Tilgi pappa?

[AnonymBruker]

Hei jeg bodde hos pappa hver helg ifra jeg var 16 til jeg var 19, da hadde vi en skikkelig krangel aldri sett han så sint før, så jeg reiste meg opp av sofaen og sa "hva er det? ro deg ned", han skjelte meg ut fordi han følte at jeg ikke satte pris på han, og alt han hadde gjort for meg og da sa jeg "selvsagt gjør jeg det hvordan kan du tro noe annet?", og da sa han "kvinner er de dummeste menneskene som fins moren din jeg er så glad for at jeg er singel", og pappa var kjent for og si dumme ting når han ble sint men han mente aldri det han sa, men den dagen så gjorde han det "du sitter og lakker tåneglene dine i stua og stinker ned huset mitt, sånt skal du gjøre når du er hos moren din disse kvinne greiene vil jeg ikke ha her", og jeg sa at det var greit at han ikke behøvde og reagere så fært på det og sa han at det var ikke det som var det værste, det værste var at jeg tok han for gitt noe jeg ikke gjorde "jeg har sagt det helt siden du var en sassy 16 åring hos meg gjelder mine regler du har ingenting og si din mening betyr ingenting", og da ble jeg sint og sa "takk pappa jeg elsker deg også" og da sa han "ikke vær nesevis unge frøken du skal aldri ta igjen med faren din dagens ungdom er så respektløse", og da ble jeg nesten på gråten og sa "jeg setter ikke mine ben hos deg før du sier unnskyld nå er jeg skuffet over deg", så gikk jeg mot døren så sa han "javel? hvor er klemmen min? da sa jeg "det blir ingen klem før du er en god pappa", da svarte han "drit og dra din drittunge" dette er 6 år siden jeg har ikke noe kontakt med han, men fikk en sms for 3 dager siden "hei jenta mi jeg er ikke frisk revmatismen er mye værre, og jeg puster dårligere unnskyld for at jeg var en dårlig far jeg savner deg jeg" og masse hjerter, det kom noen tårer og jeg besøkte han igår og jeg ble skremt han klarer nesten ikke bevege seg og han stresser så fært med og puste, så jeg satte meg ned på knær og la hånden min over hans og sa "å gud pappaen min hvordan går det?", og da sa han "jeg glemmer ikke når du ble født så lita og stille du gråt nesten ikke noe men jeg skulle aldri blitt en far", så jeg sa "pappa dette fortjener du ikke ingen skal ha det så vondt men jeg vet ikke om jeg kan tilgi deg tilgivelse er en helt annen ting", burde jeg tilgi han? skal jeg bare jatte med han og si at jeg tilgir han? uten og mene det?, for da vil han føle seg bedre og kanskje mer motivert til og kjempe? jeg vil ikke miste han enda han er trossalt faren min...

Anonymkode: 359eb...da1

[AnonymBruker]

Helt konkret: hva er det du ikke kan tilgi ham for (av det du har skrevet)?

Anonymkode: 7f044...c9d

[Mezzosoprena]

Du hadde en helt normal tenåringskrangel med faren din for flere år siden, og du kuttet kontakten med han på grunn av det? Hva i all verden er det egentlig du skal tilgi - han har da ikke gjort noe utilgivelig...

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han nå har rakt ut hånden til deg og han har bedt om unnskyldning. Han har vist at han har innsikt i det at han ikke var en så god far tidligere som han nå innser han burde vært, og derfor ba han deg om unnskyldning. Han har også nå vist at han er oppriktig glad i deg og ønsker deg i livet sitt.

Det du legger opp til nå, at du ikke vil tilgi ham, det blir et umodent kontrollbehov du har. Han har forsøkt, han har rukket ut en hånd til deg. Velger du å ikke ta den hånden må du huske at det da fra nå av er din feil at dere ev. ikke får et godt forhold før han dør.

Det høres ut som om du trenger å snakke med en fagperson, for du virker nå å ha uhensiktsmessige reaksjoner, og en noe umoden måte å forholde deg til ting på. Så søk hjelp!

