I 14 år levde jeg med en særdeles vanskelig hund…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stakkars hund. For gud skyld IKKE bare omplasser den til noen på finn.no. !!! I verste fall får den nye dårlige eiere😩

Hvorfor ? Hvorfor fikk du deg ny hund etter denne stakkars forrige hunden din som ble mishandlet og du brukte så mange år og krefter på hjelpe den?

Det er jammen ikke dyrenes feil de blir plassert her og der. Bare trist😞

Hvis oppdretter er seriøs så lever den tilbake og forklar din situasjon. Neste gang kjøp en gullfisk,eneste dyret som krever så og si ingenting. Dyr fortjener det BESTE🙏

Anonymkode: 40393...e2b

Fordi samtlige i familien ønsket hund. Vi undersøkte oppdrettere og raser i to år før valget falt. Disse var erfarne, og rasen kjenner både mannen og jeg til fra før. At vi skulle ha så uflaks å få en nærvøs hund igjen, falt meg nesten ikke inn engang. Vi var og hilste på oppdretter, mor og valper tre ganger. Oppdretter valgte hund til oss basert på oss og vår historie samt valpenes lynne og oppførsel. 
Nå virker det kanskje som jeg svartmaler, men vi har det veldig trivelig og. Det er en svært intelligent frøken vi har, og hun kan ikke få nok av kos og nærhet. Det får hun i bøtter og spann. Og så har hun humor og en sær personlighet. Hun er nydelig på så mange måter så dette må vi bare finne en løsning på ❤️

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo. Vi har trygget hunden hele veien. Vi møtt folk/dyr/syklister på en normal måte, for så å trygge den med ord, stemmeleie, avledning og/eller kos når vi har sett at den blir redd. Aldri på noe tidspunkt har den vært utsatt for fare, kun hverdagslige situasjoner. Vi har dratt med kullbror på flere ting, og han har hatt en helt annen tilnærming. Logrende, glad, imøtekommende.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Det er feil tilnærming. Du belønner valpen for å være redd. Du skal belønne valpen for å vise nysgjerrighet og trygghet, ikke frykt og usikkerhet. Når valpen er usikker så skal du ha en gradvis tilnærming til det den frykter. Og det skal gjøres på trygg avstand før hunden blir redd. Så kan du trene på enkle triks som sitt og ligg, og belønne kommandoene. For så å nærme deg det som er skummelt gradvis. 

En hund forstår ikke trøst. Det hunder forstår er når man belønner en bestemt atferd, og i ditt tilfelle så har du belønnet valpen hver gang den er redd og usikker, og har da forverret problemet. 

Ikke alle valper møter nye ting med nysgjerrighet, de aller fleste er skeptiske og usikre av natur. Det er forskjell på å være skeptisk og redd. Men det kan fort utvikle seg til at de blir redd og de har flere fryktperioder i valpetiden hvor alt plutselig blir ekstra skummelt og farlig. Trår du feil fordi du ikke evner å lese din egen hund, ja da ender du opp med en redd hund. 

Det er svært få hunder som ikke kan hjelpes. 

Har selv hatt en omplasseringshund som ble mishandlet og vokste opp i et hjem med vold og rus de første 2 årene av sitt liv. Hun ble en fantastisk familiehund med riktig hjelp. Ikke tok det lang tid heller. Men vi måtte alltid ha hennes bakgrunn i bakhode og følge med når hun ga signaler til fremmede at hun ikke følte seg trygg og trengte avstand i starten. 

Anonymkode: c6012...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er feil tilnærming. Du belønner valpen for å være redd. Du skal belønne valpen for å vise nysgjerrighet og trygghet, ikke frykt og usikkerhet. Når valpen er usikker så skal du ha en gradvis tilnærming til det den frykter. Og det skal gjøres på trygg avstand før hunden blir redd. Så kan du trene på enkle triks som sitt og ligg, og belønne kommandoene. For så å nærme deg det som er skummelt gradvis. 

En hund forstår ikke trøst. Det hunder forstår er når man belønner en bestemt atferd, og i ditt tilfelle så har du belønnet valpen hver gang den er redd og usikker, og har da forverret problemet. 

