I 14 år levde jeg med en særdeles vanskelig hund…

[AnonymBruker]

Han ble mishandlet som valp og omplassert. Jeg tok han da han var 4 måneder og problemene startet umiddelbart. Han var redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Jeg jobbet med han hele tiden, men han ble aldri bedre. Han glefset etter folk og dyr ved enhver anledning så jeg måtte alltid være på vakt. Så døde han av alderdom og jeg var fri.

Det er nå fire år siden, og barna har ønsket seg hund siden han døde. Jeg ga etter, noe motvillig, men tenkte at det blir bedre neste gang (så uheldig kan jeg ikke være) og vi kjøpte en nydelig valp i høst.

Og nå skjer det igjen. Denne unghunden er redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Den er generelt engstelig, knurrer til ungene, bjeffer på alt av lyder, skvetter. Det rare er at en kullbror bor i nærheten, og den er helt annerledes. Imøtekommende, glad, vennlig, viser null tegn på aggresjon. Vår, den glefser etter eierne, vil ikke la seg klappe, rygger unna, angriper broren osv. De er to rake motsetninger.

Vi fikk ikke gått på valpekurs fordi jeg ble hasteoperert rundt juletider og vi måtte avlyse. Nå har de endret kursdag til kun én dag i uka, og akkurat den kvelden jobber jeg.

Hva ville dere gjort? Vi drar ofte inn til nærmeste by og trener på sosialisering i form av folk og lyder, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hunden blir om mulig enda mere redd. Så hva da? Blir det 14 nye år med kort bånd og angsten for at hunden kan bite noen når som helst?

Anonymkode: ed16d...cab

[AnonymBruker]

Jeg vet hva jeg ville gjort. Jeg ville levert valpen tilbake til oppdretter.

En redd, engstelig valp som knurrer og glefser KAN bli en ok hund om den er hos noen som har tid, energi og nok kunnskap til å vite akkurat hvordan de skal jobbe med den. I en familie med barn hvor man mangler kapasitet, er dette en oppskrift på katastrofe. 

Lever valpen tilbake til oppdretter. Også bør du gå noen runder med deg selv før du tenker på ny hund. Har man levd med en reaktiv hund i 14 år, så sitter man igjen med mye spenning i kroppen. Det er sånt man lett viderefører til en ny hund, spesielt om den nye hunden allerede er disponert mot nervøsitet. 

Anonymkode: 682d7...c26

[AnonymBruker]

Som AB over, her ville jeg tenkt på deg og barna (og hunden!) og levert tilbake til oppdretter, om ikke det er mulig ville jeg forsøkt å omplassere med full åpenhet om hvordan valpen er. Den kan helt sikkert bli en fin hund, men man må ha tid, kapasitet og erfaring for å få det til. 

Så ville jeg sett meg om etter en voksen omplasseringshund som har det gemyttet og de egenskapene som passer dere. 

Anonymkode: 02ac4...f97

[AnonymBruker]

Jeg hadde kontaktet oppdretteren. Men gjorde dere grundig research om rasene gemytt? Velger man hunder som er kjent for å være nervøse eller krevende, er det selvsagt større sjanse for å få en sånn hund. Velger du en labrador retriever, for eksempel, med god stamtavle, er du ganske safe.

Jeg sjekket overalt for å finne den perfekte rasen for meg. Endte med en blanding av to raser, riktignok, men hunden min ble akkurat slik jeg hadde håpet, og med det beste fra de to rasene (som uansett hadde lite som ikke var positivt som rasekjennetegn uansett)

Anonymkode: 4f6be...47c

[Tabris]

Jeg ville også vurdert å levere den tilbake.

Hvis du vil beholde, så ville jeg tatt kontakt med en dyktig atferdsterapeut som kan komme hjem til dere og hjelpe dere videre. Dette er ikke noe som løses bra på kurs.

[AnonymBruker]

Lever hunden tilbake. Du skriver selv at du ga etter for barnas press, noe motvillig. Jeg tenker dette handler om deg. Kanskje ubevisst, men hunder merker det. Tror ikke det er rasen siden kullbror er rolig. 
men mer om oppdragelse av hund. 

Anonymkode: c0d54...bec

[Gliffy]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde kontaktet oppdretteren. Men gjorde dere grundig research om rasene gemytt? Velger man hunder som er kjent for å være nervøse eller krevende, er det selvsagt større sjanse for å få en sånn hund. Velger du en labrador retriever, for eksempel, med god stamtavle, er du ganske safe.

