Er det utrolig egoistisk å gå for enebarn?

[AnonymBruker]

Hoia skrev (12 minutter siden):

Et aber med enebarn er at de kan bli litt sånn at de kun ser egen nese. Men hvis de vokser opp med folk rundt seg, og også lærer å ta ansvar for andre enn seg selv, typisk dyr, vil gjøre at de virkelig klarer å å etablere dype relasjoner med andre. 

Kan de fortsatt bli sånn, ingen garantier. 

Anonymkode: e206f...9c3

[Surpotta]

Jeg vokste opp som enebarn og det er ikke så stas. Savnet ofte noen på min alder på ferier og i høytider.  Skulle gjerne hatt søsken på min alder selv om det selvfølgelig i kke er noe garanti at man er der for hverandre livet ut. 

Er i samme situasjon, men her tror jeg at jeg ønsker et barn til rett og slett fordi vil ikke barnet skal bli som meg.. Et enebarn. Barnet går mot 2 år så føler jeg burde få fingeren ut men samtidig er jeg fornøyd slik ting er. Vanskelig valg. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi er så usikre! Mini er snart 2 og vi kjenner vi er veldig fornøyd med familien vår slik den er nå. 

Problemet er, vi er begge enebarn og våre foreldre er gamle hvilket vil si at barnet vårt har en ekstremt liten familie - når vi går bort er han helt alene.

Vi føler oss på en måte litt forpliktet ovenfor barnet til å gi han et søsken.

Kjenner bare at det frister så ekstremt lite! Er mange som venter nr2 i bhg nå og kjenner jeg fryder meg hver gang jeg ser gravidmagene over at det ikke er meg!

Vi driver et lite småbruk og har 2 hunder, 1 katt, 10 høner og fasan. Barnet har jo i så måte mange levende skapninger rundt seg å bry seg om. Vet det ikke blir det samme men…

Anonymkode: 59549...7ed

Jeg føler meg som alenebarn. Jeg har en søster som aldri tar kontakt, spør hvordan det går eller kommer på besøk såfremt ikke barna mine har bursdag. Jeg ser henne to ganger i året, og hun bor 90 minutter unna. Hun er slik ovenfor våre foreldre også. Merkelig synes vi. 

Anonymkode: 6d647...e0a

[AnonymBruker]

Dere må gjøre det som er rett for dere!

Jeg er enebarn og har et godt liv. Aldri savnet noe. Pappa er død og mamma er gammel men det går fint. Jeg har masse gode venner som hjelper og støtter meg. 

Anonymkode: 48f32...c61

[Gjest Hoia]

Det er jo ikke sånn at alle enebarn blir Montessori-barn, og det er jo ikke noe negativt i å være det. Men jeg tror det er lurt å ha masse folk rundt enebarn, slik at de skjønner forskjellige situasjoner.

Endret 15. februar 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

når vi går bort er han helt alene.

Tror du virkelig det ? Jeg er enebarn og mistet begge foreldrene mine før jeg var 30. Men da hadde jeg jo etablert meg selv med mann, barn og venner. 

Anonymkode: 7b940...13b

[AnonymBruker]

Dere må jo ikke ta et valg akkurat nå heller, dersom ikke alderen din tilsier det?

Jeg hadde lagt det fra meg og forsøkt å nyte livet som en lykkelig familie, uten å planlegge eller avskrive noe ennå. 

Så skjer det hvis det skjer, og føles rett for alle.

Anonymkode: 1f69e...cc2

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

Ts forresten 👆🏼

Anonymkode: 59549...7ed

[AnonymBruker]

Jeg har 1 stk selv, men jeg sa allerede før denne at «blir det 1 så blir det 2» og til tross for en skrekkelig fødsel så står jeg ved det. 

Ser flere skriver at «ingen garanti at sødken liker hverandre» etc, men der er ingen garanti for at han får kone og barn heller, at han ikke blir en sær incel uten noen å feire høytider med.
Jeg har flere søsken, og flere av de kommer trolig aldri til å gifte seg å få barn, men vi har hverandre. Når ene forelderen vår døde så priset jeg meg lykkelig over mine søsken, alt (skru av maskinen, arveoppgjør, begravelse) ble litt mer overkommelig fordi vi var flere. 

Anonymkode: 99d0e...d2f

[AnonymBruker]

Hvis dere er fornøyde med hvordan dere har det nå, så tror jeg det vil gå helt fint. Dere kan jo heller jobbe med å bygge gode relasjoner i nærområdet med andre barnefamilier.

