Stebarn og atter stebarn

[AnonymBruker]

Hvor mye kan man forvente at steforeldre som bor på motsatt ende av landet involverer seg i stebarnas liv? Treffes i ferier og enkelte helger en sjelden gang. 
Er det for eksempel ok å ikke stille i konfirmasjon pga avstand?

Anonymkode: 032fb...55d

[AnonymBruker]

Det spørs vel og hvor nær de står stebarna. Det er ikke sikkert at stebarn (og mor) ønsker stemor i konfirmasjonen heller, det kommer vel litt an på forholdet man har.

Har steforeldrene vært i barnas liv siden de var små så forventer jeg mer enn om de kom inn i fjor.

Anonymkode: 93a27...8ec

[AnonymBruker]

Forventer ikke noe av min egen stefar som giftet seg med mamma etter at jeg flyttet ut. Men superhyggelig når han involverer seg! Min mann er stefar til mitt barn og der forventer jeg at han stiller opp på ting sammen med meg for det meste. 
hvis det er snakk om voksne barn ville jeg ikke forventet eller krevd noe særlig. Men om biologisk mor skal reise er det vel vanlig at mannen (stefar) blir med?

Anonymkode: 025d1...631

[MariaIsabel]

I mine øyne ville det overhode ikke vært greit nei.

[AnonymBruker]

Morsomt forutinntatt at dette automatisk er snakk om stemor. I dette tilfellet er det ikke det. Forholdet til barna er greit, men ikke-eksisterende til den andre forelderen pga få naturlige møtepunkter fordi avstanden er for stor.

Anonymkode: 032fb...55d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at steforelderen er voksen, barnet er et barn. Hvis man tror at det er en ørliten sjanse for at barnet kanskje har et håp om at steforelderen bryr seg og at det er bittelitt viktig for barnet å føle seg verdsatt av steforelderen, så reiser man fra Karasjok til Lindesnes i konfirmasjon (eller Oslo til Bergen for den slags skyld, men Norge er ikke så bredt som det er langt..).

For selv om avstanden er stor nå, så kan det forandre seg når barnet blir voksen. Kanskje flytter det nærmere når det skal studere, eller kanskje endrer deres livssituasjon seg og man flytter nærmere barnet. Og da tenker jeg det er greit å ha en god relasjon, hvor man har vist at man bryr seg ved å stille opp på store merkedager. 

Men for all del, er det et barn som det ikke er noen særlig relasjon til, hvor barnet er helt likegyldig til om man stiller opp eller ikke, så kan man droppe det. 

Anonymkode: 986a9...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvor mye kan man forvente at steforeldre som bor på motsatt ende av landet involverer seg i stebarnas liv? Treffes i ferier og enkelte helger en sjelden gang. 
Er det for eksempel ok å ikke stille i konfirmasjon pga avstand?

Anonymkode: 032fb...55d

Hadde ikke forventet noe.

Men, det kommer litt an på kontakten generelt, hvor lenge de har vært i stebarnas liv osv. 

Anonymkode: 97693...ac9

[liv]

Jeg hadde forventet at de stilte opp på livets større begivenheter 

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke på andre siden av landet som mitt stebarn, men rundt to timer. Ville ikke falt meg inn å ikke delta i ting som konfirmasjon, hun er jo barnet mitt - selv om hun ikke biologisk sett er min. Vi har to felles også, og selv om en konfirmasjon hadde krasjet med eventuelle fritidsaktiviteter (våre er fortsatt i barnehagen, men planen er at de skal begynne med f.eks turn/dans etterhvert), så ville vi fortsatt prioritert konfirmasjonen til eldste. Hun er ni, så er jo noen år til fortsatt. 
Veldig rart å ikke stille opp på slike ting. 

Anonymkode: 33e4d...f13

[ms. Perfect]

Et stebarn er et barn i nærmeste familie, og i utgangspunktet en selvskreven gjest i slike tilfeller. Men om den ene forelderen og steforelderen bor så langt borte, er det heller ikke urimelig å anta at det er lite samvær, og derfor ikke så tett kontakt. Om steforelder ikke ønsker å være der så ønsker neppe barnet å ha dem der heller.

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (10 timer siden):

I mine øyne ville det overhode ikke vært greit nei.

Velger man mannen/kvinnen med bagasje velger man også barna. Ønsker man en ok relasjon både nå og i lang tid fremover, trenger ikke være bestevenner. Men det sier veldig mye om man ikke tar seg bryet med og komme. Handlinger taler mere en ord. Ja det finnes turbulente og vanskelige forhold, men da får man jo enten prøve det beste selv eller velge og gå. Barna har ikke valgt partner til sin pappa eller mamma. Det og være steforeldre er ikke for alle, og det er helt greit. 

