Gjest Lille Solstråle Skrevet 1. februar 2006 #1 Skrevet 1. februar 2006 Sønnen til fetteren min er utrolig knyttet til moren sin. Han er en herlig utadvent og smart gutt som har mange venner, men han kan ikke sove hos vennene sine. Han får en utrolig hjemlengsel, begynner å gråte og vil hjem til mamma med en gang. Til og med når han er alene med faren kommer savnet etter moren, og foreldrene må sile barnevakter gjennom nåløyne. Det er kun besteforeldre og nær familie som er "trygge" nok til at han klarer å sovne uten mamma og pappa, og selv da må han ha "barnevakten" liggende ved siden av seg til han sovner. Jeg husker meg selv i den alderen, jeg sov hos venner annenhver natt og var helt trygg i fremmede hjem... Men kanskje det var jeg som var uvanlig? Hvor vanlig er det at niåringer er så knyttet til mamma? Og er det noen som har eventuelle råd til hva som kan gjøres?
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2006 #2 Skrevet 1. februar 2006 Jeg var slik du beskriver. Og jeg kan love deg en ting : det er mye verre for gutten å ha det sånn enn for foreldrene! Den intense følelsen jeg fikk når foreldrene min dro var helt forferdelig, jeg fikk skikkelig angst på en måte Jeg sov i mine foreldres seng til jeg var 12 år Men jeg vokste opp jeg også til slutt, men er fortsatt slik at jeg er veldig nært knyttet til mine nærmeste.
Gjest LoisLane Skrevet 1. februar 2006 #3 Skrevet 1. februar 2006 Noen av mine har hatt det sånn, mens en av dem er så utadvendt at hun gjerne ligger borte annenhver natt. Og de skal i teorien hatt den samme oppdragelsen. Det har gått over med åra her i huset.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå