Mulig at han er forelsket selv om vi har lite kontakt?

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg bor ikke sammen. Jeg skulle ønske vi gjorde det, men det har ikke skjedd. Forholdet er i sitt fjerde år. Vi bor en halvtimes kjøring fra hverandre.

I en vanlig uke møtes vi et par ganger som regel. Det kan være at han kommer til meg etter jobb en kveld og overnatter, drar neste morgen på jobb. Vi møtes som regel i helgene, da at jeg for eksempel overnatter fra lørdag til søndag, iblant fredag til søndag. Noen ganger er han hos meg en overnatting i løpet av helga.

Greia er at jeg synes vi tilbringer ganske lite tid sammen. Kommunikasjonen vår består ellers av å sende noen sms-er og telefonsamtaler de dagene vi ikke er sammen. For meg er det viktig, men det hender han "glemmer," dvs. han sier han har vært opptatt, tenkte å ringe eller sende melding, men sovnet tidligere enn han trodde, slike ting.

Når han overnatter hos meg en helg, kommer han som regel sent på kvelden. Og neste dag ønsker han å dra hjem tidlig, fordi han har masse å rydde og ordne hjemme hos seg selv. Jeg vil ikke stå i veien for det han ønsker, men med ujevne mellomrom har vi krangler fordi jeg føler meg så lite prioritert. Da kan han si at han har det utmerket alene, han trenger ikke noen som "maser og kjefter" som kan kaller det.

Har innsett at han trenger mye egentid, men det matcher dårlig med mitt behov for tid sammen. Jeg leser jo her om par som møtes, og som deretter vil tilbringe så mye tid som mulig sammen. Jeg føler jeg vil tilbringe så mye tid som mulig sammen med han, men det hjelper jo ikke når han vil møtes så lite.

Han kom på besøk på Valentines, som var hyggelig. Vi hadde ikke avtalt tidspunkt på forhånd, men han sa at han skulle komme og han var den som først tok opp emnet som gjorde meg glad. Men, han kom ikke før rundt 21.30 på kvelden. Dumme meg hadde jo sett for meg romantisk middag og en fin kveld sammen. Han hadde vært hjemme hos seg selv etter jobb, spist middag og så kom han til meg.....Han tok med blomster, ble glad for det. Likevel, ble lite tid sammen før det var leggetid og så opp på jobb begge to neste dag. Vi har avtalt at jeg skal komme til han på lørdag, men fikk ikke kontakt med han i går da jeg ønsket å avtale tidspunkt og generelt snakke med han fordi jeg savner han.

Er bare så frustrert mye av tiden, og jeg føler ikke vi har et ordentlig forhold. Trodde det ville være annerledes når man fant den store kjærligheten, at begge ønsket å være sammen så mye som mulig. Han sier at han fokuserer på aktiviteter mer enn mengde tid sammen. Jaja, men man må jo nødvendigvis tilbringe en del tid sammen for å kunne gjøre aktiviteter sammen også.

Når vi har kranglet om dette og jeg er lei meg, sier han at han vil jo ikke tilbringe tid sammen med noen som er trist og sint. Men jeg blir jo trist og sint FORDI vi tilbringer så lite tid sammen. Han sier jeg må fokusere på å gjør meg selv interessant og attraktiv, istedet for å være trisg og sint. Dette blir en slags catch 22 for meg, og det gjør vondt.

 

Anonymkode: a723a...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

...Han sier at han fokuserer på aktiviteter mer enn mengde tid sammen. Jaja, men man må jo nødvendigvis tilbringe en del tid sammen for å kunne gjøre aktiviteter sammen også.

Når vi har kranglet om dette og jeg er lei meg, sier han at han vil jo ikke tilbringe tid sammen med noen som er trist og sint. Men jeg blir jo trist og sint FORDI vi tilbringer så lite tid sammen. Han sier jeg må fokusere på å gjør meg selv interessant og attraktiv, istedet for å være trisg og sint. Dette blir en slags catch 22 for meg, og det gjør vondt.

Anonymkode: a723a...461

Hvis du ikke klarer det, er nok ikke forholdet noe for deg. Jeg er i liknende situasjon, men har funnet frihet i det å få kunne gjøre mye interessant på egenhånd og bestemme det meste selv. Ja, jeg savner mer tid med ham men jeg fokuserer på MITT liv og er ikke alltid tilgjengelig når det passer ham best, heller. Da er jeg kanskje på ekstrajobb, trening, tur, hobbyer eller har avtaler med venner. I går var jeg feks på en festmarkering på det frivillige arbeidet jeg driver med, mens han var på jobb. 

