Ensomt familieliv med svært introvert samboer

[AnonymBruker]

I samboerforholdet er jeg den sosiale, mens mannen er mer tilfreds med å være hjemme og bare være oss. Etter at vi fikk barn har jeg merket godt denne forskjellen mellom oss. 

Var jo ikke noe problem om jeg dro på sosiale treff og gjorde litt min egen greie før, mens nå med barn inne i bildet er det jo mer naturlig at vi gjør ting sammen oss tre. Syns det er trist å dra på familietur uten å bli kjent med andre småbarnsfamilier. Samboer ønsker jo ikke å småprate med andre foreldre og det der. 

Føler meg veldig låst til å være med han og barnet hele tiden. Alternativt kan jeg dra på tur med barnet alene og la han være igjen hjemme, men litt trist det også. 

Noen andre som har løst sånt på en god måte?

Anonymkode: a2564...71c

[AnonymBruker]

Min far sa til meg og mannen min i bryllustalen vår: "husk alltid at i et godt forhold er dere alltid tre, du, jeg og vi." Det er et utrolig viktig råd som har vært utrolig nyttig for vårt snart 20 år lange forhold. Vi gjør ting sammen, men har også våre egne interesser, hobbyer og venner som vi driver med hver for oss. ❤️

Ta en prat med mannen din om ulike behov, og begynn å gjøre ting hver for dere i tillegg til fellesaktiviteter. 

Anonymkode: fece2...f93

[AnonymBruker]

Dere må jo klare å snakke om dette, finne på løsninger. Alt må jo ikke skje sammen....du  må ikke låse deg til han.

Jeg og min mann gjør veldig mye hver for oss, med og uten barn. Mitt poeng er at man må gjøre noe med dette, om ting blir for vanskelig så bør forholdet revurderes. Den ene kan ikke holde den andre fanget.

Anonymkode: 3497e...56d

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon og angrer litt på at jeg ikke tok mer initiativ til at jeg og barna dro alene med andre. Jeg tror det hadde vært hyggelig for barna. Akkurat den delen av oppveksten til barna tenker jeg at jeg feilet litt på, et sosialt nettverk er en del av min jobb som forelder å skape. Jeg tok for mye hensyn til mannen.

Anonymkode: 370e9...5b2

[AnonymBruker]

Tenker det blir mi framtid med barn. Merkelig nok ser jeg ikke negativt på det. Jeg er sosial og ser for meg turer med barn og venninner, mine søstre etc.. så får han enten være med som litt vedheng eller at han tar med ungene aleine på tur. Det er jo bare sånn han er. 

Anonymkode: 9e93a...0d7

[AnonymBruker]

Du drar på turer uten mannen så enkelt 😊

Jeg er like mye på tur med barna alene som jeg er med mannen. Det er fordi vi fint kan være på stranda i 8 timer, mens mannen klarer seg med 1 time. Han misliker parker med mye stress og mas. Null problem. Det fikser jeg. 

Skal det forholdet deres overleve må du innse at dere må gjøre ting uten hverandre av og til. Sånn er det bare. Barn har også godt av å tilbringe tid med den ene foreldren også 😊

Anonymkode: cd7df...6ec

[AnonymBruker]

Her er jeg mer som mannen din (høres det ut som). Her er mannen mer ekstrovert enn meg, og vi kjenner litt på det etter at vi har fått vårt felles barn.

Jeg anser ikke meg selv som asosial, men jeg har ikke veldig stort behov for å legge planer med andre på fritiden. Barnet vårt er lite (1 år), og jeg har nylig begynt i jobb igjen, og er derfor mye sliten når jeg først er hjemme. Jeg jobber i åpent landskap og har heldigvis gode venner på jobb, men er ganske "mett" når jeg er tilbake. Jeg gjør også mest hjemme og tar barnet oftest. Når jeg har en time til overs med energi vil jeg gjerne få trent eller dratt til frisøren mens han passer baby.