 

Anonymkode: 994fd...f57

[Irak]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei jeg bodde hos pappa hver helg ifra jeg var 16 til jeg var 19, da hadde vi en skikkelig krangel aldri sett han så sint før, så jeg reiste meg opp av sofaen og sa "hva er det? ro deg ned", han skjelte meg ut fordi han følte at jeg ikke satte pris på han, og alt han hadde gjort for meg og da sa jeg "selvsagt gjør jeg det hvordan kan du tro noe annet?", og da sa han "kvinner er de dummeste menneskene som fins moren din jeg er så glad for at jeg er singel", og pappa var kjent for og si dumme ting når han ble sint men han mente aldri det han sa, men den dagen så gjorde han det "du sitter og lakker tåneglene dine i stua og stinker ned huset mitt, sånt skal du gjøre når du er hos moren din disse kvinne greiene vil jeg ikke ha her", og jeg sa at det var greit at han ikke behøvde og reagere så fært på det og sa han at det var ikke det som var det værste, det værste var at jeg tok han for gitt noe jeg ikke gjorde "jeg har sagt det helt siden du var en sassy 16 åring hos meg gjelder mine regler du har ingenting og si din mening betyr ingenting", og da ble jeg sint og sa "takk pappa jeg elsker deg også" og da sa han "ikke vær nesevis unge frøken du skal aldri ta igjen med faren din dagens ungdom er så respektløse", og da ble jeg nesten på gråten og sa "jeg setter ikke mine ben hos deg før du sier unnskyld nå er jeg skuffet over deg", så gikk jeg mot døren så sa han "javel? hvor er klemmen min? da sa jeg "det blir ingen klem før du er en god pappa", da svarte han "drit og dra din drittunge" dette er 6 år siden jeg har ikke noe kontakt med han, men fikk en sms for 3 dager siden "hei jenta mi jeg er ikke frisk revmatismen er mye værre, og jeg puster dårligere unnskyld for at jeg var en dårlig far jeg savner deg jeg" og masse hjerter, det kom noen tårer og jeg besøkte han igår og jeg ble skremt han klarer nesten ikke bevege seg og han stresser så fært med og puste, så jeg satte meg ned på knær og la hånden min over hans og sa "å gud pappaen min hvordan går det?", og da sa han "jeg glemmer ikke når du ble født så lita og stille du gråt nesten ikke noe men jeg skulle aldri blitt en far", så jeg sa "pappa dette fortjener du ikke ingen skal ha det så vondt men jeg vet ikke om jeg kan tilgi deg tilgivelse er en helt annen ting", burde jeg tilgi han? skal jeg bare jatte med han og si at jeg tilgir han? uten og mene det?, for da vil han føle seg bedre og kanskje mer motivert til og kjempe? jeg vil ikke miste han enda han er trossalt faren min...

Anonymkode: 359eb...da1

Oisann....

Dette var utrolig rørende å lese...

Din pappa har hatt det vanskelig med seg selv....Det er det ingen tvil om....

Likevel kan han ikke fratas ansvaret som voksen, og han har ikke oppført seg som den voksne....

Det har derimot du TS! 

Fy søren så imponert jeg blir over at du klarer å svare han tilbake 👌. Godt jobba 👌.

Ingen pappa med vettet i behold oppfører seg slik som dette.....

Det virker som han har innsett at han har gjort deg stor urett, og det håper jeg føles godt for deg til tross for en veldig vanskelig situasjon....

Når det er sagt så skylder du han ingenting....

Jeg oppfordrer deg til å ikke si noe du ikke mener...

Vær tro mot deg selv ❤️. 

Alltid ❤️.

Man kan tilgi dog kan man aldri glemme.

Er ikke det samme.....

Synes du virker som en meget reflektert ung dame. 

Forstår at du evt kan ha dårlig samvittighet, og kjenne på at det kan kanskje være slemt gjort av deg og ikke tilgi han.....

Så da må du kanskje spørre deg selv...

Hadde jeg hatt evnen til å tilgi hvis det ikke var for situasjonen? Er det det at han er så dårlig som gjør at du evt føler at du må tilgi han? 

Et hjerte av gull har du 💛.

Jeg blir rørt av omsorgen du har for din pappa❤️.

Hva bor størst i deg TS? 