Anonymkode: 91c71...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg bor ikke på andre siden av landet som mitt stebarn, men rundt to timer. Ville ikke falt meg inn å ikke delta i ting som konfirmasjon, hun er jo barnet mitt - selv om hun ikke biologisk sett er min. Vi har to felles også, og selv om en konfirmasjon hadde krasjet med eventuelle fritidsaktiviteter (våre er fortsatt i barnehagen, men planen er at de skal begynne med f.eks turn/dans etterhvert), så ville vi fortsatt prioritert konfirmasjonen til eldste. Hun er ni, så er jo noen år til fortsatt. 
Veldig rart å ikke stille opp på slike ting. 

Anonymkode: 33e4d...f13

Tja.. Når man møtes noen få ganger i året tror jeg dessverre ikke på det om noen påstår at det føles som sitt eget barn. Selvfølgelig har man ikke mulighet til å få en så sterk relasjon til noen man ikke kjenner skikkelig. Det er likevel fullt mulig å ha en helt grei relasjon, uten å ha noe imot hverandre. 
 

Man kjenner heller ikke den andre siden av familien, og tenker man kanskje ikke har en naturlig plass i en konfirmasjon som perifer steforelder?

Anonymkode: 032fb...55d

[AnonymBruker]

Deltok ikke i mine stesønners konfirmasjoner, 3 km unna. Var ikke bedt heller, men de fikk selvsagt gave fra meg. Gifter de seg regner jeg med de vil ha meg der, men under konfirmasjonen var det deres mor bestemte. Det er ikke mange som har noe de skulle sagt til den dama 🙂

Anonymkode: 83e48...b9b

[AnonymBruker]

Spørs litt hvor lenge og hvor mye man har vært involvert. 

Jeg møtte mine stebarn da de var 11 og 13, for fire år siden. De bor i et annet nordisk land og vi ser de kun i skoleferiene. Når de først er her er det mange i utvidet familie som vil hilse på, og det blir gjerne et par større selskaper for å samle slekta, samt turer på hytta og utflukter med far.

For å være helt ærlig så har jeg ikke blitt så godt kjent med de. Vi har en grei tone, kommer overens og har til og med noen felles interesser, som at vi liker samme type film og serie. Men med tett program hver gang de er her så blir det jo begrenset med fokustid på oss som relasjon, og jeg føler også at de skal få litt pappatid uten at jeg er der hele tiden. De har tross alt vokst opp med at de får ha pappa mye for seg selv når de er her.

Jeg har ikke reist i noen av konfirmasjonene. Har kun møtt mor en gang og ingen i mors familie og har ikke følt på at det har vært viktig for barna at jeg har møtt opp. Far har spleiset på gave og selskap med mor og så har jeg sendt en egen gave fra meg. 

Anonymkode: c1eed...95f

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Velger man mannen/kvinnen med bagasje velger man også barna. Ønsker man en ok relasjon både nå og i lang tid fremover, trenger ikke være bestevenner. Men det sier veldig mye om man ikke tar seg bryet med og komme. Handlinger taler mere en ord. Ja det finnes turbulente og vanskelige forhold, men da får man jo enten prøve det beste selv eller velge og gå. Barna har ikke valgt partner til sin pappa eller mamma. Det og være steforeldre er ikke for alle, og det er helt greit. 

Anonymkode: 91c71...da2

Helt enig. Ønsker man ikke å være steforelder, så må man velge en partner som ikke har barn.

[AnonymBruker]

Så fint det er å se at det kommer respons fra noen som faktisk ikke har vært i stebarnets konfirmasjon - og at det gikk helt fint. Det gjør at jeg tenker at dette går fint ☺️
 

Synes det bli ramaskrik så fort man nevner ordet «ste-» eller «bonus-» - hvordan man må omfavne hele slekta fordi man har faktisk valgt en hel pakke når man velger en partner med barn. Man må elske barna som sine egne og for guds skyld ikke synes noe rundt det er vanskelig. Stemor/far skal brukes som ei dørmatte, hvor det er livsviktig at de slipper alt de har i hendene for å stille opp for barna. Men samtidig har de ingenting de skulle ha sagt rundt oppdragelse og andre store spørsmål. Det blir så alt for svart/hvitt.

 

Jeg mener at man selvfølgelig skal oppføre seg fint mot alle, men at det går helt fint om man velger et litt mer nøytralt og distansert forhold til det hele uten at verden går under av den grunn - eller at barna ender opp som emosjonelle vrak. Det er vel fullt mulig å ha et fint forhold selv om man ikke er veldig nær?
 

Konfirmasjonen er en viktig dag for barnet og foreldrene. Steforeldre (som ikke oppfører seg som en ekstra mor/far) kommer som femte hjul på vogna. At man ikke stiller på denne dagen betyr vel overhodet ikke at man gir faen i hele barnet sitt liv eller at man ikke kan ha en bra relasjon alle de andre dagene i livet..? Det er bare en dag. 

Anonymkode: 032fb...55d