Kona gjør ikke husarbeid

[Eggeplommen]

Hei. 

Jeg er en mann på 28 år. Jeg har en kone, og ett barn på 3 år. Og ett barn på vei. 

Jeg har kone som jeg før var samboer med i 5 år før vi giftet oss. Vi har vært gift i ca. 1 år. 

Kona er hjemmeværende, pga. Sykemelding. Men er ikke så syk at hun ikke kan arbeide hjemme. Altså med husarbeid.. 

Det er alltid jeg som har tatt jobben med husarbeid. Alt fra å vaske i huset, til tøyvask, vask av kjøkken. Det er også jeg som må planlegge og lage mat hver eneste dag, og som regel alltid jeg som rydder etter maten og tar oppvasken. 

Jeg trives på en måte og lage mat og styre selv, men det var ikke helt slik som dette jeg så for meg. Jeg føler heller at jeg blir utnyttet fordi jeg trives (til en viss grad) og styre i hjemmet. 

Vi har også en hund som hun insisterte på at hun ville ha, som vi har hatt i 3 år. Denne er det også jeg som må ta meste av lufteturene med. Kun fordi jeg syns synd på hunden, og ville ønsker tisseflekker inne.

Jeg er alltid den som tar ansvar i huset for å gjøre ting. Jeg kan også be henne om å sette på en maskin, eller rydde kjøkken. Som regel er det 30-40% sjanse for at dette skjer. Men ofte er det bare greiere og ta det selv, så får man det som man selv vil.

Jeg har tatt dette problemet opp med henne flere ganger, og pratet om dette. Dette gjør jeg faktisk ca. 1 gang i uka, når jeg kjenner at jeg har fått nok. Men ender ofte på krangling, da hun tror jeg går "til angrep" på henne. Når jeg egentlig bare sier hva jeg føler. Og argumentet hennes er alltid gordi hun sier hun er sliten, og at hun alltid ordner med 3 åringen.

Nå skal det sies at hun steller mye med 3 åringen, og kler henne hver morgen, og stort sett hver dag leverer og henter i barnehagen. Men føler ikke det veier opp for alt annet som skal gjøres i hjemmet..

Vi har også vanskeligheter iforhold til sex. Jeg som mann ønsker jo dette hver dag, stort sett. Da jeg selvfølgelig syns hun er meget pen, og liker henne fortsatt på den måten. Selv om jeg kjenner på at følelsene ikke er helt de samme, mest pga. Problemet over her. Mens hun gjerne kan ha det en gang i måneden. Jeg har også spurt om det er en grunn til dette, og om det i værste fall kan være en på si. Det sier hun alltid nei til, og det stoler jeg på henne om. For hun har alltid vært til å stole på.

I forhold til husarbeidet, har jeg har sagt til henne flere ganger at hvis dette ikke bedrer seg, så kommer jeg til å måtte finne meg en annen plass og bo. Og at jeg vil skille meg. 

Er dette og dra det for langt? Jeg kjenner at jeg blir utrolig sliten, og lei av å være ansvarlig for rydding hele tiden. Da hun også er litt av rotekopp, og helst lar ting ligge. Hun er også god på å bare la truser og alt ligge midt på baderomsgulvet. -Og det er ikke bare ei truse, men flere. Ei gang jeg tok ei runde og skulle sette på en maskin, fant jeg 10+ truser liggende på badet og rundt forbi. Dette lar hun bare ligge, fordi hun vet at jeg tar det senere. 

Har spurt henne om dette er bevisst. Men det skal det visst ikke være. Og hun beklager alltid..

 

Er dette grunnlag for skillsmisse, eller er dette noe som burde jobbes videre på? 

Aller mest har jeg lyst og holde på dette, da jeg har baby nr 2 på vei, og jeg elsker alle 3. 

Men som en mann som har vært i dyp depresjon, og som kjenner han er på vei inn på samme sti igjen. Er det uhyre tungt.. 

Jeg har også en jobb som krever sitt hver dag. Så man kjenner man ikke har mye til overs når dager er ferdig.. 

 

Setter stor pris på deres synspunkter☺️

Endret 16. februar 2024 av Eggeplommen
For stor oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Herregud, ungen er til og med i barnehagen på dagtid og hun gjør fortsatt ikke en dritt? Jeg har 1 åringen hjemme fulltid, mannen er i jobb, jeg lager alltid mat og rydder, siden han er den som jobber. For en lat kone du har. 
K25 

Anonymkode: b0e90...2bf

[Sofakona]

Altså litt kommer vel an på hennes sykemelding...er der Mental Helse? 

Hva om du ikke gjør alt...altså sier du hun må hjelpe til.. men du gjør alt for henne uansett? 

[AnonymBruker]

Jeg (kvinne) kan ha noen av de tendensene som du beskriver at din kone har, bare ikke fullt så ille. Har nå i en alder av 40 år oppdaget at jeg har adhd uoppmerksom type. Jeg hadde også ubehandlet fødselsdepresjon etter vi fikk første barnet, noe som gjorde meg verre i mange år. 

Kan det være noe sånt? 

Anonymkode: fc402...026

[Eggeplommen]

Det gjelder mental helse, det er riktig. 

Jeg har prøvd å ikke gjøre alt. Jeg har også prøvd og la kjøkkenet "gro seg til", og se hvor lang tid det tar før noe skjer. For å se om det blir tatt. Men da kan det gjerne bli stående en uke. Og da drar hun gjerne "gravidkortet" og sier hun ikke kan ta det grunnet lukt.. At hun blir kvalm. 

Jeg tenker at til slutt må jeg bare gjøre det, for at det skal være best for 3 åringen. Jeg vil gjerne at hun skal vokse opp i ett hus som er rent og pent. 

Hun drar igrunn gravidkortet ofte, og sier at "vet du hvor tungt det er å lage ett barn??". Da sier jeg jo selvfølgelig nei. Fordi det har jeg aldri opplevd.

[AnonymBruker]

Jeg beklager at jeg henger meg opp i dette,  men det er utfordrende å lese innlegget ditt med en seriøs tone når du henviser til deg selv i tredjeperson (han og man) og bruker «i forhold til» feil opptil flere ganger. Dette kommer i tillegg til andre skrivefeil. 

Anonymkode: 0efda...fa8

[AnonymBruker]

Eggeplommen skrev (6 minutter siden):

forhold til husarbeidet, har jeg har sagt til henne flere ganger at hvis dette ikke bedrer seg, så kommer jeg til å måtte finne meg en annen plass og bo. Og at jeg vil skille meg. 

Er dette og dra det for langt?

Æresord Eggeplommen, alt du nettopp har skrevet kunne jeg ha skrevet selv for noen år siden. Bortsett fra at vi ikke hadde barn da.

Jeg levde akkurat som deg. Med en totalt fraværende dame som ikke gjorde noe som helst, mens jeg jobbet og gjerne med overtid, ryddet, vasket, luftet hunden, laget mat osv. 

Skulle det pyntes og vaskes til jul så gjorde jeg ALT, mens hun stakk av.

Jeg kunne komme hjem etter 10 timer på jobb til et bomba skur. Klær overalt, ingenting handlet, ingen mat på planen, en hund som måtte luftes, kjøkkenet så ikke ut, badet hadde hun rasert siden hun hadde dusjet osv, mens hun satt å spiste ostepopp og så på en serie når jeg kom inn døra. 

Det var ting og tang overalt. Og ingenting var der det skulle være. Det var et levende mareritt å bo med. 

Å stille krav, komme med ultimatum, å rive kjeft osv hjalp ikke. Ingenting hjalp. Det gjorde det bare verre. Akkurat som det trigget henne til å bidra enda mindre og rote enda mer.

Så jeg gjorde det slutt etter mange år sammen. Hun gadd ikke engang hjelpe meg å flytte henne ut. Så jeg flyttet henne ut.

I det sekundet døra smalt bak henne så kjente jeg skuldrene mine sank to hakk. Skuldrer jeg ikke engang visste var trykket opp etter øra mine etter å levd i dette rotkaoset i mange år. Jeg var kronisk stresset og utilpass i forholdet, uten at jeg tenkte særlig på det fordi jeg var vant med det.

Jeg brukte 1 år på å rydde henne helt ut, vaske rundt, ommøblere til "mitt" og fornye huset til en strøken tilstand, slik JEG ønsket det. 

Og herregud for en befrielse det er nå. Jeg grøsser på tanken å leve et slik liv med henne igjen. 

Så nei, du har ikke dratt det langt med å ønske å skille deg. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det. For du kan være helt sikker på at ei slik ei ikke blir bedre med tiden. Jeg så ting an altfor lenge. I mange, mange år. Det nyttet ikke. Og det holdt på å ødelegge meg.

Anonymkode: 4e780...5fb

[Eggeplommen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg beklager at jeg henger meg opp i dette,  men det er utfordrende å lese innlegget ditt med en seriøs tone når du henviser til deg selv i tredjeperson (han og man) og bruker «i forhold til» feil opptil flere ganger. Dette kommer i tillegg til andre skrivefeil. 

