Sykdom hos barna

[AnonymBruker]

Jeg er ikke noe god mor. Har et kroniskt sykt barn. Som ikke er alvorlig. Men det gjør at barnet er nokså ofte syk. Blir ofte ringt fra skole og sfo om at vi må hente barnet. En konstant bekymring og er alltid på "vakt". Planlegger ting men klarer aldri glede meg for vet ikke om det må avlyses pga. sykdom. Mange ting planlegger vi ikke også, for blir for dyrt om barnet blir sykt. 

Det krever mye tilrettelegging i hverdagen og ved alle anledninger det er noe spesielt. 

Barnet var lenge under utredning for mer alvorlig sykdom, noe de sier det mest sannsynlig ikke er. Likevel så klarer jeg ikke slippe det og føler det er noe mer. Helsevesenet fanget ikke opp sykdommen barnet har på mange år. Det var utrolig krevende. 

Har et barn til som også begynner å vise tegn til samme sykdom. 

Jeg kjenner jeg går med skuldrene opp etter ørene og klarer aldri slappe helt av. Har også andre ting i livet som er vanskelig som gjør at ting ikke er så bra. 

Hvordan er det vanlig å reagere på sykdommer for barnet? Barnet har hatt diagnosen noen år nå, det hjelper litt. Men slitsomt alt som er rundt og at folk rundt meg ikke egentlig forstår hvordan det er. 

Jeg kjenner gleden til livet er borte. Det handler om sykdom og tilrettelegging rundt den. Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Og vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Bare kjenner meg tom, nedstemt og får lyst til å gi opp... 

Anonymkode: e1451...cfb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Det er slitsomt og ensomt å ha et kronisk barn. Hvis du er på Facebook anbefaler jeg deg å melde deg inn i løvemammaene/pappaene. Der er det mange som står i det samme som deg og også opplever en omsorgstretthet. Hvis dere blir fulgt opp av sykehus ville jeg bedt om en samtale med sosionomen. Kanskje dere kan søke om avlastning eller noe? 

Anonymkode: 7d812...b71