besteforeldre som bare vil være med et barnebarn

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 3 år, og min manns søster har et barn på 4. Vi og min manns søster bor i samme by. Barnas besteforeldre, altså mine svigerforeldre, bor ca en time unna. 
Siden deres første barnebarn ble født for da 4 år siden har de hatt tett kontakt. De passer barnet fast 2 dager i uken og minst en helg i mnd. Det er mer enn hva jeg ønsker for vårt barn, men utfordringen er at de er overhodet ikke interessert i vårt barn.. barnet er nå 3 år, og ser besteforeldre ca 10 ganger i året, da i familieselskaper. De har kun kommet på besøk til oss for å se barnet en gang, da barnet var nyfødt. Jeg synes dette er kjempetrist. Mine foreldre er skilt, men bor begge i andre landsdeler og sees svært sjeldent, 1-2 ganger i året. Det er helt okei for meg at besteforeldre kan ønske å bruke tid på alt annet enn barnebarn, men ikke når de bruker så mye tid på et, men ikke det andre. Særlig når de uansett er i byen vi bor flere ganger ukentlig.
Jeg har forsøkt å si ifra at vi hadde satt pris på om de ønsket å bli kjent med barnet vårt, men fikk til svar at det var så mye med det andre, og de også måtte ha tid for seg selv. Hadde jeg hatt egne foreldre nærmere kunne jeg bare «latt det gå», men vil gjerne prøve.
Jeg er selv oppvokst med et svært tett bånd til min bestefar og ser hvor mye det har gitt meg, derfor skulle jeg ønske barnet fikk muligheten. Barnet har lagt merke til at flere i barnehagen blir hentet av besteforeldre.

Alle tips til hvordan jeg kan løse dette, erfaringer eller innspill tas med. Tror ikke jeg har så mye å tape her. 

 

Anonymkode: a5667...487

[AnonymBruker]

Du får ikke løst det. Vil de ikke så vil de ikke. Kanskje de ikke har så god kjemi med ditt barn. 

Anonymkode: 9bed6...8ff

[AnonymBruker]

Dette er noe din mann må ta tak i. Han må si at det oppleves sårt at de forskjellsbehandler barnebarna på den måten. Det er skikkelig dårlig gjort! Skjønner godt at du reagerer. 

Anonymkode: 1b7fd...ce6

[Veggdyret]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du får ikke løst det. Vil de ikke så vil de ikke. Kanskje de ikke har så god kjemi med ditt barn. 

Anonymkode: 9bed6...8ff

Det er en 3-åring som de aldri har tilbrakt tid med, hvor mye KJEMI trenger man egentlig med et spedbarn, en ettåring, en toåring? 

[Marita007]

Hvordan er relasjonen mellom dere voksne og besteforeldrene? Er det annerledes enn mellom dem og det andre foreldreparet? Kan dere eventuelt ta initiativ til å treffes oftere med begge barna sammen? 

[AnonymBruker]

Kanskje de har bedre forhold til din manns søster og har pleid å treffe de oftere før de fikk barn også?

hvorfor reiser dere ikke på besøk dit, inviterer de på middag eller tar initiativ til å flnne på noe sammen alle med barnet? Så kanskje det blir naturlig å passe barner deres også? 
 

om dere allerede gjør dette er det lite å gjøre, om interessen ikke er der. Dere har prøvd å ta det opp, men de har nok med seg selv og søsterens familie. Søsteren min har lik situasjon med svigerfamilien.
 

da hadde jeg vurdert å flytte nærmere din familie, om dere ønsker å ha familie rundt dere som stiller opp og som barnet kan vokse opp med. Om familien din hadde stilt opp da 

Anonymkode: 70494...6ad

[Queen19]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du får ikke løst det. Vil de ikke så vil de ikke. Kanskje de ikke har så god kjemi med ditt barn. 

Anonymkode: 9bed6...8ff

Kjemi med en 3-åring? 

[AnonymBruker]

Har de forskjellsbehandlet mannen din og søsteren hans også? 

Anonymkode: bf08b...2e8

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre mener at det er mer naturlig at mormor involverer seg i barnebarna enn farmor. At min mor bor langt unna har ikke noe å si. Det er nemlig det som er naturlig, og sånn ting fungerer.

Du får ikke endret dem.