Tror han føler han er i en catch 22-situasjon med seg selv fordi hans ønske er at jeg  skal være tilgjengelig når det passer ham, men da hadde han jo kjedet seg med meg og kanskje møtt ei sur dame som ønsket masse påfyll. Istedet må han iblant vente på meg. Og jeg er stort sett blid og glad fordi jeg gjør ting som gir meg glede. Han sier han blir sliten av måten han jobber på (jobber veldig mye) og vurderer å bytte bransje og jobbe på en annen måte. Han ser jo at jeg har en bedre ballanse i mitt liv. 

Anonymkode: 31c94...512

[AnonymBruker]

Han er ikke interessert i mer. 

Innse det, og ta konsekvensen. 

Anonymkode: fcbed...c5d

[PM75]

Du er ikke en prioritet for han. Så må du bestemme deg for om dette er godt nok eller ikke for din egen del. 
 

Jeg tror jeg ville testet å ikke ta kontakt i det hele tatt en lengre periode og være distansert. Ikke for å spille spill. Men fordi jeg tror du vil få større klarhet i hvor interessert han faktisk er i forholdet. 

[AnonymBruker]

PM75 skrev (6 minutter siden):

Jeg tror jeg ville testet å ikke ta kontakt i det hele tatt en lengre periode og være distansert. Ikke for å spille spill. Men fordi jeg tror du vil få større klarhet i hvor interessert han faktisk er i forholdet. 

Ja, dette er i grunnen en god idé. Det var ikke direkte årsaken til at jeg begynner med en tidskrevende hobby, for jeg liker det. Men det var interessant hvordan min kjære reagerte da det gikk opp for ham at jeg ble mer og mer fysisk utilgjengelig for ham (jeg kan bruke hele helger på hobbyen og styrer ikke tidspunkt selv). Forvirring, opplevd avvisning, sjalusi etc. Seinere har han tvert imot vært både stolt av meg og funnet trygghet i at jeg bruker tida mi uten ham på noe fast. 

Anonymkode: 31c94...512

[AnonymBruker]

Jeg kunne ordrett ha skrevet det samme som deg TS. Hele poenget med å være sammen med noen eller i det hele tatt være i ett forhold betyr jo at man vil være med den andre? Det burde være grunnleggende. 

Anonymkode: 7f014...5d6

[AnonymBruker]

PM75 skrev (1 time siden):

Du er ikke en prioritet for han. Så må du bestemme deg for om dette er godt nok eller ikke for din egen del. 
 

Jeg tror jeg ville testet å ikke ta kontakt i det hele tatt en lengre periode og være distansert. Ikke for å spille spill. Men fordi jeg tror du vil få større klarhet i hvor interessert han faktisk er i forholdet. 

Jeg tror jeg må prøve det; å ikke ta kontakt i en periode. Kjenner meg ofte deprimert rett og slett. At livet kastes bort. Det føles på mange måter meningsløst å ha funnet det jeg føler er mannen i mitt liv, men at han vil tilbringe så lite tid med meg.

Anonymkode: a723a...461

[AnonymBruker]

Hei. beklager å svare med et spørsmål, men hvorfor vil du bli i et forhold der du føler det vondt og blir nedprioritert?

Anonymkode: 00a6b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror jeg må prøve det; å ikke ta kontakt i en periode. Kjenner meg ofte deprimert rett og slett. At livet kastes bort. Det føles på mange måter meningsløst å ha funnet det jeg føler er mannen i mitt liv, men at han vil tilbringe så lite tid med meg.

Anonymkode: a723a...461

Selv hadde jeg ikke orket et sånt forhold. Når jeg møter drømmemannen, vil jeg at det skal være gjensidig. Helt ok at han ønsker egentid, men så lite som du beskriver, hadde aldri passet meg. 

Anonymkode: 986eb...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selv hadde jeg ikke orket et sånt forhold. Når jeg møter drømmemannen, vil jeg at det skal være gjensidig. Helt ok at han ønsker egentid, men så lite som du beskriver, hadde aldri passet meg. 

Anonymkode: 986eb...0ec

Altså "så lite kontakt", ikke egentid  Ser det ble litt forunderlig skrevet. 

Anonymkode: 986eb...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kunne ordrett ha skrevet det samme som deg TS. Hele poenget med å være sammen med noen eller i det hele tatt være i ett forhold betyr jo at man vil være med den andre? Det burde være grunnleggende. 

