Er det utrolig egoistisk å gå for enebarn?

[AnonymBruker]

Er enebarn selv, med liten familie, jeg er eneste barnebarn også, og det har vært null problem, faktisk en del fordeler med det også. Så nei, det er ikke egoistisk på noen måte 

Anonymkode: f7f5e...b97

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Jeg har tre søsken og er veldig glad I dem. Jeg har tre barn selv og det er nok litt fordi jeg ikke kan forestille meg en familie med ett barn.

Men det kan sikker være bra det og.

Anonymkode: e45a7...15d

[AnonymBruker]

Nei, ikke egoistisk. Det er ikke gitt at søsken holder sammen. Det er ikke gitt at de trives sammen som barn heller. Hvis du får en krevende nummer to, så mister du mye samvær med førstemann. Barnet ditt får dessuten venner og mest sannsynlig kjæreste og egen familie etterhvert, slik dere har fått. Det er ikke egoistisk. Det kan like gjerne bli sett på som omtenksomt!

Anonymkode: 0d02a...288

[AnonymBruker]

Jeg var enebarn og det står fortsatt klart i minnet de endeløse timene alene på rommet der jeg drømte om en liten søster eller bror jeg kunne ta vare på. Da var jeg nok litt eldre, typ barneskolealder… de første småbarnsåra var jeg mer happy go lucky og visste nok ikke bedre😅

Har selv fått fire barn nå, muligens for å kompensere alt det tapte i barndommen😂 og fordi jeg nå som voksen synes det er så trist å ikke ha noen søsken å dele livet med, barna har nesten ingen fettere eller kusiner og jeg savner en stor familie rundt oss. Det et også helt herlig å se det unike forholdet barna imellom - her er det tonnevis av kjærleik i luften hver dag🥰

Anonymkode: d99a2...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var enebarn og det står fortsatt klart i minnet de endeløse timene alene på rommet der jeg drømte om en liten søster eller bror jeg kunne ta vare på. Da var jeg nok litt eldre, typ barneskolealder… de første småbarnsåra var jeg mer happy go lucky og visste nok ikke bedre😅

Har selv fått fire barn nå, muligens for å kompensere alt det tapte i barndommen😂 og fordi jeg nå som voksen synes det er så trist å ikke ha noen søsken å dele livet med, barna har nesten ingen fettere eller kusiner og jeg savner en stor familie rundt oss. Det et også helt herlig å se det unike forholdet barna imellom - her er det tonnevis av kjærleik i luften hver dag🥰

Anonymkode: d99a2...39d

Ikke alle det klaffer hos, som det tilfeldigvis har gjort hos dere.

Anonymkode: 0d02a...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvis man skal snakke om egoistme, så er det egoistisk å i det hele tatt få barn. Det er egoistisk å få barn, enebarn, og flere barn - når man skaffer seg barn er det jo på foreldrenes premisser. Så JA det er egoistisk. Men det er fordi dere har valgt å få barn, IKKE fordi det er et enebarn. 

personlig hadde jeg aldri hatt enebarn, men jeg kommer fra storfamilie og er vant med leven. Det går mer på at jeg er glad jeg aldri trengte å føle meg alene som barn, jeg hadde alltid noen å leke med. 

Anonymkode: 514c1...503

Det minst egoistiske jeg har gjort i mitt liv er å få barn. Jeg ga opp mitt eget liv for et annet menneske. Så er ikke helt enig der. 

Anonymkode: 2986f...afc

[AnonymBruker]

Jeg var enebarn og hadde det helt fint. 

Det er først nå når jeg ser forholdet mellom mine tre egne barn at jeg virkelig føler jeg gikk glipp av noe.

Anonymkode: ad049...a17

[AnonymBruker]

Det er aldri noen garantier for noe, men jeg tror ikke jeg hadde syntes det var nok med ett barn. Hva om (Gud forby) noe skulle skje med det ene barnet? Hva har man igjen da. Så er det fint å ha søsken å stå sammen med i flere faser av livet, særlig når det ellers er få i familien. Jeg synes selv familie er så utrolig viktig som "flokken" din når det røyner på, så vil helst ha mange i den.  På den andre siden så må dere jo orke å ta dere av et barn til, og om det ikke går så går det ikke. 