Anonymkode: 2f00c...b31

[AnonymBruker]

Tror ikke du får gjort noe med det. Hvordan er disse to barna? Er de forskjellig oppdratt? Er ditt barn mer utfordrende og vill av seg? Kan det ha noe med det å gjøre?

Anonymkode: 7f0ce...c40

[Hareena]

Kanskje du har en svigerinne som utnytter sin mor som barnevakt og der denne ikke klarer å sette ned foten. Det fører til at bestemor har mer enn nok med å passe dette barnebarnet og ikke makter ett til?

[AnonymBruker]

Jeg tipper det har lite med barna å gjøre, og mer med relasjonen til deres egne barn - dvs. din mann og hans søster. Dersom din svigerinne er tettere på foreldrene, så har de etablert en nær kontakt ganske tidlig. Kanskje er hun også mer ivrig på dette, og "fasiliteter" for å gjøre barnepasset lettere? Når den gode relasjonen først er etablert, så er det også lettere å være barnevakt, fordi barnet er trygt på dem. 

Kan relatere til min mor, som innrømmet for meg at hun er tettere på min søsters første barn (la oss kalle henne Anne) enn hun er på nummer to (Kari). Det har litt med tilfeldigheter å gjøre, men da Anne ble født var vår mor veldig mye hjemme hos min søster, både som barnepass og holdt min søster med selskap. Kari derimot, ble født under covid, og da var hennes mann også hjemme hele tiden. Siden vår mor ikke vil "trenge seg på" var hun rett og slett mye mindre der hjemme, og fikk ikke den tidlige starten med Kari. Som resultat er Kari ikke så opptatt av å være hos mormor som Anne er, hun vil ikke sove der, vil oftere hjem. Anne har det som plommen i egget hos sine besteforeldre, oppfører seg eksemplarisk når hun er der, og vil ikke hjem.

Bare som en illustrasjon - omstendighetene gjorde det litt slik, selv om mamma er like glad i alle barnebarna. 

Tror du får snakke med din mann, han må nesten ta denne praten med sine foreldre. Og så må han antakeligvis være litt mer "på" for å tilrettelegge for et godt forhold.

Anonymkode: 79fb5...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Mine svigerforeldre mener at det er mer naturlig at mormor involverer seg i barnebarna enn farmor. At min mor bor langt unna har ikke noe å si. Det er nemlig det som er naturlig, og sånn ting fungerer.

Du får ikke endret dem.

Anonymkode: 2f00c...b31

Men hva godt påfører det barnet deres om dem gjør det av plikt en av egen fri vilje. Jeg ville beskyttet barnet mitt mot sånne mennersker om jeg var deg. Dra til dine foreldre på viktige ting, og ta avstand til noen som bevvist velger og gjøre såpass forskjell. Barnet deres blir eldre og vill skjønne mere og mere, da er det deres oppgave og beskytte barnet dere mot sånt. Man skal ikke måtte godta alt. Jeg lurer på om søsteren har vært mere favorisert en mannen din i oppveksten også. Hva sier mannen din til dette. Vær ærlig om dem spør hvorfor dere ikke kommer til jul feks. 

Anonymkode: 65f2f...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tror ikke du får gjort noe med det. Hvordan er disse to barna? Er de forskjellig oppdratt? Er ditt barn mer utfordrende og vill av seg? Kan det ha noe med det å gjøre?

Anonymkode: 7f0ce...c40

Dem besøkte jo knapt barnet som baby og spebarn også , og uansett er vel barn ulike, om dem ikke har sett barnet knapt tviler jeg det er barnet sin personlighet som er problemet her. Blir som søsken det, jeg har jo barn her hjemme som er milde og mere enklere og så har keg den mere stae og som tester grenser, men jeg aviser jo ingen eller velger og bruke mer eller mindre tid på dem for det. Fordi dem er barna mine, jeg er stolte av dem. Ser demmes forkjellige egenskaper. Jeg er veldig oppptatt  av og si pg vise at jeg er det også. Det er ikke 3 åringens feil at dem har vært såpass mye fraværende fra dag 1

Anonymkode: 65f2f...a15

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du får ikke løst det. Vil de ikke så vil de ikke. Kanskje de ikke har så god kjemi med ditt barn. 