Anonymkode: c112f...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ja, det er egoistisk. Det er ikke noe stas å være enebarn. Greit nok i barndommen, men som voksen er det rett og slett stusselig.

Hilsen enebarn

Anonymkode: 362ca...663

Din mening , ikke en generell meninh 

Anonymkode: 7f246...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

Kanskje det hjelper å gå for litt lengre mellomrom mellom barna, så eldste blir mer selvstendig først? Man kan jo gå for 5 år mellom, f.eks, må jo ikke være 3 år som mange har. 

Anonymkode: 5a1b7...b9f

[AnonymBruker]

Det er mange enebarn som er fornøyde. De viktigste er at dere gjør det dere har lyst til. 

Anonymkode: 62251...636

[AnonymBruker]

Hvis man skal snakke om egoistme, så er det egoistisk å i det hele tatt få barn. Det er egoistisk å få barn, enebarn, og flere barn - når man skaffer seg barn er det jo på foreldrenes premisser. Så JA det er egoistisk. Men det er fordi dere har valgt å få barn, IKKE fordi det er et enebarn. 

personlig hadde jeg aldri hatt enebarn, men jeg kommer fra storfamilie og er vant med leven. Det går mer på at jeg er glad jeg aldri trengte å føle meg alene som barn, jeg hadde alltid noen å leke med. 

Anonymkode: 514c1...503

[Eir30]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

Dere må gjøre det som er best for dere, men hvis det er barseltid det står på tenker jeg at den ikke nødvendigvis må bli like tung som sist? Jeg syntes barseltid og egentlig hele det første året med nr 1 var langt, mørkt og blytungt, men med nr 2 gikk det mye lettere. Hadde rutiner på plass, hadde en treåring å skravle med på tidlige morgener, levere og hente i barnehage osv. Det er jo så klart mer styr med to enn med en, men ettersom de blir større begynner de jo også å underholde hverandre. Nå når de begge er i skolealder oppleves det lettere med to enn å ha en av de aleine. Men det er selvsagt forskjeller på hvordan dette oppleves, tenker bare at om dere går for to, så er det jo gode muligheter for at det også blir gøy!😊

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er egoistisk, men vi er i en litt lik situasjon og venter nå nr 2. Mannen er enebarn og er og har alltid vært fornøyd med det, men vi har nære venner som er enebarn og vet at de har syntes det er vanskelig (flere var single lenge, gamle foreldre osv). Jeg har søsken, men de har vi av ulike grunner (bl.a. avstand og aldersforskjell) lite kontakt med, så de blir heller ikke nære for våre barn. 

Syns livet var topp med bare ett barn, så grublet litt, men hoppet i det da eldste var 2 år, tenkte det passer aldri uansett. Da hadde vi hodet over vannet igjen og følte at vi vet hva vi går til. 

Anonymkode: e0ba7...331

[AnonymBruker]

Jeg står i en lignende situasjon, bortsett fra at her vil jeg faktisk ha ett barn til mens mannen ikke vil. Han føler vi har mer enn nok med ett. Jeg tenker mye på dette med søsken. Har selv et søsken, og selv om vi ikke har daglig kontakt har vi et godt forhold og jeg er veldig takknemlig for at vi er to. Men ja, jeg kjenner flere enebarn som har det helt fint, og folk med søsken som de ikke kan fordra. Så det er ingen garantier. Det kommer helt an på hvem du spør. 

Jeg synes i utgangspunktet ikke at noen skal få barn uten å ønske det, det være seg nr 1, 2 eller 3++, men dere må kjenne etter hva som føles riktig for dere. Jeg kjenner til noen par som har gått for nr 2 utelukkende fordi nr 1 skal få søsken, og det har gått veldig bra. 

Anonymkode: 5a169...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

Hvis dere velger å få flere barn, så få barn fordi dere oppriktighet lyst på flere barn. Ikke få flere barn bare fordi dere føler at deres nåværende barn skal få søsken. 

Anonymkode: e206f...9c3

[AnonymBruker]

Enebarn her og fornøyd med det.

Selvfølgelig ser jeg harmoniske søskenflokker og kan misunne det litt, men de aller fleste jeg kjenner har lite kontakt med søsknene sine. Min mann har en bror som vi ikke har sett på 6 år, så han har ikke noe mer familie å lene seg på enn jeg som ikke har søsken. 
Jeg må likevel si at jeg har selv to barn og det forholdet de har seg i mellom er en av mine største gleder i livet. Utrolig takknemlig for at jeg får oppleve det. 

Anonymkode: 56da3...3e9