Jeg sjekket overalt for å finne den perfekte rasen for meg. Endte med en blanding av to raser, riktignok, men hunden min ble akkurat slik jeg hadde håpet, og med det beste fra de to rasene (som uansett hadde lite som ikke var positivt som rasekjennetegn uansett)

Anonymkode: 4f6be...47c

Men hvilke raser som er kjent for å være nervøse er det ikke så lett å vite for en person som ikke er aktivt involvert i noe hundemiljø. 

Husker da jeg skulle kjøpe hund sist var det mange som anbefalte med dansk svensk gårdshund, de skulle visstnok ha et perfekt gemytt og være så friske og anvendelige. I rasebeskrivelsene man finner hos NKK og raseklubbene står det jo bare at dette er kjempebra hunder. Men de jeg kjenner som jobber med hund sier man ikke må finne på å kjøpe den rasen, der er det vist gjort så mye dårlig avl i de siste årene at det er stor sjanse for å kjøpe seg hund med dårlig nervekonstitusjon som må tilrettelegges for livet ut. Sånt er jo ikke så lett å vite da, hvis ikke man kjenner noen som jobber med det og kan dele sånn innside-informasjon. 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er valpen nå og hva har dere gjort for å sosialisere valpen fra begynnelsen av?  

Nå kan det være stor forskjelli i temperament på kullsøsken. Min tispe og broren er for eksempel helt forskjellige, men der har nok også vært oppdratt litt ulikt. Broren kan være reaktiv, mens min tar det meste på strak pote og er veldig kosete og sosial, men jeg var også veldig nøye på det å sosialisere fra dag 1 og utnytte det vinduet i utviklingen, samt ta tar i potensielle problemer tidlig og gå på valpekurs. 

Anonymkode: 31f08...1da

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han ble mishandlet som valp og omplassert. Jeg tok han da han var 4 måneder og problemene startet umiddelbart. Han var redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Jeg jobbet med han hele tiden, men han ble aldri bedre. Han glefset etter folk og dyr ved enhver anledning så jeg måtte alltid være på vakt. Så døde han av alderdom og jeg var fri.

Det er nå fire år siden, og barna har ønsket seg hund siden han døde. Jeg ga etter, noe motvillig, men tenkte at det blir bedre neste gang (så uheldig kan jeg ikke være) og vi kjøpte en nydelig valp i høst.

Og nå skjer det igjen. Denne unghunden er redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Den er generelt engstelig, knurrer til ungene, bjeffer på alt av lyder, skvetter. Det rare er at en kullbror bor i nærheten, og den er helt annerledes. Imøtekommende, glad, vennlig, viser null tegn på aggresjon. Vår, den glefser etter eierne, vil ikke la seg klappe, rygger unna, angriper broren osv. De er to rake motsetninger.

Vi fikk ikke gått på valpekurs fordi jeg ble hasteoperert rundt juletider og vi måtte avlyse. Nå har de endret kursdag til kun én dag i uka, og akkurat den kvelden jobber jeg.

Hva ville dere gjort? Vi drar ofte inn til nærmeste by og trener på sosialisering i form av folk og lyder, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hunden blir om mulig enda mere redd. Så hva da? Blir det 14 nye år med kort bånd og angsten for at hunden kan bite noen når som helst?

Anonymkode: ed16d...cab

Hvorfor er en slik engstelig valp plassert hos en barnefamilie?

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 time siden):

Hvorfor er en slik engstelig valp plassert hos en barnefamilie?

Spiller det noen rolle for det jeg spør om i hi?

Vi var ikke en barnefamilie da, det var før barna ble født. Jeg tok han til meg helt frivillig fra et familiemedlem som slet.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gammel er valpen nå og hva har dere gjort for å sosialisere valpen fra begynnelsen av?  

Nå kan det være stor forskjelli i temperament på kullsøsken. Min tispe og broren er for eksempel helt forskjellige, men der har nok også vært oppdratt litt ulikt. Broren kan være reaktiv, mens min tar det meste på strak pote og er veldig kosete og sosial, men jeg var også veldig nøye på det å sosialisere fra dag 1 og utnytte det vinduet i utviklingen, samt ta tar i potensielle problemer tidlig og gå på valpekurs. 