Anonymkode: 7f014...5d6

Jeg er helt enig med deg, derfor gjør dette "forholdet" meg så ulykkelig. Prøver å tenke at jeg må ta meg sammen, ikke være utakknemlig, sette pris på det jeg tross alt får. Likevel, det er sårt å se og høre om andre par som koser seg en fredagskveld for eksempel, eller som drar på små turer sammen. Han kommer aldri tidsnok til at vi kan spise middag sammen engang. Tror vi har spist middag sammen en gang så langt i 2024. Jeg trodde vi skulle spise sammen på Valentines i det minste, men sånn ble det ikke.

Vi skal møtes i morgen, men jeg tviler på at det blir middag selv om jeg skulle ønske det for en gangs skyld.

Anonymkode: a723a...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. beklager å svare med et spørsmål, men hvorfor vil du bli i et forhold der du føler det vondt og blir nedprioritert?

Anonymkode: 00a6b...07b

Fordi jeg er veldig forelska. Og man håper jo alltid på at det kan bli bedre.

Anonymkode: a723a...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kunne ordrett ha skrevet det samme som deg TS. Hele poenget med å være sammen med noen eller i det hele tatt være i ett forhold betyr jo at man vil være med den andre? Det burde være grunnleggende. 

Anonymkode: 7f014...5d6

For meg løsnet mye da jeg skjønner hvor godt min mannen har av alenetid. Jeg trenger det selv også, men han stiller i egen klasse. I alle andre forhold har jeg kun hatt motsatte problem; kjærester som i større eller mindre grad var klengete og satte grenser for hva jeg kunne gjøre uten dem. Så å si alle turer var par-turer, vennskap var parvenner osv. Hobbyer og solo-aktiviteter ble sett på som at de tok fra felles partid. Jeg kjøpte deres forklaring om at man må fokusere på  forholdet og være mye sammen. Etter det ble slutt med siste eks kjente jeg på hvor deilig det var med tid som bare var min. Og så møtte jeg en mann som hadde eget behov for å gjøre ting helt aleine. Vi er tom mindre sammen enn det ts og kjæresten er. 

Men det går ei grense også for meg. Skulle han ønske mindre tid sammen enn det som er nå, takker jeg for meg 

Anonymkode: 31c94...512

[ennivk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror jeg må prøve det; å ikke ta kontakt i en periode. Kjenner meg ofte deprimert rett og slett. At livet kastes bort. Det føles på mange måter meningsløst å ha funnet det jeg føler er mannen i mitt liv, men at han vil tilbringe så lite tid med meg.

Anonymkode: a723a...461

Helt unødvendig å ikke ta kontakt en periode, han har allerede vist hvor mye tid han ønsker å bruke med deg. Du får ikke endret ham. Han er ikke mannen i ditt liv hvis du blir deprimert av å være sammen med ham. Du må finne deg en mann som vil prioritere forholdet like mye som deg. 

[AnonymBruker]

ennivk skrev (Akkurat nå):

Helt unødvendig å ikke ta kontakt en periode, han har allerede vist hvor mye tid han ønsker å bruke med deg. Du får ikke endret ham. Han er ikke mannen i ditt liv hvis du blir deprimert av å være sammen med ham. Du må finne deg en mann som vil prioritere forholdet like mye som deg. 

Jeg blir jo deprimert fordi vi er så LITE sammen. Når vi er sammen har jeg jo det bra.

Anonymkode: a723a...461

[ennivk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi jeg er veldig forelska. Og man håper jo alltid på at det kan bli bedre.

Anonymkode: a723a...461

Du er nok mer forelska i den du ser for deg at han kan være om ham bare endrer seg litt, enn den han egentlig er. 

[ennivk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg blir jo deprimert fordi vi er så LITE sammen. Når vi er sammen har jeg jo det bra.

Anonymkode: a723a...461

Jeg mente at du blir deprimert av å ha ham som kjæreste. Fordi han ikke gir deg det du trenger i et forhold. 

[AnonymBruker]

Dette kommer bare til å spise deg opp. Å være ensom i et forhold er tusen ganger værre enn å være alene. Tro meg.
Jeg var i et forhold i nesten 12 år hvor min eks sluttet å prioritere meg for mange år siden. Jeg ble pga økonomi og felles barn. Jeg holdt på å miste meg selv. Så ikke dette før jeg ble alene. 

Anonymkode: 64842...e5d

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjæresten min og jeg bor ikke sammen. Jeg skulle ønske vi gjorde det, men det har ikke skjedd. Forholdet er i sitt fjerde år. Vi bor en halvtimes kjøring fra hverandre.

I en vanlig uke møtes vi et par ganger som regel. Det kan være at han kommer til meg etter jobb en kveld og overnatter, drar neste morgen på jobb. Vi møtes som regel i helgene, da at jeg for eksempel overnatter fra lørdag til søndag, iblant fredag til søndag. Noen ganger er han hos meg en overnatting i løpet av helga.