Ikke alle valper møter nye ting med nysgjerrighet, de aller fleste er skeptiske og usikre av natur. Det er forskjell på å være skeptisk og redd. Men det kan fort utvikle seg til at de blir redd og de har flere fryktperioder i valpetiden hvor alt plutselig blir ekstra skummelt og farlig. Trår du feil fordi du ikke evner å lese din egen hund, ja da ender du opp med en redd hund. 

Det er svært få hunder som ikke kan hjelpes. 

Har selv hatt en omplasseringshund som ble mishandlet og vokste opp i et hjem med vold og rus de første 2 årene av sitt liv. Hun ble en fantastisk familiehund med riktig hjelp. Ikke tok det lang tid heller. Men vi måtte alltid ha hennes bakgrunn i bakhode og følge med når hun ga signaler til fremmede at hun ikke følte seg trygg og trengte avstand i starten. 

Anonymkode: c6012...f25

Som du leste over så har vi prøvd det og. Men hunden henger i båndet, står på bakbeina og glefser etter personen/sykkelen/bilen eller hva hun nå møter på. Jeg har så satt meg ned på huk og hun kryper opp i fanget mitt. Hele tiden har jeg snakket med rolig, normal stemne til henne eller personen. 

Eller hun reagerer med å rygge, helst så hun kveles og øynene ruller bakover i hodet. Også da snakker jeg rolig til henne, men det får hun antagelig ikke med seg uansett. Da blir det «trøst» da.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[Gremlin]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er feil tilnærming. Du belønner valpen for å være redd. Du skal belønne valpen for å vise nysgjerrighet og trygghet, ikke frykt og usikkerhet. Når valpen er usikker så skal du ha en gradvis tilnærming til det den frykter. Og det skal gjøres på trygg avstand før hunden blir redd. Så kan du trene på enkle triks som sitt og ligg, og belønne kommandoene. For så å nærme deg det som er skummelt gradvis. 

En hund forstår ikke trøst. Det hunder forstår er når man belønner en bestemt atferd, og i ditt tilfelle så har du belønnet valpen hver gang den er redd og usikker, og har da forverret problemet. 

Ikke alle valper møter nye ting med nysgjerrighet, de aller fleste er skeptiske og usikre av natur. Det er forskjell på å være skeptisk og redd. Men det kan fort utvikle seg til at de blir redd og de har flere fryktperioder i valpetiden hvor alt plutselig blir ekstra skummelt og farlig. Trår du feil fordi du ikke evner å lese din egen hund, ja da ender du opp med en redd hund. 

Det er svært få hunder som ikke kan hjelpes. 

Har selv hatt en omplasseringshund som ble mishandlet og vokste opp i et hjem med vold og rus de første 2 årene av sitt liv. Hun ble en fantastisk familiehund med riktig hjelp. Ikke tok det lang tid heller. Men vi måtte alltid ha hennes bakgrunn i bakhode og følge med når hun ga signaler til fremmede at hun ikke følte seg trygg og trengte avstand i starten. 

Anonymkode: c6012...f25

Det at man kan forsterke frykt gjennom trøst eller belønning er dessverre en ganske seiglivet myte. Det å være redd er en følelse (ikke-viljestyrt), ikke en atferd (viljestyrt), og dette er det veldig viktig å skille mellom. Det er ikke mulig å bli mer redd av å oppleve trøst, trygghet og gode ting i sammenheng med det man frykter. (Men du har for øvrig helt rett i at man kan forsterke viljestyrt atferd gjennom operant betinging). Ellers er jeg helt enig i det du skriver om gradvis tilnærming!🙌🏻

 

TS, det å jobbe med sensitiv hund krever enormt mye, men det kan også være veldig givende og lærerikt om man går «all in» og tar oppgaven på alvor. Hvis du kjenner at du ikke har kapasitet til dette synes jeg, som andre nevner, at du bør kontakte oppdretter og levere hunden tilbake. Hvis dette er helt uaktuelt bør du absolutt finne en god (belønningsbasert) atferdsterapeut som du kan jobbe litt tett med en stund. 

[Tabris]

Det er krevende med en så usikker valp og det kreves ekstra jobbing. Og riktig jobbing, noe som ikke alltid er lett å vite hvordan man skal gjøre.

For det første: Du kan ikke belønne frykt, det er ikke slik frykt fungerer. Det er heller ikke noe problem å trøste en hund.

