Sykepleierstudent

[Bekkeblom]

Jeg er så heldig å være sykepleierstudent i praksis. Og det som slår meg er at alle pasienter hadde fortjent en sykepleierstudent: Vi har tid, vi er engasjerte og det vi mangler i erfaring har vi ofte med som skolelærdom som er fersk.

Men jeg innser at det er min side av saken

Har du vært pasient og utsatt for en sykepleierstudents oppmerksomhet? Hvordan var det, positivt eller negativt?

Innspill tas imot med takk

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde en da jeg ble operert første gangen. Hun fulgte meg hele tiden mens jeg var der. Kjempesøt dame som var helt alle tiders. Hun fikk fast jobb der etterpå og hilser alltid på når jeg er innom der

[Gjest gjesta]

Et familiemedlem var nylig innlagt på sykehus og vi var både redde, glade, engstelige og mye mer på en en gang. Det var en sykepleierstudent tilstede og hun var helt super - hun hadde virkelig tid, og var det noe vi lurte på som hun ikke kunne svare på, så sjekket hun.

[Gjest Gjest]

Samme for meg, bryr meg ikke så mye om dem når jeg er på sykehus.

Jeg forholder megkun til den som stikller diagnosen og har klart for meg hvem jeg saksøker hvis ting går galt. Kosemosing og dulledill har jeg liten tid til.

Jente 30

[Gjest Gjest]

Jeg er så heldig å være sykepleierstudent i praksis. Og det som slår meg er at alle pasienter hadde fortjent en sykepleierstudent: Vi har tid, vi er engasjerte og det vi mangler i erfaring har vi ofte med som skolelærdom som er fersk.

Men jeg innser at det er min side av saken 

Har du vært pasient og utsatt for en sykepleierstudents oppmerksomhet? Hvordan var det, positivt eller negativt?

Innspill tas imot med takk 

←

De er så ferske at de vil gjøre alt rett, er oppmerksom og har topp service. har hatt gleden av de mange ganger

desverre kan jeg ikke være like positiv om dem som har vert i faget en stund.

[Bekkeblom]

Jeg forholder megkun til den som stikller diagnosen og har klart for meg hvem jeg saksøker hvis ting går galt. Kosemosing og dulledill har jeg liten tid til.

Jente 30

←

He, he, skulle likt å se den pasienten som hadde kommet seg gjennom et sykehusopphold uten annen kontakt enn med leger

Men, point taken, jeg skal i hvert fall passe meg for å falle i fella av kosemosing og dulledill.

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker ikke noen spesiell kontakt verken med leger eller sykepleiere når jeg er på sykehus.

Snakker bare til dem når jeg må.

[Gjest Bellatrix]

Jeg har vært borti sykepleierstudenter, ja. Bare koselig det, men jeg klarte å skremme en av dem en gang. Hun skulle sette veneflon (heter det det? Sånn på hånda?) på meg. Hun prøvde flere ganger, men det bare butta hos meg. Så måtte hun be en dreven sykepleier om hjelp, og hun måtte også prøve mange ganger før hun fikk det til. Sykepleieren syntes så synd på meg som måtte stikkes så mye, men jeg syntes synd på henne som så ut til å være lettere skremt.

[Gjest BagLady]

Jeg møtte mange sykepleierstudenter når jeg var innlagt på sykehus jeg, og synes det var fint. De hadde som regel god tid til å prate og det kunne jeg trenge, jeg lå der i over 2 måneder. Dessuten kunne de gjøre ting som å hente håndduker, skifte sengetøy, lage mat jeg hadde lyst på og sjekke opp prøveresultater uten at jeg følte at jeg kom maste på de som hadde det virkelig travelt.

Jeg er heller ikke glad i kosemosing og dulledill som en gjest over her så fint kalte det, men jeg tviler nå litt på at denne gjesten har tilbrakt veldig mye tid på sykehus Blir kjedelig å holde kjeft de 23 timene og 45 minuttene i døgnet det ikke er noen lege tilstede..

[Gjest Gjest]

Det er ekstra gøy med sykepleire som har litt tid og stiller spørsmål til pasienten (slik at de virker som om de er interessert og lytter). Det slår alltid an!

[Sulosi]

Hadde en jordmorstudent under deler av mn siste fødsel og hun var veldig mottakelig for alle mine hint om både det ene og det andre. Veldig hyggelig å bli tatt på alvor.

Som barn var jeg ofte innlagt på sykehus med "diffuse symptomer" og en "mulig overbeskyttende mor" som det står å lese i jouralen. Min mor hadde en ganske bestemt oppfatning om hva jeg feilte og at dette var medfødt. Legene og de erfarne sykepleierne var lite overbevist og kjørte sitt eget løp. Først etter 5 år ut og inn, masse prøver og uhyggelige opplevelser ble rett diagnose stilt. Den som stilte diagnosen var en turnuslege, han fant feilen fordi han tok seg tid til å lytte til hele historien. Flaks for meg fordi denne medfødte feilen faktisk kunne være dødelig dersom jeg hadde gått med den i flere år....

[Bobeline]

Har aldri møtt sykepleiestudenter når jeg har vært syk. Jeg har da måttet ta til takke til med de såkalte erfarne sykepleierne. Siden jeg er asymptomatisk syk, finner jeg det svært vanskelig å møte erfarne sykepleiere. De har lært hvordan noe vanligvis er, eller hvilke generelle symptomer som følger en tilstand. Siden jeg ikke viser disse tegnene, finner jeg møtene med sykepleierne vanskelige. Erfarne sykepleiere mener jeg ikke er syk, mens legene sier jeg er det.

Men jeg har møtt sykepleiestudenter mens jeg har vært i praksis som radiograf. Og det er utrolig hva vi kan lære av hverandre. Nå er det slik at vi skal lære mange av deres arbeidsoppgaver, og da har det vært godt å ha noen fra en sykepleieskole der slik at vi lærer prosedyrene rett. Det hender jo at rutiner utføres feil på sykehusene også, og da er det best å lære ferdighetene fra noen som nettopp har tilegnet seg kunnskapen. Jeg er veldig fornøyd med sykepleiestudentene, de har tid til å besvare mine spørsmål om sårstell, vasking og andre ting jeg måtte lure på. De erfarne sykepleierne forteller meg vanligvis at jeg finner svarene på spørsmålene mine i en bok (og noen få ganger har de tatt seg friheten til å besvare spørsmål brukere har stilt meg, som de ikke har kunnskap om eller i værste fall besvarer feil). Og det er ikke morsomt for en liten radiografstudent...