Greia er at jeg synes vi tilbringer ganske lite tid sammen. Kommunikasjonen vår består ellers av å sende noen sms-er og telefonsamtaler de dagene vi ikke er sammen. For meg er det viktig, men det hender han "glemmer," dvs. han sier han har vært opptatt, tenkte å ringe eller sende melding, men sovnet tidligere enn han trodde, slike ting.

Når han overnatter hos meg en helg, kommer han som regel sent på kvelden. Og neste dag ønsker han å dra hjem tidlig, fordi han har masse å rydde og ordne hjemme hos seg selv. Jeg vil ikke stå i veien for det han ønsker, men med ujevne mellomrom har vi krangler fordi jeg føler meg så lite prioritert. Da kan han si at han har det utmerket alene, han trenger ikke noen som "maser og kjefter" som kan kaller det.

Har innsett at han trenger mye egentid, men det matcher dårlig med mitt behov for tid sammen. Jeg leser jo her om par som møtes, og som deretter vil tilbringe så mye tid som mulig sammen. Jeg føler jeg vil tilbringe så mye tid som mulig sammen med han, men det hjelper jo ikke når han vil møtes så lite.

Han kom på besøk på Valentines, som var hyggelig. Vi hadde ikke avtalt tidspunkt på forhånd, men han sa at han skulle komme og han var den som først tok opp emnet som gjorde meg glad. Men, han kom ikke før rundt 21.30 på kvelden. Dumme meg hadde jo sett for meg romantisk middag og en fin kveld sammen. Han hadde vært hjemme hos seg selv etter jobb, spist middag og så kom han til meg.....Han tok med blomster, ble glad for det. Likevel, ble lite tid sammen før det var leggetid og så opp på jobb begge to neste dag. Vi har avtalt at jeg skal komme til han på lørdag, men fikk ikke kontakt med han i går da jeg ønsket å avtale tidspunkt og generelt snakke med han fordi jeg savner han.

Er bare så frustrert mye av tiden, og jeg føler ikke vi har et ordentlig forhold. Trodde det ville være annerledes når man fant den store kjærligheten, at begge ønsket å være sammen så mye som mulig. Han sier at han fokuserer på aktiviteter mer enn mengde tid sammen. Jaja, men man må jo nødvendigvis tilbringe en del tid sammen for å kunne gjøre aktiviteter sammen også.

Når vi har kranglet om dette og jeg er lei meg, sier han at han vil jo ikke tilbringe tid sammen med noen som er trist og sint. Men jeg blir jo trist og sint FORDI vi tilbringer så lite tid sammen. Han sier jeg må fokusere på å gjør meg selv interessant og attraktiv, istedet for å være trisg og sint. Dette blir en slags catch 22 for meg, og det gjør vondt.

 

Anonymkode: a723a...461

Du har jo svaret her selv ! Se inn i deg selv da. Du er forelsket og ønsker masse kontakt, og med forelskelse er dette faktisk en automatikk i. Du er forelsket, han er det ikke. For om han hadde vært det hadde han tatt mye mer kontakt med deg, ville være sammen med deg, og lengtet etter deg når du var fraværende. Når dette ikke er tilfellet ? Svaret har du helt tindrende klart, og alt annet blir bortforklaringer og selvbedrag.

Når det er slikt tidlig i et forhold ? Jeg skal garantere deg at det aldri blir bedre ! Det blir bare verre og verre. Gi aldri mer en du får, og her har du gitt langt mer. Han gir mer blaffen og forventer at du skal godta det. Selvfølgelig er det plass for egentid og alt det der, men det er ikke det det handler om slik du beskriver dette. Et forhold der man bare treffes noen ganger i uken maks ? Dere blir aldri godt kjent. Og det hele er dømt til å mislykkes. Så vil sikkert noen mene noe annet og vise til eksempler, men for den store majoritet ? Dette jeg skriver stemmer 100%.

Uansett du har det ikke bra i dette forholdet, så ta aksjon etter det er mitt råd. Du har sagt i fra, det hjelper ikke ? Du har svarene.

[AnonymBruker]

Det er viktigere å være sammen med  en du er kompatibel med, som ser deg et. Enn å være forelska. Forelskelsen går over. Synes faktisk ikke ham er noe hyggelig med deg. Han forstår ikke situasjonen din, sier at du maser etc. og at du bør gjøre deg interessant istedet. Det finnes bedre. Å si sånt er ikke veldig hyggelig. Det er enkelt å forstå deg, til og med for meg som er veldig glad i egentid.

Anonymkode: 72f23...85d