Men hvis valpen rygger unna, bjeffer eller viser annen oppførsel som viser at den er redd, så har den allerede fått en negativ erfaring. Det er på en måte "for sent" for den situasjonen. Det som er viktig er at man passer på at erfaringene man gir når man sosialiserer blir gode erfaringer. At man tilrettelegger med avstand og kontrollerte forhold slik at valpen får den tiden hun trenger til å observere på en avstand hvor hun ikke blir så redd.

TS, jeg vil på det sterkeste anbefale at du tar kontakt med en dyktig atferdsterapeut som kan komme hjem til dere og hjelpe. Man vil så gjerne, men det er dessverre så lett å gjøre feil og i verste fall ende opp med at valpen blir enda mer redd. Og man kan få mange rare råd på nett (som f.eks at man kan belønne frykt).

Se om du finner noen nær deg på noen av listene her:

https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han ble mishandlet som valp og omplassert. Jeg tok han da han var 4 måneder og problemene startet umiddelbart. Han var redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Jeg jobbet med han hele tiden, men han ble aldri bedre. Han glefset etter folk og dyr ved enhver anledning så jeg måtte alltid være på vakt. Så døde han av alderdom og jeg var fri.

Det er nå fire år siden, og barna har ønsket seg hund siden han døde. Jeg ga etter, noe motvillig, men tenkte at det blir bedre neste gang (så uheldig kan jeg ikke være) og vi kjøpte en nydelig valp i høst.

Og nå skjer det igjen. Denne unghunden er redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Den er generelt engstelig, knurrer til ungene, bjeffer på alt av lyder, skvetter. Det rare er at en kullbror bor i nærheten, og den er helt annerledes. Imøtekommende, glad, vennlig, viser null tegn på aggresjon. Vår, den glefser etter eierne, vil ikke la seg klappe, rygger unna, angriper broren osv. De er to rake motsetninger.

Vi fikk ikke gått på valpekurs fordi jeg ble hasteoperert rundt juletider og vi måtte avlyse. Nå har de endret kursdag til kun én dag i uka, og akkurat den kvelden jobber jeg.

Hva ville dere gjort? Vi drar ofte inn til nærmeste by og trener på sosialisering i form av folk og lyder, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hunden blir om mulig enda mere redd. Så hva da? Blir det 14 nye år med kort bånd og angsten for at hunden kan bite noen når som helst?

Anonymkode: ed16d...cab

Akkurat dette har vi vært gjennom selv. Men vi valgte å forsøke hjelpe hunden, oppdretter ville ikke ta den i retur… Brukte tusenvis på kurs og adferdsterapaut. Leste oss opp på alt. Alt måtte tilrettelegges rundt den. Kunne ikke la barna være alene med den. Vi ble ekstremt bundet, og hele familien led under det. Vi valgte å avlive den etter litt over ett år. Dråpen var når den hugg tak i meg og bet så blodet rant. 
 

Jeg vil sterkt råde deg til å tenke nøye gjennom om du orker dette. Og hva det vil koste dere som familie. Ikke minst, hvilken risiko utgjør den for dine barn? Det skal være fint å ha hund, selv om det til tider er litt slitsomt. Men det skal faktisk gi mest glede. 

Anonymkode: 989c4...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg visste den ville komme - at det var meg. 🙄

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Dessverre å forstår jeg at det føles sårt å høre det, og som flere her påpeker så har du selv vist at du har taklet valpen feil. Alle gjør vi feil, og dette har for din hund fått negative konsekvenser. Sårt å høre, men det er fakta. Det kan med god trening og god innsats trenes bort, men krever veldig til dedikasjon. Vanskeligere å få bort uvaner enn å få gode vaner, men det vet du jo allerede fra før. 

Anonymkode: c0d54...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dessverre å forstår jeg at det føles sårt å høre det, og som flere her påpeker så har du selv vist at du har taklet valpen feil. Alle gjør vi feil, og dette har for din hund fått negative konsekvenser. Sårt å høre, men det er fakta. Det kan med god trening og god innsats trenes bort, men krever veldig til dedikasjon. Vanskeligere å få bort uvaner enn å få gode vaner, men det vet du jo allerede fra før. 

Anonymkode: c0d54...bec

Det er ingen som håndterer valpen sin 100% riktig - ikke jeg heller. Men jeg har 14 års erfaring med akkurat dette, så jeg vet litt. Og jo, er det noe jeg kan, så er det å lese hundens signaler.

