Jeg har så lyst til å bli syk, bare for å få omsorg.

[AnonymBruker]

Altså, jeg jobbet hardt, tjener min lønn, klager aldri. Ungene mine er nydelige unger og mannen er sikkert grei han også. Klager litt over han (som han på meg), men ungene lider ingen nød. 

Jeg er så sliten. Jeg har vondt over alt og håper nesten at jeg skal få kreft sånn at jeg kan dø i fred, med masse omsorg rundt meg.

Kanskje jeg ville fått lov til å gå på jobb uten at de krevde hele meg, men kunne vist litt sympati. 

Anonymkode: 2e6dc...a3d

[AnonymBruker]

Har ingen trøstende ord, for dette hørtes vondt ut, men sender en varm klem og håper du får oppleve omsorg uten å bli syk❤️🫂

Anonymkode: ffcb1...476

[AnonymBruker]

Som en mamma som har vært syk, så vil jeg si at noe av det verste med sykdommen var å se hvordan det påvirket barna. Å få sykdom og potensiell død inn i huset er traumatisk. 

Omsorg? Joda. Bunnløs fortvilelse hos dem? Ja. Og det til tross for at man prøver å skjerme dem for egen frykt

 

 

Anonymkode: 91c88...b7e

[AnonymBruker]

Vær forsiktig nå... Dersom det er en "trøst" så blir du som regel sett mye ned på som syk og ikke omsorg i det hele tatt. Kanskje dersom du får kreft, men vanlig "kroniker" kvinnesykdom er det siste du vil ha om du ønsker omsorg.

Anonymkode: 2dabd...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Altså, jeg jobbet hardt, tjener min lønn, klager aldri. Ungene mine er nydelige unger og mannen er sikkert grei han også. Klager litt over han (som han på meg), men ungene lider ingen nød. 

Jeg er så sliten. Jeg har vondt over alt og håper nesten at jeg skal få kreft sånn at jeg kan dø i fred, med masse omsorg rundt meg.

Kanskje jeg ville fått lov til å gå på jobb uten at de krevde hele meg, men kunne vist litt sympati. 

Anonymkode: 2e6dc...a3d

🤣🤣🤣 tror du at du får omsorg npr du blir syk? Du får alt annet en sympati,  så det trenger du ikke å drømme om.

Anonymkode: 094d3...2bf

[AnonymBruker]

I stedet for å ønske deg kreft kan du jo ta en tur til legen for å sjekke om det er en (forhåpentligvis mindre alvorlig) medisinsk grunn til at du er sliten og har vondt over alt.

Anonymkode: 8e3e9...8c9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg. Kanskje du må øve på å be om omsorg, eller ta valg som fører til omsorg, gå på spa, eller gjøre noe annet som er ivaretakende? Jeg har måttet lære meg akkurat det samme i voksen alder. Det er ikke enkelt når alle rundt deg ser for seg at du skal være den sterke som alltid har overskudd og ivaretar alle andre.

Anonymkode: 5a1aa...267

[AnonymBruker]

Uff, kjenner meg igjen i det du skriver! Jeg har også ofte kjent på at jeg skulle ønske jeg fikk kreft og døde. For da kunne jeg få hvile.. 

For min del handler det om at jeg er fryktelig sliten. Jeg har gjort tiltak med å luke ut alt som ikke MÅ gjøres.. er blitt bedre 

Anonymkode: a351d...b47

[AnonymBruker]

Careful what you wich for . Kreft er ingen som ønsker seg. Du må få hjelp til det du sliter med. Gå til lege og forklar hvordan du har det. Dette er ikke helt normale tanker. 

Anonymkode: 15ed0...fc7

[Forvirret23]

Vi bare si kreftomsorgen er ikke veldig god i norge selv om man kanskje skulle tro det og lidelsen dine barn får vil overskygge den omsorgen du eventuelt skulle få

[AnonymBruker]

Vær forsiktig med hva du ønsker om.

Dra uansett til legen og se om det ligger noe medisinsk bak smertene dine.

Anonymkode: 3bea1...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Altså, jeg jobbet hardt, tjener min lønn, klager aldri. Ungene mine er nydelige unger og mannen er sikkert grei han også. Klager litt over han (som han på meg), men ungene lider ingen nød. 

Jeg er så sliten. Jeg har vondt over alt og håper nesten at jeg skal få kreft sånn at jeg kan dø i fred, med masse omsorg rundt meg.

Kanskje jeg ville fått lov til å gå på jobb uten at de krevde hele meg, men kunne vist litt sympati. 