Sender deg tre bilder som jeg føler passer.

To av de er personlig til deg, og er min oppfatning av deg utifra det du skriver. 

Det siste bildet handler om kjærlighet ❤️. 

Hva er viktigst for deg? 

Kan du svare på det så har du svarer ditt tror jeg. Du kjenner deg selv best ❤️. 

 

 

[AnonymBruker]

Dette virker jo som en helt vanlig tenåringskrangel. Din far har gått litt for langt og blitt ekstra sint (noe han også selv innser). Men det lå jo sikkert noe bak, du skriver at han følte han ikke ble satt pris på blant annet. Hvem vet hva som plaget han den dagen, alle foreldre har "eksplodert" på barna innimellom og angret etterpå. 

Synes det er merkelig at dere ikke har hatt kontakt på seks år pga. dette. Har ikke han tatt kontakt? 

Ja, jeg synes du skal tilgi han. Herlighet. 

Anonymkode: 1362f...41e

[AnonymBruker]

Irak skrev (17 minutter siden):

Oisann....

Dette var utrolig rørende å lese...

Din pappa har hatt det vanskelig med seg selv....Det er det ingen tvil om....

Likevel kan han ikke fratas ansvaret som voksen, og han har ikke oppført seg som den voksne....

Det har derimot du TS! 

Fy søren så imponert jeg blir over at du klarer å svare han tilbake 👌. Godt jobba 👌.

Ingen pappa med vettet i behold oppfører seg slik som dette.....

Det virker som han har innsett at han har gjort deg stor urett, og det håper jeg føles godt for deg til tross for en veldig vanskelig situasjon....

Når det er sagt så skylder du han ingenting....

Jeg oppfordrer deg til å ikke si noe du ikke mener...

Vær tro mot deg selv ❤️. 

Alltid ❤️.

Man kan tilgi dog kan man aldri glemme.

Er ikke det samme.....

Synes du virker som en meget reflektert ung dame. 

Forstår at du evt kan ha dårlig samvittighet, og kjenne på at det kan kanskje være slemt gjort av deg og ikke tilgi han.....

Så da må du kanskje spørre deg selv...

Hadde jeg hatt evnen til å tilgi hvis det ikke var for situasjonen? Er det det at han er så dårlig som gjør at du evt føler at du må tilgi han? 

Et hjerte av gull har du 💛.

Jeg blir rørt av omsorgen du har for din pappa❤️.

Hva bor størst i deg TS? 

Sender deg tre bilder som jeg føler passer.

To av de er personlig til deg, og er min oppfatning av deg utifra det du skriver. 

Det siste bildet handler om kjærlighet ❤️. 

Hva er viktigst for deg? 

Kan du svare på det så har du svarer ditt tror jeg. Du kjenner deg selv best ❤️. 

 

 

Herremin så mye vrøvl... Bli voksen før du gir råd på internett. Dine meninger vil skade flere relasjoner og gjøre det vanskeligere for de du "hjelper" på kort og lang sikt. 

Og slutt misbruk alle hjertene - innlegget ditt blir ikke mer empatisk eller sympatisk av den grunn. 

 

TS, ta kontakt og søk råd med en voksen person som du har tillitt til, og som kjenner til familiekonstellasjonen mellom deg, far og mor.  

Anonymkode: 72ee3...41a

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Herremin så mye vrøvl... Bli voksen før du gir råd på internett. Dine meninger vil skade flere relasjoner og gjøre det vanskeligere for de du "hjelper" på kort og lang sikt. 

Og slutt misbruk alle hjertene - innlegget ditt blir ikke mer empatisk eller sympatisk av den grunn. 

 

TS, ta kontakt og søk råd med en voksen person som du har tillitt til, og som kjenner til familiekonstellasjonen mellom deg, far og mor.  

Anonymkode: 72ee3...41a

Hvorfor mener du dette er vrøvl som du kaller det? 

Jeg sender ❤️ for det betyr omtanke for andre mennesker for meg. 

 

[Irak]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Herremin så mye vrøvl... Bli voksen før du gir råd på internett. Dine meninger vil skade flere relasjoner og gjøre det vanskeligere for de du "hjelper" på kort og lang sikt. 