Jeg har fulgt boka, og nei, jeg finner meg faktisk ikke i anklagene om at «dine feil har for din hund fått negative konsekvenser.» Dette har ikke jeg skapt. Dette er noe iboende i hunden.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[Gliffy]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Dessverre å forstår jeg at det føles sårt å høre det, og som flere her påpeker så har du selv vist at du har taklet valpen feil. Alle gjør vi feil, og dette har for din hund fått negative konsekvenser. Sårt å høre, men det er fakta. Det kan med god trening og god innsats trenes bort, men krever veldig til dedikasjon. Vanskeligere å få bort uvaner enn å få gode vaner, men det vet du jo allerede fra før. 

Anonymkode: c0d54...bec

Det er faktisk stor forskjell på hvordan en hund sine egenskaper er satt sammen. Får du en nervøs hund kan du gjøre livet lettere for den med tilrettelegging,  men den vil aldri bli robust og nervefast. Sånne ting er i stor grad genetisk og det er ikke alt oppdragelse og sosialisering kan fikse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg visste den ville komme - at det var meg. 🙄

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Nå er det jo du som er fellesnevneren med hundene dine da, du og familien din... Kan det være at hunden rett og slett ikke får nok ro? At det blir så mye stimuli at den ikke klarer lære? Hvis jeg var deg ville jeg levert tilbake hunden og vært uten hund. 

Anonymkode: 40149...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2024 den 10.50):

Han ble mishandlet som valp og omplassert. Jeg tok han da han var 4 måneder og problemene startet umiddelbart. Han var redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Jeg jobbet med han hele tiden, men han ble aldri bedre. Han glefset etter folk og dyr ved enhver anledning så jeg måtte alltid være på vakt. Så døde han av alderdom og jeg var fri.

Det er nå fire år siden, og barna har ønsket seg hund siden han døde. Jeg ga etter, noe motvillig, men tenkte at det blir bedre neste gang (så uheldig kan jeg ikke være) og vi kjøpte en nydelig valp i høst.

Og nå skjer det igjen. Denne unghunden er redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Den er generelt engstelig, knurrer til ungene, bjeffer på alt av lyder, skvetter. Det rare er at en kullbror bor i nærheten, og den er helt annerledes. Imøtekommende, glad, vennlig, viser null tegn på aggresjon. Vår, den glefser etter eierne, vil ikke la seg klappe, rygger unna, angriper broren osv. De er to rake motsetninger.

Vi fikk ikke gått på valpekurs fordi jeg ble hasteoperert rundt juletider og vi måtte avlyse. Nå har de endret kursdag til kun én dag i uka, og akkurat den kvelden jobber jeg.

Hva ville dere gjort? Vi drar ofte inn til nærmeste by og trener på sosialisering i form av folk og lyder, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hunden blir om mulig enda mere redd. Så hva da? Blir det 14 nye år med kort bånd og angsten for at hunden kan bite noen når som helst?

Anonymkode: ed16d...cab

Har du barn og en hund som kan bite noen når som helst så bør du ikke ha barn. Du utsetter dem jo for en fare du vet kan skje når som helst. Blir de bitt er det din skyld. Bli kvitt den umiddelbart før skade skjer. 

Kjente ei som tok inn en engstelig omplasseringshund. Hun gjorde en kjempejobb med den. Den ble bedre men en dag naboen kom på besøk , plutselig gikk hunden løs på naboen og hun fikk store skader. 

Anonymkode: ad7af...963

[anonymx74]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2024 den 10.50):

Han ble mishandlet som valp og omplassert. Jeg tok han da han var 4 måneder og problemene startet umiddelbart. Han var redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Jeg jobbet med han hele tiden, men han ble aldri bedre. Han glefset etter folk og dyr ved enhver anledning så jeg måtte alltid være på vakt. Så døde han av alderdom og jeg var fri.

Det er nå fire år siden, og barna har ønsket seg hund siden han døde. Jeg ga etter, noe motvillig, men tenkte at det blir bedre neste gang (så uheldig kan jeg ikke være) og vi kjøpte en nydelig valp i høst.

