Redd for at han liker henne bedre enn meg, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Først vil jeg begynne med å si at vi er et godt forhold, det er stabilt og vi er gode på å ta vare på hverandre. 
 

Han har flere venninner og er aldri noe som har plaget meg gjennom årene vi har vært sammen, men så er det hun ene venninna jeg ikke vet helt hvor jeg skal plassere.

Jeg syntes det kjennes ukomfortabelt ut når hun enten er med eller tilstede, hun har tidligere tatt veldig mye plass rundt kjæresten min. Etter hun fikk seg kjæreste har det ikke vært like ille, nå holder hun mer avstand. Men relasjonen er allerede litt plassert etter noen vonde opplevelser rundt det. 
 

Følelsen av usikkerhet ligger der enda, det er en atferdsendring hos han når hun er tilstede i forhold til andre venner/venninner. Vi har snakket om det og han ser det ikke, og har vansker med å forstå usikkerheten det skaper i meg. Også andre har kommentert denne adferdsendringen, så det er ikke bare noe som ligger i hodet på meg - tro meg, den tanken har streifet. 
 

Jeg vet også at han ikke har vært interessert i å ha noe mer enn vennskap med henne, men fortsatt føler jeg han liker henne bedre enn meg. Han virker til å ha det så mye morsommere med henne enn med meg, jeg føler han vil heller finne på ting med henne enn med meg. 
 

Uaktuelt å gi noe nekt, for verken ene eller andre. Jeg er vel egentlig mest interessert i tips på hvordan jeg kan løse i  følelsene mine rundt dette, hva kan jeg gjøre for å bli mer sikker og trygg i meg selv? Hva kan jeg gjøre for at han skal syntes å være med meg blir mer attraktivt? 

Anonymkode: c6005...236

[imagineme]

Han er sammen med deg. Ikke venninna si. Vær deg selv og vær den personen han falt for 🙂

 

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre, er å ha fokus på å utvikle deg for deg selv og å leve et liv utenom forholdet. Ikke vær superlett tilgjengelig for han til enhver tid, ha egne planer og planer med venninner osv.

Mange menn, om enn ubevisst, føler seg mer interessert av dem de ikke kan få... Og hvis du merker en endring i hans adferd rundt henne, kan det hende det er det som er greia. Men husk at det betyr ikke at han vil ha henne mer enn deg, eller at han liker henne på den måten i det hele tatt. Rett og slett kanskje bare at det er mer spennende med det som ikke er i lomma hans, hvis du skjønner. Det kan være lett å ta kjæresten sin for gitt, særlig når hvis man står på pinne for dem.

Anonymkode: 1cf5e...673

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva kan jeg gjøre for at han skal syntes å være med meg blir mer attraktivt? 

Det går ikke an å leve sånn. Du kan ikke være i en situasjon hvor du må spørre folk om hva du skal gjøre for at han skal synes det er mer attraktivt å være med deg. Dette høres ut som et mareritt og du er ikke mye snill med deg selv.

Hvor gamle er dere?

[MacadamiaNut]

Jeg ville ha funnet en mann som oppfører seg sånn mot MEG, istedet for å oppføre seg sånn mot venninna si, for å være ærlig…

Hadde aldri godtatt å ikke være på 1. plass på noen som helst måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det beste du kan gjøre, er å ha fokus på å utvikle deg for deg selv og å leve et liv utenom forholdet. Ikke vær superlett tilgjengelig for han til enhver tid, ha egne planer og planer med venninner osv.

Mange menn, om enn ubevisst, føler seg mer interessert av dem de ikke kan få... Og hvis du merker en endring i hans adferd rundt henne, kan det hende det er det som er greia. Men husk at det betyr ikke at han vil ha henne mer enn deg, eller at han liker henne på den måten i det hele tatt. Rett og slett kanskje bare at det er mer spennende med det som ikke er i lomma hans, hvis du skjønner. Det kan være lett å ta kjæresten sin for gitt, særlig når hvis man står på pinne for dem.