Anonymkode: d11a9...396

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

Jeg tenker potensiale for å angre på det barnet er ganske høyt når ingen av dere faktisk vil ha det. Tenk heller på barnet dere har nå, prioritet det og parforholdet. 

Anonymkode: d10bc...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det minst egoistiske jeg har gjort i mitt liv er å få barn. Jeg ga opp mitt eget liv for et annet menneske. Så er ikke helt enig der. 

Anonymkode: 2986f...afc

Men det andre mennesket har ikke bedt om å bli født. Det valget tok du for hxn. Så jo det er egoistisk å få barn. 

Anonymkode: e206f...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det minst egoistiske jeg har gjort i mitt liv er å få barn. Jeg ga opp mitt eget liv for et annet menneske. Så er ikke helt enig der. 

Anonymkode: 2986f...afc

Det ville min sønn ha sett på som utrolig egoistisk av meg om jeg sa det. Han ba ikke om å bli født, eller å få meg til mor, og at jeg har gitt opp alt for han, er et altfor stort ansvar å legge på han. Jeg fikk dessuten barn fordi jeg ønsket en å stelle med og stelle for. Klart det er egoistisk å få barn.

Anonymkode: 0d02a...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for alle svar! Vi begge heller veldig mot at vi bør gå for søsken selv om vi ikke ønsker. Vi blir jo glad i det barnet også, er bare så utrolig slitsomt å tenke på å skulle gå igjen svangerskap og barsel igjen. Jeg hadde fødselsdepresjon og ting var ikke bra. Men ja, vi vet vi bør.

Bruket vårt er litt utenfor allfarvei og sønnen vår må kjøres til alt. Vi har 2 naboer her, men ingen av de er småbarnsfamilier.

Vi mener 100% at han vil få en fantastisk oppvekst her, men ja, ensomt for et barn helt alene i alle sammenhenger. Jeg ser jo selv mens jeg skriver at det er egoistisk av oss voksne som bare vil kose oss med han vi har og ikke ta jobben med ny babytid 🙈

Anonymkode: 59549...7ed

Sånn tenkte vi og. Og det ikke som vi hadde tenkt. Men det går sikkert fint.

Anonymkode: 0d02a...288

[AnonymBruker]

Vi har enebarn og er veldig fornøyd med det. Har tid til å følge opp alt mulig og penger nok til å reise og oppleve ting. Vi bor i et nabolag med masse barn og tilrettelagt og alltid åpent hus for andre barn. Også stor familie med flere fettere og kusiner vi ofte er sammen med..

Barnet kan nok føle på det innimellom, men jeg tror også det kommer veldig an på hva slags mennesker dere har rundt dere  

 

Anonymkode: c396f...7b7

[AnonymBruker]

Barna aksepterer det livet di er født inn i.

når det er sagt dere blir eldre, har snakket med mange enebarn som synes det er tungt å være alene å ha ansvar for foreldrene.

i jula har vi tradisjoner vi følger. Denne jula var di to yngste hos far, eldste som alltid har ønsket hun var enebarn satt ved matbordet og var oppriktig lei seg for hun syntes det var kjedelig uten småsøskene å innså da hvor heldig hun var som ikke var alene

Anonymkode: aa0fc...193

[Tanuki]

Vi hadde et enebarn i 8 år før vi bestemte oss for å få en til. Er veldig veldig glad vi fikk et til barn, selv om det er litt mye med 9 år mellom dem. Rent praktisk er det veldig greit å ikke ha to tette da.

[AnonymBruker]

Nei, ikke veldig.

Jeg har for det meste trivdes som enebarn mesteparten av livet, og noe av tiden har jeg rett og slett ikke ønsket å ha søsken/foretrukket å være enebarn liksom.

Men, helt ærlig har jeg jo mye av tiden også ønsket meg søsken, savnet søsken, lengtet etter søsken, syns det har vært sårt at jeg ikke har søsken, syns det har vært rent ut dritkjipt at jeg ikke har søsken. Noen ganger føler jeg meg utrolig alene i verden, føler meg fortapt og ensom liksom, og det er jo lite sannsynlig at jeg hadde følt meg like fortapt og alene hvis jeg hadde hatt søsken. Føler også press og stress over at videreførsel av familien/genene våre eller hva jeg skal si liksom står og faller på meg (særlig fordi jeg tror ikke jeg kommer til å få barn, jeg er kronisk syk (fysisk) og føler ikke jeg har helse, samvittighet eller er frisk nok til å få barn, samtidig som jeg føler meg presset og stresset av tanken på å ikke skulle få det da). 

På den ene siden ser jeg mange mulige fordeler med å ha søsken, men samtidig kommer vi jo ikke unna at det kan være mye negativt med det også. Søsken kommer jo ikke med noen garanti for at det blir vellykket/positivt/at man får et godt forhold eller hva som helst, det kan jo like gjerne være en belastning, noe negativt og bare dritt med liksom. Det kan gå begge veier.

Jeg kjenner de som både hater å ha søsken, hater å være enebarn, lengter etter søsken, er sjeleglade de ikke har søsken, kunne ønske de ikke hadde søsken, kunne ønske de hadde søsken, drømte om og fikk søsken og endte med å angre på det/at det ikke ble bra, drømte om å få søsken og fikk det og det ble kjempebra... Det kan gå alle veier. 

Tenker jo også at man ikke bør få flere barn KUN av den grunn at man føler man "må" for å gi barnet sitt et søsken.
Man skal jo liksom ha overskudd, ork, lyst på, kjærlighet nok, råd til det osv. Tror jo sjansen for at det ikke blir bra øker hvis man presser seg til det av "feile" grunner liksom. 

Så, gjør som man vil, kjenner for, og det uten å føle skam, føle seg egoistisk eller andre ting, tenker jeg.
❤️ 

Anonymkode: 52cb2...689

[AnonymBruker]

Egoistisk er det vel ikke. Men det hadde helt sikkert vært fint å få et søsken. Jeg har enebarn selv, og har ingen mulighet for nummer to; det satte alder og covid-19 en solid stopper for, så det forblir noe jeg bare må akseptere. Men hvis du fortsatt har muligheten tenker jeg du burde vurdere det. 

Anonymkode: 50cea...126

[AnonymBruker]

Nei, selvsagt ikke! Jeg elsket å være enebarn. Det var alltid stille og rolig rundt meg, og foreldrene mine hadde bedre økonomi slik at vi kunne reise og oppleve masse.

Vi har enebarn selv, mye fordi jeg alltid trivdes så godt som det, og mannen min ikke har noe forhold til sin søster. Selve graviditeten og fødsel var gode opplevelser for meg, og vi har et "enkelt" barn. Men føler det er mye mer positivt med enebarn enn med søsken, for vår familie.

Anonymkode: 4c804...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tenker potensiale for å angre på det barnet er ganske høyt når ingen av dere faktisk vil ha det. Tenk heller på barnet dere har nå, prioritet det og parforholdet. 

Anonymkode: d10bc...8f1

Men det barnet er barn så få og korte år. Mesteparten av livet er han voksen…

Anonymkode: 8cbf1...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har enebarn og er veldig fornøyd med det. Har tid til å følge opp alt mulig og penger nok til å reise og oppleve ting. Vi bor i et nabolag med masse barn og tilrettelagt og alltid åpent hus for andre barn. Også stor familie med flere fettere og kusiner vi ofte er sammen med..

Barnet kan nok føle på det innimellom, men jeg tror også det kommer veldig an på hva slags mennesker dere har rundt dere  

 

Anonymkode: c396f...7b7

Men dette er jo helt annerledes enn TS. De bor langt unna allfarvei uten naboer.

Anonymkode: 06632...707