Og nå skjer det igjen. Denne unghunden er redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Den er generelt engstelig, knurrer til ungene, bjeffer på alt av lyder, skvetter. Det rare er at en kullbror bor i nærheten, og den er helt annerledes. Imøtekommende, glad, vennlig, viser null tegn på aggresjon. Vår, den glefser etter eierne, vil ikke la seg klappe, rygger unna, angriper broren osv. De er to rake motsetninger.

Vi fikk ikke gått på valpekurs fordi jeg ble hasteoperert rundt juletider og vi måtte avlyse. Nå har de endret kursdag til kun én dag i uka, og akkurat den kvelden jobber jeg.

Hva ville dere gjort? Vi drar ofte inn til nærmeste by og trener på sosialisering i form av folk og lyder, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hunden blir om mulig enda mere redd. Så hva da? Blir det 14 nye år med kort bånd og angsten for at hunden kan bite noen når som helst?

Anonymkode: ed16d...cab

Kan jeg spørre om rase som dere har nå?

 

Endret 16. februar av anonymx74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ingen som håndterer valpen sin 100% riktig - ikke jeg heller. Men jeg har 14 års erfaring med akkurat dette, så jeg vet litt. Og jo, er det noe jeg kan, så er det å lese hundens signaler.

Jeg har fulgt boka, og nei, jeg finner meg faktisk ikke i anklagene om at «dine feil har for din hund fått negative konsekvenser.» Dette har ikke jeg skapt. Dette er noe iboende i hunden.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Det kan godt hende at det er noe iboende i hunden, men det ser jo ut til at din fremgangsmåte har gjort det verre, ikke bedre. Du snakker om at hunden henger i båndet og er livredd, men som flere her sier, da er du allerede altfor nærme det hunden er redd. I en sånn situasjon kan ikke hunden lære, frykten tar over. 

Det jeg har belønnet med de valpene mine som har vært ekstra nervøse, er at de kaster et blikk på ting. Om det er 100 m unna eller mer, spiller ingen rolle. De får en belønning for å se på ting. Er de så nærme at jeg ser de er redde, tar jeg dem rett og slett ut av situasjonen uten noe mer om og men. Gjentatte opplevelser av å bli redd fremmer ikke trygghet. Å få se på ting og utforske verden på en avstand der man ikke er redd, fremmer trygghet. 

Støtter Tabris' sin oppfordring om å ta kontakt med noen som er god på akkurat dette her.

Anonymkode: 87a89...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Fordi samtlige i familien ønsket hund. Vi undersøkte oppdrettere og raser i to år før valget falt. Disse var erfarne, og rasen kjenner både mannen og jeg til fra før. At vi skulle ha så uflaks å få en nærvøs hund igjen, falt meg nesten ikke inn engang. Vi var og hilste på oppdretter, mor og valper tre ganger. Oppdretter valgte hund til oss basert på oss og vår historie samt valpenes lynne og oppførsel. 
Nå virker det kanskje som jeg svartmaler, men vi har det veldig trivelig og. Det er en svært intelligent frøken vi har, og hun kan ikke få nok av kos og nærhet. Det får hun i bøtter og spann. Og så har hun humor og en sær personlighet. Hun er nydelig på så mange måter så dette må vi bare finne en løsning på ❤️

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Skjønner. Ser bare så altfor mange som ikke tenker seg nøye om og dermed blir en stakkars uskyldig hund en kasteball. Knuser hjertet mitt😭 Det er jo slik...at man aldri vet...For du en baby med kolikk,kan du være max uheldig få en til med kolikk.  Kanskje avlastning kan være noe? Altså da en person du stoler på kan avlaste dere litt? En venninne av meg har hunden i "barnehage"...det koster da. Håper dere finner den rette løsning. Er jo kjempe vondt for hunden å være nervøs og redd og😔

Anonymkode: 40393...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner. Ser bare så altfor mange som ikke tenker seg nøye om og dermed blir en stakkars uskyldig hund en kasteball. Knuser hjertet mitt😭 Det er jo slik...at man aldri vet...For du en baby med kolikk,kan du være max uheldig få en til med kolikk.  Kanskje avlastning kan være noe? Altså da en person du stoler på kan avlaste dere litt? En venninne av meg har hunden i "barnehage"...det koster da. Håper dere finner den rette løsning. Er jo kjempe vondt for hunden å være nervøs og redd og😔

Anonymkode: 40393...e2b

En hund som er nervøs og redd, spesielt hvis dette også gjelder andre hunder, bør nok helst ikke gå i hundebarnehage. Det er en ganske krevende tilværelse hvis man er usikker. 

