Er det utrolig egoistisk å gå for enebarn?

[AnonymBruker]

Vi er så usikre! Mini er snart 2 og vi kjenner vi er veldig fornøyd med familien vår slik den er nå. 

Problemet er, vi er begge enebarn og våre foreldre er gamle hvilket vil si at barnet vårt har en ekstremt liten familie - når vi går bort er han helt alene.

Vi føler oss på en måte litt forpliktet ovenfor barnet til å gi han et søsken.

Kjenner bare at det frister så ekstremt lite! Er mange som venter nr2 i bhg nå og kjenner jeg fryder meg hver gang jeg ser gravidmagene over at det ikke er meg!

Vi driver et lite småbruk og har 2 hunder, 1 katt, 10 høner og fasan. Barnet har jo i så måte mange levende skapninger rundt seg å bry seg om. Vet det ikke blir det samme men…

Anonymkode: 59549...7ed

[AnonymBruker]

Nei!

Anonymkode: 7f246...1c2

[Gjest Anonyme-meg]

Nei det er ikke egoistisk å få bare et barn. Det er ingen garanti for at søsken er der for hverandre. 

Og han blir mest sannsynlig ikke alene når dere er gått bort. Han har nok venner, kanskje en kjærste osv. 

[AnonymBruker]

Jeg har sett begge foreldrene mine da deres foreldre ble gamle og syke. Mine foreldre var begge enebarn og foreldrene deres bodde ikke i samme by, men flere timer unna. Det var travle og stressende perioder for dem og få telefoner om sykdom, og nå må dere komme så raskt som mulig. Jeg og mitt søsken var forholdsvis små, så det var ikke enkelt for dem å reise på minuttet.

Jeg sa alltid at jeg skulle ha flere barn når jeg ble stor, og jeg har nok ikke skjønt at mye bunner i at det kan være godt å ha noen å lene seg på, både når det gjelder sorg og gleder.

Jeg er så heldig å ha en søster som jeg er utrolig glad i, og vi støtter hverandre i tykt og tynt. Det var også godt å være to da vi mistet pappaen vår.

Våre barn er en større flokk og de er omgitt av søsken, søskenbarn, tanter og onkler. Det er noe jeg setter utrolig stor pris på at de har hverandre. Vi har også jobbet veldig aktivt for at våre barn skal ha en god og nær relasjon, sånn at de kan støtte seg på hverandre. Jeg er i alle fall glad for at jeg har fått tre barn, og at de har hverandre. 

Anonymkode: 38aa7...761

[Gjest T-AA]

Selvsagt ikke. Jeg er veldig heldig og har mye kontakt med søsteren min, men det er overraskende mange som knapt har kontakt i voksen alder.

[AnonymBruker]

Ville hatt et til. 

Anonymkode: c5b6c...68e

[AnonymBruker]

Det er helt umulig å si hvordan livet til barnet blir både med og uten søsken. 

Ene kompisen min er enebarn og han har alltid savnet søsken. Men det er ikke alle som gjør det likevel. 

Men litt sårbart er det jo for ditt barn som heller ikke får søskenbarn. 

Anonymkode: e3693...00b

[NatNat]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi er så usikre! Mini er snart 2 og vi kjenner vi er veldig fornøyd med familien vår slik den er nå. 

Problemet er, vi er begge enebarn og våre foreldre er gamle hvilket vil si at barnet vårt har en ekstremt liten familie - når vi går bort er han helt alene.

Vi føler oss på en måte litt forpliktet ovenfor barnet til å gi han et søsken.

Kjenner bare at det frister så ekstremt lite! Er mange som venter nr2 i bhg nå og kjenner jeg fryder meg hver gang jeg ser gravidmagene over at det ikke er meg!

Vi driver et lite småbruk og har 2 hunder, 1 katt, 10 høner og fasan. Barnet har jo i så måte mange levende skapninger rundt seg å bry seg om. Vet det ikke blir det samme men…

Anonymkode: 59549...7ed

Jeg har lyst å si ja... Er enebarn selv, det plaget meg ikke i det minste når jeg var yngre. Men når foreldre dør, blir syke, etc.. det blir utrolig tung.

[AnonymBruker]

I deres situasjon ville jeg absolutt hatt et barn eller to til. 
Fryktelig ensomt å være kun han, uten søsken eller søskenbarn.