Anonymkode: 2e6dc...a3d

Omsorg fra hvem? Barna dine som mister moren sin? Har en venninne som døde av kreftrisiko fjor, altså omsorg fra helsenorge kan du bare glemme, økonomien går i dass og måtte selge huset , ( folk er litt generøse så spleis så det hjelper litt for barna fremover  ) og ikke noe særlig annet enn i fra venner og familie. Barna hennes får nok litt ekstra omsorg da, fra skolen og sånn. Dette her var bare så rart. Og egoistisk. 
hvorfor tar du deg ikke en tur til legen og finner ut hva som virkelig feiler deg? Kanskje du kan snu det til og håpe på og få mindre vondt, være mindre sliten , få lyst til og leve og selv være omsorgspersonen siden du tross alt har valgt og få barn? 

Anonymkode: edce6...fa8

[AnonymBruker]

Hadde du egentlig fått omsorg hvis du var syk? Jeg kjenner på samme utslitthet som deg, men tror ikke jeg hadde fått noe omsorg hvis jeg ble syk. Det er nettopp dette at jeg bare blir sett på som en funksjon for andre som gjør at jeg er utslitt.

Anonymkode: 99230...f5f

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. Jeg har uhelbredelig kreft, og tror ikke noen egentlig vil ha det. Jeg skulle i hvert fall mer enn gjerne vært foruten. 
Omsorg får jeg i bøtter og spann, både fra helsevesenet, venner, familie mm. Samtidig ser jeg jo at det er en påkjenning for de rundt meg. Dette vil sikkert bli verre etter hvert som jeg blir sykere (og til slutt dør). 
Håper du klarer å finne livsgnisten igjen. Kanskje du kan gjøre noen endringer, så du ikke blir så sliten? Senke listen litt? Bytte jobb om nødvendig? 

Anonymkode: 8875d...f75

[AnonymBruker]

Jeg synes det er meget spesielt å ønske seg syk. Tror ikke du vet selv hvor feil det er. Det er tydelig en del problemer du sliter med, som du må finne ut av.

Hvis du er sliten eller overveldet, så må du lære deg å sette grenser. Gå til fastlegen, og bruk mannen som en støtte.

Anonymkode: fa687...102

[AnonymBruker]

Sammen med omsorgen så kommer skyldfølelsen. 

Tro meg, du vil ikke være alvorlig syk. Det er vondt og ensomt i tillegg til en haug med andre negative følelser. 

Anonymkode: 88d03...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, jeg jobbet hardt, tjener min lønn, klager aldri. Ungene mine er nydelige unger og mannen er sikkert grei han også. Klager litt over han (som han på meg), men ungene lider ingen nød. 

Jeg er så sliten. Jeg har vondt over alt og håper nesten at jeg skal få kreft sånn at jeg kan dø i fred, med masse omsorg rundt meg.

Kanskje jeg ville fått lov til å gå på jobb uten at de krevde hele meg, men kunne vist litt sympati. 

Anonymkode: 2e6dc...a3d

Tror du må roe litt ned og gi deg selv litt omsorg, jeg! Det høres ut som om du kan hå på en smell snart  

Anonymkode: 2af86...8e1

[Sofakona]

Kansje sykemeldt deg litt og prøve å finne gnisten din...gi deg egen tid og få tilbake livs kvaliteten din. Jeg har en kronisk sykdom og går på aap..2 barn,mann hund og katt..får ikke noe mer omsorg og to for den grunn... skjønner tankegangen din..men ingen vil bli syk

[AnonymBruker]

Du vil ikke være syk innerst inne. Jeg er selv syk, men ikke fysisk. Jeg er psykisk syk. Og det går veldig utover de rundt meg også. Ikke fordi jeg er ufin, men at de må se meg i perioder kun klare å ligge i sengen eller på sofaen og sove. Om jeg ikke sover, så er jeg så langt nede at en gang kjærlighet ikke hjelper. Og det gjør ufattelig vondt å se de prøver å være der, men at jeg likevel bare synker. Og det gjør også ufattelig vondt for pårørende. Det samme er det når man er fysisk syk. 

Når man har slike tanker, så er det noe som ikke er så bra i livet ditt. Du burde prøve å finne ut av hva det kan være og jobbe med det ❤️ 

Anonymkode: bcfb8...101

[AnonymBruker]

Ts, det er ikke sikkert at man får mye omsorg av mennesker som ønsker å gi den hvis man blir syk. Tenk deg at du blir skikkelig syk og folk ser på deg som en belastning og går omveier for å slippe maset eller forpliktelsene? Da har du dobbelt opp av problemer og alt du ikke vil ha og kan ikke velge bort sykdom. Vær glad for at du er frisk nok til å klare deg selv. 

Anonymkode: eb704...966