Anonymkode: 0efda...fa8

Jeg er desverre ikke noen norsk språkprofessor, så det får du bare unnskylde...☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg beklager at jeg henger meg opp i dette,  men det er utfordrende å lese innlegget ditt med en seriøs tone når du henviser til deg selv i tredjeperson (han og man) og bruker «i forhold til» feil opptil flere ganger. Dette kommer i tillegg til andre skrivefeil. 

Anonymkode: 0efda...fa8

Skjerp deg.

 

Ts, sånn skal det ikke være. Var det slik før dere fikk barn også?

Anonymkode: 735ba...c93

[AnonymBruker]

Så du gjør det tredje skiftet i stor grad alene og _likevel_ er ikke kona klar for sex?

Jeg trodde at menn bare måtte støvsuge nok så ble konene yre som bare det…

Anonymkode: 69e79...691

[Sofakona]

Eggeplommen skrev (4 minutter siden):

Det gjelder mental helse, det er riktig. 

Jeg har prøvd å ikke gjøre alt. Jeg har også prøvd og la kjøkkenet "gro seg til", og se hvor lang tid det tar før noe skjer. For å se om det blir tatt. Men da kan det gjerne bli stående en uke. Og da drar hun gjerne "gravidkortet" og sier hun ikke kan ta det grunnet lukt.. At hun blir kvalm. 

Jeg tenker at til slutt må jeg bare gjøre det, for at det skal være best for 3 åringen. Jeg vil gjerne at hun skal vokse opp i ett hus som er rent og pent. 

Hun drar igrunn gravidkortet ofte, og sier at "vet du hvor tungt det er å lage ett barn??". Da sier jeg jo selvfølgelig nei. Fordi det har jeg aldri opplevd.

For å være ærlig...å være gravid kan være helt forferdelig...og nei du kan ikke vite..

Om hun er full av hormoner.. gravid og kansje sliter med depresjon...da er det ikke bare å forvente at hun skal gjøre yj h hjemme. Å være gravid kan være hardt,tungt og skikkelig ille innimellom 

[AnonymBruker]

Det å gå hjenne betyr ikke at dagen bare skal bestå av husarbeid, det er er kjipt liv i spfall 

Anonymkode: 4da3a...f0e

[Bacteria]

Hvis kona di har vært slik hele tiden, lurer jeg ærlig talt på hvorfor du giftet deg og fikk barn med henne. 
Men gjort er gjort, og her er du nå. 
Du sier hun sliter psykisk. Dette lukter depresjon lang vei. Gravid er hun også, noe som gjør det enda verre. 
Synes synd i henne, og i deg og ungen(e). 
 

Lurer på hva hun gjør hele dagen, sover hun eller?

Å ikke ha overskudd til sex, typisk depresjon. 
 

Det eneste du kan gjøre er å hjelpe kona med psykisk helse, hvis hun er sykemeldt pga det går hun vel gjerne til en form for behandling?

Men husk at graviditet er en unntakstilstand. 
Huff. Håper ting ordner seg for dere.

Bør kanskje vurdere å betale for tjenester i hjemmet, som vaskehjelp. Da må det jo ryddes først. 
Stakkars voffsen også. Er det mulig at noen andre, ex familie, kan ta vare på den en periode? Har dere noen som kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Jeg tenker du får være litt overbærende nå mens hun er gravid, og tiden litt etter. Så tenker jeg du får bli litt streng. Gi henne konkrete oppgaver med tidsfrister. Evt. at du setter dere begge i gang. Feks. Kl. 18 skal vi ha en time med husarbeid felles.

Anonymkode: f5bb4...a86

[Eggeplommen]

Hun gikk direkte fra og bo hjemme hos mor med middag klar, og ferdig brettet tøy, til og bo sammen med meg. Og får igrunn samme behandlingen av meg. Så jeg skjønner jo i etterkant hvem det er som har vært en IDIOT. Og latt hun få det som hun vil. 

Jeg ønsket meg alltid en kone der vi kunne lage middag sammen, ta oppvasken i en fei. Og ha kvelden i sammen, når barnet var lagt. 

Så vi kunne ha litt tid sammen, og pleiet forholdet. Men denne tiden som vi skulle hatt sammen, må jeg som regel stå alene og ta husarbeidet. Gjerne etter jobb og middagslaging.

Neida, etter full husvask er beina som regel like lukket som de var før husvasken 

Jeg tror jeg forstår at det og være gravid er krevende og tar mye energi. At energinivået går opp og ned. Men jeg kan umulig forstå at det er like langt nede hver dag, og at man aldri orker og bidra med noe? 

Hvis hun skulle gjøre noe en dag, og ikke har fått gjort det fordi hun var sliten. Så pleier jeg og si "da kan du prøve igjen i morgen", med ett smil. Men blir som regel samme regla dagen derpå også..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så tenker jeg du får bli litt streng. Gi henne konkrete oppgaver med tidsfrister. Evt. at du setter dere begge i gang. Feks. Kl. 18 skal vi ha en time med husarbeid felles.