Anonymkode: 06632...707

[AnonymBruker]

Hadde fått et barn til i deres situasjon siden barnet verken får tanter, onkler, eller søskenbarn. 

Anonymkode: 91360...83b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi er så usikre! Mini er snart 2 og vi kjenner vi er veldig fornøyd med familien vår slik den er nå. 

Problemet er, vi er begge enebarn og våre foreldre er gamle hvilket vil si at barnet vårt har en ekstremt liten familie - når vi går bort er han helt alene.

Vi føler oss på en måte litt forpliktet ovenfor barnet til å gi han et søsken.

Kjenner bare at det frister så ekstremt lite! Er mange som venter nr2 i bhg nå og kjenner jeg fryder meg hver gang jeg ser gravidmagene over at det ikke er meg!

Vi driver et lite småbruk og har 2 hunder, 1 katt, 10 høner og fasan. Barnet har jo i så måte mange levende skapninger rundt seg å bry seg om. Vet det ikke blir det samme men…

Anonymkode: 59549...7ed

Jeg ville nok ha valgt å gi barnet et søsken.

Anonymkode: 19693...c04

[AnonymBruker]

Ja!

Anonymkode: fd63e...115

[AnonymBruker]

Nei. Det er ingen garanti de får et tett forhold eller anser hverandre som familie. 

Anonymkode: d10bc...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja!

Anonymkode: fd63e...115

Nei!

Anonymkode: 7f246...1c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Det er ingen garanti de får et tett forhold eller anser hverandre som familie. 

Anonymkode: d10bc...8f1

🙏

Anonymkode: 7f246...1c2

[AnonymBruker]

Om dere ikke vil så synes jeg ikke dere skal. Eksen min har fem søsken, ingen av dem liker hverandre. Det er ingen garantier 🤷‍♀️

Anonymkode: 2986f...afc

[Gjest Hoia]

Et aber med enebarn er at de kan bli litt sånn at de kun ser egen nese. Men hvis de vokser opp med folk rundt seg, og også lærer å ta ansvar for andre enn seg selv, typisk dyr, vil gjøre at de virkelig klarer å å etablere dype relasjoner med andre. 

[AnonymBruker]

Hvor «isolert» er dette småbruket, langt til andre barn som deres vil gå i barnehage og på skole med? Vanligvis tenker jeg jo at man ikke skal få flere barn enn man ønsker seg, men i denne settingen, men så få slektninger og potensielt lite barn i nærområdet man bare kan løpe ut og leke med så ville jeg nok fått to ganske tette barn.

Jeg vokste for så vidt opp som enebarn med all slekt et stykke unna. Men jeg bodde midt i et boligfelt med mange barn, og traff søskenbarna i ferier (har 11 totalt). Jeg fikk en halvsøster da jeg var 13 og hun er en av mine nærmeste nå som begge er voksne. Vi vokste ikke opp sammen, men er likevel gode venner.

Jeg gikk ikke i barnehage (hadde dagmamma) og var lenge en ganske sær unge med dårlig utviklede sosiale antenner (ble litt bedre med årene)😄

Anonymkode: 2a143...51a

[AnonymBruker]

Hoia skrev (4 minutter siden):

Et aber med enebarn er at de kan bli litt sånn at de kun ser egen nese. Men hvis de vokser opp med folk rundt seg, og også lærer å ta ansvar for andre enn seg selv, typisk dyr, vil gjøre at de virkelig klarer å å etablere dype relasjoner med andre. 

Og der kom den. enebarn er akkurat like ulike som andre, fordommene florerer derimot og noen tror på dem. 

TS, dere kan ikke få flere barn om ikke dere egentlig ønsker det. jeg ville gitt det et par år og tenkt på saken. Det er helt umulig å si hvordan barnets liv blir med eller uten søsken. De kan få et tett forhold og støtte hverandre. Eller de kan ende opp med å ikke ha så mye glede av hverandre og en eller begge kan faktisk bosette seg lengt vekk fra dere og hverandre. det vet du ikke.

Anonymkode: e9531...db5

[AnonymBruker]

Ja, det er egoistisk. Det er ikke noe stas å være enebarn. Greit nok i barndommen, men som voksen er det rett og slett stusselig.

Hilsen enebarn

Anonymkode: 362ca...663