Og slutt misbruk alle hjertene - innlegget ditt blir ikke mer empatisk eller sympatisk av den grunn. 

 

TS, ta kontakt og søk råd med en voksen person som du har tillitt til, og som kjenner til familiekonstellasjonen mellom deg, far og mor.  

Anonymkode: 72ee3...41a

Er enig med deg at det er lurt at TS oppsøker noen hun har tillit til.

Hvordan vil mine meninger skade relasjoner?

Min oppfatning er at jeg ikke forteller TS hva hun skal gjøre.....

Prøver å få henne til å komme frem til svaret sitt selv.....

Jeg er godt voksen jeg, og har mye erfaring som jeg velger å bruke som jeg ønsker.

Har jeg ikke ytringsfrihet?

Jeg begynner å lure utifra måten du skriver til meg på nemlig....

Så jeg merker jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du har så sterke meninger imot det jeg skriver.....

[Mezzosoprena]

Irak skrev (49 minutter siden):

Er enig med deg at det er lurt at TS oppsøker noen hun har tillit til.

Hvordan vil mine meninger skade relasjoner?

Min oppfatning er at jeg ikke forteller TS hva hun skal gjøre.....

Prøver å få henne til å komme frem til svaret sitt selv.....

Jeg er godt voksen jeg, og har mye erfaring som jeg velger å bruke som jeg ønsker.

Har jeg ikke ytringsfrihet?

Jeg begynner å lure utifra måten du skriver til meg på nemlig....

Så jeg merker jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du har så sterke meninger imot det jeg skriver.....

Fordi du (og TS) lager et helt normalt tenåringsøyeblikk med far om til noe nærmest traumatisk, og du driver med noe slik lifecoatchmambojambo for å "få henne til å føle seg sterk i seg selv" - bulshit!

[Irak]

Mezzosoprena skrev (1 minutt siden):

Fordi du (og TS) lager et helt normalt tenåringsøyeblikk med far om til noe nærmest traumatisk, og du driver med noe slik lifecoatchmambojambo for å "få henne til å føle seg sterk i seg selv" - bulshit!

Jeg synes du med fordel kan faktisk lese over det TS har skrevet en gang til jeg.....

[Mezzosoprena]

Irak skrev (1 minutt siden):

Jeg synes du med fordel kan faktisk lese over det TS har skrevet en gang til jeg.....

Det har jeg gjort - det er åpenbart skrevet av et snowflake...

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette virker jo som en helt vanlig tenåringskrangel. Din far har gått litt for langt og blitt ekstra sint (noe han også selv innser). Men det lå jo sikkert noe bak, du skriver at han følte han ikke ble satt pris på blant annet. Hvem vet hva som plaget han den dagen, alle foreldre har "eksplodert" på barna innimellom og angret etterpå. 

Synes det er merkelig at dere ikke har hatt kontakt på seks år pga. dette. Har ikke han tatt kontakt? 

Ja, jeg synes du skal tilgi han. Herlighet. 

Anonymkode: 1362f...41e

Joda men å kalle sin egen datter for drittunge....

Det får da være grenser....

Respekt må gå begge veier mener nå jeg...

Voksne skal respekteres barn og barn skal lære seg å respektere voksne.....

Hadde min pappa kalt meg for drittunge så hadde jeg ikke snakket til han igjen.....

[Irak]

Mezzosoprena skrev (3 minutter siden):

Det har jeg gjort - det er åpenbart skrevet av et snowflake...

Hva er et snowflake? 

[Mezzosoprena]

Irak skrev (1 minutt siden):

Hva er et snowflake? 