Anonymkode: f5bb4...a86

Godt råd, om det bare hadde nyttet. Ei som er uvillig og har meldt seg ut har meldt seg ut. Det nytter ikke å være streng, gi tidsfrister eller starte fellesprosjekt. Det blir bare diskusjoner, krangler og drama av det, der alt man gjør og ikke gjør for å få henne til lags ikke fungerer.

Anonymkode: 4e780...5fb

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er gift med en rimelig gjennomsnittlig mann TS, du beskriver hvert fall min mann 😅 Bortsett fra at han vil ha sex, ikke jeg da jeg er utslitt.

Anonymkode: 9d400...cb1

[AnonymBruker]

Eggeplommen skrev (1 minutt siden):

Men jeg kan umulig forstå at det er like langt nede hver dag, og at man aldri orker og bidra med noe? 

Graviditet, depresjon, utmattelse o.l. kan være skikkelig hemmende. Men så fremt man har sånn høvelig funksjonsevne så bør man også anstrenge seg for å bidra når man kan. Du kan ikke sitte der alene med alt mens hun sitter og ser på. Det er ikke slik parforhold fungerer.

Anonymkode: 4e780...5fb

[Sofakona]

Eggeplommen skrev (2 minutter siden):

Hun gikk direkte fra og bo hjemme hos mor med middag klar, og ferdig brettet tøy, til og bo sammen med meg. Og får igrunn samme behandlingen av meg. Så jeg skjønner jo i etterkant hvem det er som har vært en IDIOT. Og latt hun få det som hun vil. 

Jeg ønsket meg alltid en kone der vi kunne lage middag sammen, ta oppvasken i en fei. Og ha kvelden i sammen, når barnet var lagt. 

Så vi kunne ha litt tid sammen, og pleiet forholdet. Men denne tiden som vi skulle hatt sammen, må jeg som regel stå alene og ta husarbeidet. Gjerne etter jobb og middagslaging.

Neida, etter full husvask er beina som regel like lukket som de var før husvasken 

 

Jeg tror jeg forstår at det og være gravid er krevende og tar mye energi. At energinivået går opp og ned. Men jeg kan umulig forstå at det er like langt nede hver dag, og at man aldri orker og bidra med noe? 

Jeg tror du må sette deg ned min din kone og snakk sammen. Du sitter og tror ting...tror at man er like langt nede hverdag...du tror at det bare er å sette frister og si i fra.

Jeg kan si at jeg var sykemeldt for depresjon i 3 mnd...jeg ville ikke spise... orket ikke gjøre noe hjemme...eneste som fikk meg ut av senga var barna mine..men utenom de måtte mannen gjøre mest. Det er jævli og være slikt...du går i en sort boble og føler at du er alene og mister deg selv.

Jeg synes dere skal kanskje skal gå i familien terapi og finne ut ting sammen 

 

Eggeplommen skrev (2 minutter siden):

Hvis hun skulle gjøre noe en dag, og ikke har fått gjort det fordi hun var sliten. Så pleier jeg og si "da kan du prøve igjen i morgen", med ett smil. Men blir som regel samme regla dagen derpå også..

 

 

[Olive_North]

Hm jeg er litt som din kone. Akkurat nå er jeg sykemeldt og gravid, og jeg gjør minimalt hjemme. 
Eller… jeg lager middag om jeg klarer, tar ut av oppvaskmaskinen, setter på klesvask og kanskje støvsuger. 
 

Men jeg er en rotekopp i den vanlige hverdagen, som bor med en neat-freak. Han trives med å ha kontroll på huset og jeg sliter da veldig med å gjøre husarbeid. Fordi jeg føler jeg aldri strekker til. Han har f.eks "regler" for hvor lenge skittentøy får ligge i skittentøyskurven, mens jeg er vant med (fra da jeg bodde selv) å ha én vaskedag i uka. 

For meg er det ok å rote for en periode så tar jeg skippertak, men når jeg lever med min samboer så blir det til at han alltid plukker opp etter meg. Fordi han ikke er vant med at ting ligger så "lenge".

Vi har pratet mye om dette og om forventninger, jeg syns ikke det er farlig med et litt rotete hus men han syns det er katastrofe. Da må vi begge møtes på midten. Det som har fungert for oss er at han gir meg små oppgaver med dead line, da føler jeg også at jeg må prioritere de oppgavene. Og så underletter det for alt han føler at vi "må" gjøre i huset. 

Snakk med kona di og hør hvordan hun vil ha det i hverdagen, kanskje hun blir litt overveldet av ditt kjør?