Anonymkode: 9bed6...8ff

Hvordan er det egentlig mulig for voksne folk å ha dårlig kjemi med en treåring?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har et barn på 3 år, og min manns søster har et barn på 4. Vi og min manns søster bor i samme by. Barnas besteforeldre, altså mine svigerforeldre, bor ca en time unna. 
Siden deres første barnebarn ble født for da 4 år siden har de hatt tett kontakt. De passer barnet fast 2 dager i uken og minst en helg i mnd. Det er mer enn hva jeg ønsker for vårt barn, men utfordringen er at de er overhodet ikke interessert i vårt barn.. barnet er nå 3 år, og ser besteforeldre ca 10 ganger i året, da i familieselskaper. De har kun kommet på besøk til oss for å se barnet en gang, da barnet var nyfødt. Jeg synes dette er kjempetrist. Mine foreldre er skilt, men bor begge i andre landsdeler og sees svært sjeldent, 1-2 ganger i året. Det er helt okei for meg at besteforeldre kan ønske å bruke tid på alt annet enn barnebarn, men ikke når de bruker så mye tid på et, men ikke det andre. Særlig når de uansett er i byen vi bor flere ganger ukentlig.
Jeg har forsøkt å si ifra at vi hadde satt pris på om de ønsket å bli kjent med barnet vårt, men fikk til svar at det var så mye med det andre, og de også måtte ha tid for seg selv. Hadde jeg hatt egne foreldre nærmere kunne jeg bare «latt det gå», men vil gjerne prøve.
Jeg er selv oppvokst med et svært tett bånd til min bestefar og ser hvor mye det har gitt meg, derfor skulle jeg ønske barnet fikk muligheten. Barnet har lagt merke til at flere i barnehagen blir hentet av besteforeldre.

Alle tips til hvordan jeg kan løse dette, erfaringer eller innspill tas med. Tror ikke jeg har så mye å tape her. 

 

Anonymkode: a5667...487

Kjenner følelsen. Svigermor holdt på sånn i mange år. Alle bor vi i gangavstand, og hun var og passet bare svigersøster sine barn hele tiden. Våre betydde liksom ikke noe. Svigersøster har besteforeldre på mannen sin side og som stiller opp. Vi har ingen på min side. Så ja det er sårt. Ikke pga barnepass,men pga urettferdigheten. At barna så og hørte at de andre var med de hele tiden men ikke de. 

 

Kan din mann snakke litt med de? Si dere har ikke noen på din side. Og at barna har veldig lyst å bli kjent med de? Noen bryr seg og andre ikke.

Desverre!

Anonymkode: 48491...43a

[AnonymBruker]

Kan det være at de hjelper hun andre med barnet oftere fordi hun trenger hjelp? At de kanskje ikke vil gjøre det så ofte, men "må" fordi hun ikke klarer alt selv?

Anonymkode: ace0a...af8

[AnonymBruker]

Sånn er det her og. Her går det nok litt pga mor og datter forholdet. Hun er eldste og eneste jente av 5stk, mens mannen min er nr 3 av 5 søsken totalt. Han er dritten i midten. Han har ikke hatt behov for hjelp (tenker de). Vi har selv valgt å få mange barn, og vi klarer oss så greit er argumentasjonen deres på hvorfor de hjelper stakkars eldstedatteren. Å bli kjent med barnebarna gidder de ikke. De minste har ikke fått barn enda, og jeg er spent på hvordan det blir når de får barn. 

Anonymkode: c9013...980

[AnonymBruker]

Årsaken til dette er jo selvfølgelig din manns forhold til sine foreldre, og søsterens forhold til dem. Han kan fikse det, han må ta det opp, han må reparere (hvis han vil). 

Anonymkode: 50c38...135

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Alle tips til hvordan jeg kan løse dette, erfaringer eller innspill tas med. Tror ikke jeg har så mye å tape her. 

 

Har ingen gode tips.

Her ble førstefødte til svoger dullet med og tatt med på ferietur av bestemor og (ste) bestefar (har ikke egne barn) hvor de to neste barnebarna deres som var våre de var omtrent uinteressant med få unntak som var nærmest slump, fjerde barnebarnet kom og da var det jente og plutselig tid til å hente i barnehagen, overnatting, kjøre på fritidsaktiviteter og ferier  pluss overnatting.

 

Tror ikke det er mye å gjøre om man har så lite mellom øra at man har "favoritt" barnebarn.

Anonymkode: 7d11e...4df