are overly emotional, easily offended, and unable to deal with opposing opinions.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei jeg bodde hos pappa hver helg ifra jeg var 16 til jeg var 19, da hadde vi en skikkelig krangel aldri sett han så sint før, så jeg reiste meg opp av sofaen og sa "hva er det? ro deg ned", han skjelte meg ut fordi han følte at jeg ikke satte pris på han, og alt han hadde gjort for meg og da sa jeg "selvsagt gjør jeg det hvordan kan du tro noe annet?", og da sa han "kvinner er de dummeste menneskene som fins moren din jeg er så glad for at jeg er singel", og pappa var kjent for og si dumme ting når han ble sint men han mente aldri det han sa, men den dagen så gjorde han det "du sitter og lakker tåneglene dine i stua og stinker ned huset mitt, sånt skal du gjøre når du er hos moren din disse kvinne greiene vil jeg ikke ha her", og jeg sa at det var greit at han ikke behøvde og reagere så fært på det og sa han at det var ikke det som var det værste, det værste var at jeg tok han for gitt noe jeg ikke gjorde "jeg har sagt det helt siden du var en sassy 16 åring hos meg gjelder mine regler du har ingenting og si din mening betyr ingenting", og da ble jeg sint og sa "takk pappa jeg elsker deg også" og da sa han "ikke vær nesevis unge frøken du skal aldri ta igjen med faren din dagens ungdom er så respektløse", og da ble jeg nesten på gråten og sa "jeg setter ikke mine ben hos deg før du sier unnskyld nå er jeg skuffet over deg", så gikk jeg mot døren så sa han "javel? hvor er klemmen min? da sa jeg "det blir ingen klem før du er en god pappa", da svarte han "drit og dra din drittunge" dette er 6 år siden jeg har ikke noe kontakt med han, men fikk en sms for 3 dager siden "hei jenta mi jeg er ikke frisk revmatismen er mye værre, og jeg puster dårligere unnskyld for at jeg var en dårlig far jeg savner deg jeg" og masse hjerter, det kom noen tårer og jeg besøkte han igår og jeg ble skremt han klarer nesten ikke bevege seg og han stresser så fært med og puste, så jeg satte meg ned på knær og la hånden min over hans og sa "å gud pappaen min hvordan går det?", og da sa han "jeg glemmer ikke når du ble født så lita og stille du gråt nesten ikke noe men jeg skulle aldri blitt en far", så jeg sa "pappa dette fortjener du ikke ingen skal ha det så vondt men jeg vet ikke om jeg kan tilgi deg tilgivelse er en helt annen ting", burde jeg tilgi han? skal jeg bare jatte med han og si at jeg tilgir han? uten og mene det?, for da vil han føle seg bedre og kanskje mer motivert til og kjempe? jeg vil ikke miste han enda han er trossalt faren min...

Anonymkode: 359eb...da1

Dette var en sinnsykt lang setning, du må lære deg å skrive bedre.

Ellers er det faren din som har sviktet deg. Å ikke ha kontakt på 6år for noe så tullete viser hvor dårlig far han er.

Men nå er du også voksen og kan ta et valg om å tilgi. Du vil føle deg bedre videre i livet om du tilgir, gjør det for dim egen del om ikke for han sin del.

Anonymkode: d4399...cfb

[Irak]

Mezzosoprena skrev (1 minutt siden):

are overly emotional, easily offended, and unable to deal with opposing opinions.

Tusen takk.

Er vel din tolkning det da...

Jeg opplever at jeg leser om en jente som har en indre kamp i seg selv jeg....

Og hun virker glad i pappaen sin slik jeg leser det....

Tror det ligger mye mer bak dette innlegget her enn vi vet....

 

 

[Pippi Lotta]

Mezzosoprena skrev (17 minutter siden):

Fordi du (og TS) lager et helt normalt tenåringsøyeblikk med far om til noe nærmest traumatisk, og du driver med noe slik lifecoatchmambojambo for å "få henne til å føle seg sterk i seg selv" - bulshit!

Altså, det å fortele tenårings data si at kvinner er de dummeste vesnene som fines er da ikke "vanlig"? Det å vente 6 år med å be om unnskyldning er heller ikke normalt for tenårings foreldre. Når noen sier tenårings øyeblik tenker jeg på en hissig og dramatisk tenåring. Her er det jo faren som eksploderer og sier mye dumt. I tillegg har han en historie med å være hissig før dette og....

 

Jeg forstår det er vanskelig TS. Kansje du skulle fått litt rådgivning på det? Oppsøke en terapaut foreksempel? Eller pårørende kontoret? Kansje de kan gi deg litt veiledning på hvordan være en støte, uten å gå på kompromi med seg selv. Lyke til, du høres ut til å være en god datter ❤️