Anonymkode: 87a89...449

[AnonymBruker]

Tabris skrev (15 timer siden):

Det er krevende med en så usikker valp og det kreves ekstra jobbing. Og riktig jobbing, noe som ikke alltid er lett å vite hvordan man skal gjøre.

For det første: Du kan ikke belønne frykt, det er ikke slik frykt fungerer. Det er heller ikke noe problem å trøste en hund.

Men hvis valpen rygger unna, bjeffer eller viser annen oppførsel som viser at den er redd, så har den allerede fått en negativ erfaring. Det er på en måte "for sent" for den situasjonen. Det som er viktig er at man passer på at erfaringene man gir når man sosialiserer blir gode erfaringer. At man tilrettelegger med avstand og kontrollerte forhold slik at valpen får den tiden hun trenger til å observere på en avstand hvor hun ikke blir så redd.

TS, jeg vil på det sterkeste anbefale at du tar kontakt med en dyktig atferdsterapeut som kan komme hjem til dere og hjelpe. Man vil så gjerne, men det er dessverre så lett å gjøre feil og i verste fall ende opp med at valpen blir enda mer redd. Og man kan få mange rare råd på nett (som f.eks at man kan belønne frykt).

Se om du finner noen nær deg på noen av listene her:

https://hunomhund.no/trenere-atferdskonsulenter/

https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund

Enig, jeg ville prøvd dette, ikke valpekurs. 
Hvilken rase er det?

Anonymkode: 0b50a...095

[AnonymBruker]

anonymx74 skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre om rase som dere har nå?

 

Springer spaniel

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er det jo du som er fellesnevneren med hundene dine da, du og familien din... Kan det være at hunden rett og slett ikke får nok ro? At det blir så mye stimuli at den ikke klarer lære? Hvis jeg var deg ville jeg levert tilbake hunden og vært uten hund. 

Anonymkode: 40149...beb

Nettopp, og for å kunne endre adferd ble man kunne se sin egen rolle i det hele som eier. Ts skriver at hun motvillig skaffet seg hund, for så å skrive at samtlige i familien ønsket seg hund. Virker som ansvarsfraskrivelse.  Dette er ikke skyldblaming, men her må man faktisk ta tak i situasjonen før det blir for sent. Hunden er allerede ungdom og trenger noen som kan trygge den og faktisk vet hvordan. 
 

 

Anonymkode: c0d54...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jo. Vi har trygget hunden hele veien. Vi møtt folk/dyr/syklister på en normal måte, for så å trygge den med ord, stemmeleie, avledning og/eller kos når vi har sett at den blir redd. Aldri på noe tidspunkt har den vært utsatt for fare, kun hverdagslige situasjoner. Vi har dratt med kullbror på flere ting, og han har hatt en helt annen tilnærming. Logrende, glad, imøtekommende.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Men når du gir oppmerksomhet og kos når hunden blir redd en lyd kan det bidra til å forsterke redselen. Du gir jo bekreftelse på at hunden reagerer rett. 

Her overser vi feks redsel for buss og bare går videre.  Hadde jeg gitt kos og det andre du beskriver ville hvertfall mine hunder blitt verre. 

Anonymkode: ecd18...4e2

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (2 timer siden):

Det er faktisk stor forskjell på hvordan en hund sine egenskaper er satt sammen. Får du en nervøs hund kan du gjøre livet lettere for den med tilrettelegging,  men den vil aldri bli robust og nervefast. Sånne ting er i stor grad genetisk og det er ikke alt oppdragelse og sosialisering kan fikse.

Jeg er enig med deg i mye når det gjelder at enkelte hunder har sine spesifikke egenskaper, men nå resten av hundeslekta er gode hunder, og opdretter har brukt mye tid på å finne riktig valp til ts mtp historikk, og gemytt, hva er da sannsynligheten for at det ikke er hunden som er født med disse uvanene? Det skal faktisk ikke mye til for hunder å få uvaner. Mye avhenger faktisk av eiere. Det skal som regel ikke mye til for å «kurere» uvanene hos valper, man må bare vite hvordan. Flere i tråden har kommet med gode råd, men ts vil ikke ta dette til seg. 

Anonymkode: c0d54...bec