Anonymkode: 1cf5e...673

Skal sies at jeg er ikke veldig redd for at han skulle forlatt meg for henne noen gang, det er bare den generelle følelsen av at han liker bedre å finne på ting med henne enn med meg. At hun liksom er artigere og energimessig er en veldig godt match med han. Altså forholdsmessig er hun ikke en trussel, men personlighetsmessig - hvis man kan si det på den måten? Jeg er ikke supermorsom og er jevnlig plaget med energimangel pga sykdom😅 
 

Det kan nok også være at siden vi bor sammen, at han er litt «vandt» og tar det litt forgjeves. Men vi lever hvert vårres liv og bruker generelt ikke mye tid sammen. Også er det jo ikke ukjent at det man ikke får kan virke mer interessant, så du sier jo noe der, hvis man tenker på den biologiske mannen. 
 

Vet i alle fall at det gjør godt å snakke om det, selvom det er til ukjente på KG. Sjeldent det skjer, men av og til trengs det et nøytralt blikk på det uten å kjenne personene. 
 

Takk for et godt svar🫶🏼

Anonymkode: c6005...236

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (8 timer siden):

Det går ikke an å leve sånn. Du kan ikke være i en situasjon hvor du må spørre folk om hva du skal gjøre for at han skal synes det er mer attraktivt å være med deg. Dette høres ut som et mareritt og du er ikke mye snill med deg selv.

Hvor gamle er dere?

Hovedpoenget med å spørre her på KG var å spørre noen utenfor, som verken kjenner meg eller kjæresten. 
 

Spørsmålet om hvordan jeg kan bli mer attraktiv for han, ble nok lagt fram på feil måte. Føler jeg meg usikker i akkurat den enkelte situasjon rundt venninnen hans? Ja. Mistrives jeg? Har jeg det vondt? Har jeg det grusomt? Nei, så langt i fra. 
 

Når man har levd sammen i noen år, så går man fort inn i rutiner og tar nok hverandre litt for gitt. Slik som hun over beskrev. 
 

Vi er begge snart 30.
 

-TS

Anonymkode: c6005...236

[AnonymBruker]

MacadamiaNut skrev (8 timer siden):

Jeg ville ha funnet en mann som oppfører seg sånn mot MEG, istedet for å oppføre seg sånn mot venninna si, for å være ærlig…

Hadde aldri godtatt å ikke være på 1. plass på noen som helst måte.

Så på grunn av den ene venninnen av hans andre 20 venninner, så skulle jeg bare sagt snakkes og flyttet ut? 
Ikke rart det går dårlig med forhold og giftemål når man bare skal gi opp, bare på grunn av en bagatell. Jeg anser det som en bagatell, fordi det stort sett ikke er noe som påvirker vår hverdag eller er noe som oppstår ofte.
 

Forhold er en fulltidsjobb, er man ikke villig til å jobbe for det så vil det heller ikke vare. Betyr ikke at ting trenger å være verken vanskelig eller enkelt. 
 

Vi har jo pratet om dette, i hans hode er jeg fortsatt første prioritet - også i hennes nærvær. Og såklart, når han selv ikke merker endringen i oppførselen sin og føler selv han prioriterer meg, så er det jo klart at han har vansker for å forstå hvordan jeg ikke føler meg prioritert. 
 

Vi er jo oppegående voksne som kan kommunisere, men det betyr ikke at det er selvskrevet med full forståelse. 
 

Han har gjort enkelte endringer, som forøvrig er mer enn jeg kan be om, samt at han også er bevisst på følelsene mine. Hjelper jo også at hun har tatt noe avstand.
 

Jeg er i hvertfall heller interessert i å rydde opp i eget hode, utvikle meg til å være den beste jeg kan være for både meg selv og han jeg bor med. Når vi 99% av tiden har det bra sammen. Ville jo vært dumt å bryte opp i noe fint, på grunn av denne ene tingen syns nå jeg. 

Jeg hadde syntes det var fint om jeg heller kunne ha delt gleden han føler av å være rundt henne, isteden for å føle meg usikker. 

-TS

Anonymkode: c6005...236