Er det utrolig egoistisk å gå for enebarn?

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke vil ha et barn til er det ikke egoistisk. Har jo litt tanker på godt og vondt.

Mulig han blir ensom ja når dere dør, men han slipper nok en uendelig familiestrid med tanke på arv. Er det odelsrett på gården slipper en eventuell unge nummer 2 den urettferdige biten med at den eldste tar hele gården.

Er gjerne bedre å ha ett barn og all tid og resurrser tilgjengelig for den ene for å sikre en god fremtid.

Eg har søsken da og kommer nå greit overens med dem, men eg er ikke så nærme dem. Er nærmere mange venner enn min egen familie.

Min beste barndomsvenn var enebarn. Eg var jo mildt sagt litt sjalu da hun fikk så mye (uten å bli bortskjemt vell og merke.) Hun var sjalu på meg på grunn av søsken.

En ting er jo at eg synes synd på foreldrene hennes da hun døde i ung alder og var deres eneste barn.

Livet mitt har heller aldri vært det samme det var min nærmeste venn og gikk bort i en en alder av 21 år.

Anonymkode: 7cb2e...ce7

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle det være egoistisk? Når barnet er voksen, så kan det jo ha startet sin egen familie (eller nære og gode venner), så det er ikke slik at barnet blir alene bare fordi dere går bort. 

AnonymBruker skrev (På 15.2.2024 den 20.20):

Ja, det er egoistisk. Det er ikke noe stas å være enebarn. Greit nok i barndommen, men som voksen er det rett og slett stusselig.

Hilsen enebarn

Anonymkode: 362ca...663

Hvordan vet du at livet ditt ville vært rikere med søsken? Jeg har to søsken, men vi har lite kontakt. Det er innimellom når vi møtes hos mine foreldre, men heller ikke da er det slik at vi henger sammen og har mange dype og interessante samtaler. Vi har ganske overflatiske samtaler helt til vi stopper opp for samtaleemner. Vi er bare alt for forskjellig.

Men jeg har nære og gode venner, så livet mitt er ikke stusselig. 

Anonymkode: 57507...27a

[AnonymBruker]

Som om man nødvendigvis kan velge dette 🙄

Vi har et barn på seks år, og har prøvd lenge og vel på nummer to. 

Det er ikke gitt fra naturens side at man alltid kan få alle barna man ønsker seg.

Jeg velger å respektere dette, da alternativene til det naturlige, ikke er ønskelig å prøve. 

Jeg har flere søsken, og er ikke spesielt nær med noen av dem. 

Det er ingen automatikk i dette temaet. 

Anonymkode: 85c03...52c

[AnonymBruker]

Nei alvorlig talt, blir helt sjokkert over at flere som svarer her synes det er egoistisk å få ett barn! Da er det virkelig på tide å zoome ut litt!

Vi lever i et av verdens beste land å vokse opp i, barnet vil ha to foreldre som elsker det og sannsynligvis få en veldig god oppvekst. Som voksen blir det opp til barnet å skaffe seg venner og nettverk og kanskje egen familie. Det kommer til å gå helt fint!!

Husk at det ikke er noen garanti at man får søsken! Man kan bli uvenner eller rett og slett bare ha liten kontakt, og det kan også føre med seg problemer dersom en av søsknene sliter på en eller annen måte. Kjenner også til flere som foreksempel er single som godt voksne og kjenner seg veldig alene når de mister foreldrene fordi alle søsknene er gift/familie og har nok med seg og sitt. 

Bare gå for det som gir mest mening for DERE og deres liv! Hva som skjer om 20 år til kan ingen spå likevel 🙂

Anonymkode: 98c41...126