Jeg er også ganske nære min familie og vi treffer mine søsken (med små barn) og foreldre rimelig ofte. Da får jeg også dekket en del av det sosiale. 

Mannen kan noen ganger komme i et humør der han plutselig kjenner veldig på at vi ikke er sosiale nok. Jeg mistenker at det blir "trigget" av noe, enten at han har hatt hjemmekontor hele dagen og får akutt brakkesyke, eller at han har snakket med noen/sett noe på sosiale medier som foregår og er sur for at han ikke er med på det. Det ender noen ganger med konflikt, spesielt hvis han tar det opp en dag jeg er sliten, eller som sist, på Valentine's. Da hadde jeg laget en kjempegod middag og kjøpt en flaske rødvin, og han utbasunerer at vi "sitter bare her vi to". Da følte jeg meg veldig lite verdsatt. Han var oppsatt på at vi skulle vært på høyfjellet i vinterferien, og på afterski rundt andre familier, fremfor en tur sydover bare oss tre, som planlagt. Konflikten bunner også i at jeg ikke er SÅ glad i å gå på ski, eller stå på ski som jeg ikke har vokst opp med, og dette har han gjort til et stort problem. 

Vi har middager med andre par og har det hyggelig når vi har det. Sist var vi i middag i januar og neste er i april. Det er ofte hans initiativ. I tillegg har jeg et par sosiale events med jobb denne måneden, og ett privat med en venninne. Han har det samme. Dette er ikke nok for ham og han mener alle andre er mye mer sosiale enn oss. Mitt inntrykk er ikke det - jeg tror mange har nok med jobb og sin familie. 

Mitt råd - snakk om det, i en ikke-anklagende tone, og finn et kompromiss. Han kan strekke seg litt for din skyld (det kan være bra for ham også), og du kan fylle resten av ditt behov på egenhand. Men utgangspunktet er forhåpentligvis at dere også har det veldig bra sammen, og det er fint å understreke for ham.

Anonymkode: 89b7e...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 ..Dette er ikke nok for ham og han mener alle andre er mye mer sosiale enn oss. Mitt inntrykk er ikke det - jeg tror mange har nok med jobb og sin familie. 

Anonymkode: 89b7e...104

Ja, men mange ønsker mer. Så oppfordre ham til å få sosiale ting til å skje for seg, selv om du ikke blir med. 

Anonymkode: 9e93a...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, men mange ønsker mer. Så oppfordre ham til å få sosiale ting til å skje for seg, selv om du ikke blir med. 

Anonymkode: 9e93a...0d7

Han klarer å styre sitt eget liv, ikke fortell han noe som helst.

Anonymkode: 3497e...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han klarer å styre sitt eget liv, ikke fortell han noe som helst.

Anonymkode: 3497e...56d

Når et par har mindreårige barn sammen, må minst en forelder må være tilgjengelig for dem. De må altså samkjøre styringen av sine liv. 

Anonymkode: 9e93a...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når et par har mindreårige barn sammen, må minst en forelder må være tilgjengelig for dem. De må altså samkjøre styringen av sine liv. 

Anonymkode: 9e93a...0d7

Mor er jo den nærmeste, så naturlig at det blir mor. 

Anonymkode: 3497e...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mor er jo den nærmeste, så naturlig at det blir mor. 

Anonymkode: 3497e...56d

Ja, er forsåvidt naturlig at den minst sosiale av de to blir hjemme oftere. Vanskelig å gjøre det motsatt, si.

Anonymkode: 9e93a...0d7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at da kan du ta med barna på tur, også kan han gjøre husarbeid og lage middag til dere kommer hjem. Kanskje hvis han går inn for å lage god mat, så får han litt mestringsfølelse og kanskje føler han har noe å bidra med sosial? Det å være flink til å lage mat kan jo også være en icebreaker… 

Anonymkode: bfb1e...778