Anonymkode: 31f08...1da

Valpen er ca fem måneder og vi har hatt den med overalt fra vi fikk den. Den har alltid vært engstelig, men nå begynner det å manifestere seg i utagering mot folk, dyr, barn og kjøretøy. Sånn var den ikke da den var liten, da trakk den seg bare unna med tydelig kroppsspråk som sa at den ville vekk fra situasjonen. 
Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lever hunden tilbake. Du skriver selv at du ga etter for barnas press, noe motvillig. Jeg tenker dette handler om deg. Kanskje ubevisst, men hunder merker det. Tror ikke det er rasen siden kullbror er rolig. 
men mer om oppdragelse av hund. 

Anonymkode: c0d54...bec

Jeg visste den ville komme - at det var meg. 🙄

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[kissmequick]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Valpen er ca fem måneder og vi har hatt den med overalt fra vi fikk den. Den har alltid vært engstelig, men nå begynner det å manifestere seg i utagering mot folk, dyr, barn og kjøretøy. Sånn var den ikke da den var liten, da trakk den seg bare unna med tydelig kroppsspråk som sa at den ville vekk fra situasjonen. 
Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Hvis den alltid har vært engstelig og dere har hatt den med overalt så er det nærliggende å tro at dere ikke har tatt nok hensyn og trygget hunden underveis ja. Kanskje var dere for vant til en ukomfortabel hund, og derfor har lært dere å overse hundens signaler? 
 

Hunder er ikke like, noen trenger masse ro, trygghet og oppmuntring for å ha det bra i sosialiseringen. Noen kan bare kastes uti alt.

Jeg ville levert tilbake og overtatt voksen trygg omplasseringshund med godt gemytt.

[AnonymBruker]

kissmequick skrev (38 minutter siden):

Hvis den alltid har vært engstelig og dere har hatt den med overalt så er det nærliggende å tro at dere ikke har tatt nok hensyn og trygget hunden underveis ja. Kanskje var dere for vant til en ukomfortabel hund, og derfor har lært dere å overse hundens signaler? 
 

Hunder er ikke like, noen trenger masse ro, trygghet og oppmuntring for å ha det bra i sosialiseringen. Noen kan bare kastes uti alt.

Jeg ville levert tilbake og overtatt voksen trygg omplasseringshund med godt gemytt.

Jo. Vi har trygget hunden hele veien. Vi møtt folk/dyr/syklister på en normal måte, for så å trygge den med ord, stemmeleie, avledning og/eller kos når vi har sett at den blir redd. Aldri på noe tidspunkt har den vært utsatt for fare, kun hverdagslige situasjoner. Vi har dratt med kullbror på flere ting, og han har hatt en helt annen tilnærming. Logrende, glad, imøtekommende.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[kissmequick]

Noen hunder er også bare mer nervøse enn andre. Det kan være skjulte skader, gener (selv om kullbror er annerledes) eller på andre måter medfødt. Min nåværende hund er også mer «high strung» enn kullbror, etter fem år og ulike veterinærer har det kommet frem at han har nerver i klem i ryggen. Det tok mye tid å finne ut av, og hadde jeg hatt barn hadde jeg ikke kunnet ha han. Fordi han er skarpere enn andre hunder, og han trenger mye tilpasning. 
 

 

[stepbystep]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jo. Vi har trygget hunden hele veien. Vi møtt folk/dyr/syklister på en normal måte, for så å trygge den med ord, stemmeleie, avledning og/eller kos når vi har sett at den blir redd. Aldri på noe tidspunkt har den vært utsatt for fare, kun hverdagslige situasjoner. Vi har dratt med kullbror på flere ting, og han har hatt en helt annen tilnærming. Logrende, glad, imøtekommende.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Hvis du gir han kos, og rolig stemmeleie når du ser at den blir redd. Så forsterker du følelsene hans. Da sender du signaler til valpen at han har en grunn til å være redd. 

 

Men hvis du merker at valpen blir redd, så bør du heller gi godbiter eller begynne å leke med den, bruke ivrig stemme. Slik at valpen assosierer det med noe kjekt/ godt. Og får heller positiv følelser til den tingen/situasjonen som gjør den utrygg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jo. Vi har trygget hunden hele veien. Vi møtt folk/dyr/syklister på en normal måte, for så å trygge den med ord, stemmeleie, avledning og/eller kos når vi har sett at den blir redd. Aldri på noe tidspunkt har den vært utsatt for fare, kun hverdagslige situasjoner. Vi har dratt med kullbror på flere ting, og han har hatt en helt annen tilnærming. Logrende, glad, imøtekommende.

Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Gemytt har enormt mye å si på hvordan hunden vil bli. De er ikke blanke ark man selv fyller ut, til tross for hva mange tenker.

Min ene hund er rolig og fattet. Han fikk ikke sosialisert med verken folk, barn eller hunder fordi hele landet stengte ned rett etter at jeg fikk han som valp. Han ble også angrepet av en løs hund da han var valp og midt i en spøkelsesperiode (dårlige hendelser kan sette seg ekstra hardt om valpen er inne i en spøkelsesperiode). Han fikk altså verken valpekurs, sosialisert med hunder, folk, sett folkemengder/travle gater, og fikk også et svært skremmende møte med en løs hund. Likevel er han en temmelig flott og enkel hund. Han kan bli litt bekymret rundt barn eller i noen situasjoner, men legger det kjapt til side om godbitene kommer frem. Han har aldri utagert, og må han korrigere en annen hund, gjør han det med passende styrke. Det er naturlig for han å de-eskalere, ikke eskalere. Jeg trenger aldri å bekymre meg for hvordan han vil møte nye situasjoner. 

Min andre hund fikk valpekurs, sosialisert med folk og barn, knallgod sosialisering med nøye utvalgte hunder. Her var alt lagt opp til en trygg, rolig hund. Men et angrep av en løs hund gjorde han veldig usikker på andre hunder, og ubehagelige møter med veterinæren gjorde ham skeptisk til menn. Han kan utagere mot noen hunder, og for at han skal bli trygg på en ny person, må noen punkter for hilsing etc gå rett for seg. Fokusert trening på disse to områdene har gjort det bedre, men det vil alltid være en usikkerhet der. 

Den ene rister av seg dårlige erfaringer og velger unngåelse eller de-eskalering. Den andre tar til seg dårlige erfaringer som en svamp og lever etter mottoet "angrep er det beste forsvar". For han er det naturlig å være førig var. 

Egentlig skulle det vært omvendt, men gener har enormt mye å si.

Ts, det er ikke sikkert at du har gjort alt rett; de fleste av oss gjør ikke det. Vi alle gjør små feil eller kunne gjort noen ting bedre. Har man fått en valp med et godt gemytt, vil ikke noen feilsteg utgjøre en vesentlig rolle. Har man derimot fått en valp som er både nervøs og skarp, så må man legge inn enormt mye jobb for å minimere uønsket atferd. Jeg bruker ordet minimere, for det vil alltid ligge der uansett hvor god innsats man legger inn.

Du har barn, så du bør vurdere om du er rett hjem for en nervøs valp som glefser og knurrer. Han er bare 5 mnd gammel, så det er bedre å ta et valg nå enn senere. Kanskje vil han gjøre det bedre i et hjem uten barn? Noen hunder synes det blir for mye kaos i en familie, og får slappet av og kjenner på mindre stress i et roligere hjem- som fører til litt stødigere nerver i andre deler av hverdagen også.

Snakk med oppdretter. Lever han tilbake. Som du vet, er det et rent helvete å ha en nervøs, reaktiv hund. Jeg tror ikke du vil gå ned den veien igjen. Det er ikke noe skam i å innrømme at dette ikke er en god match. Gode oppdrettere ønsker at man ser at det ikke funker så tidlig som mulig, så de har mulighet til å finne et annet hjem som passer bedre for akkurat den hunden. 

 

Anonymkode: 682d7...c26

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Valpen er ca fem måneder og vi har hatt den med overalt fra vi fikk den. Den har alltid vært engstelig, men nå begynner det å manifestere seg i utagering mot folk, dyr, barn og kjøretøy. Sånn var den ikke da den var liten, da trakk den seg bare unna med tydelig kroppsspråk som sa at den ville vekk fra situasjonen. 
Ts

Anonymkode: ed16d...cab

Valpen er bare 5 måneder, så jeg tenker at det er ikke alt tapt enda. Hva med å ta kontakt med en dyktig hundetrener med god erfaring med valper? I mellomtiden kan det kanskje være lurt å passe på at valpen får nok søvn og hvile (for trøtte valper kan bli utagerende og nervøse..) og heller ikke presse i situasjoner der du ser valpen er ukomfortabel. Ser du at valpen ikke vil et eller annet, så ikke press. Er den redd kjøretøy, så unngå å presse i situasjonen. Sto, snu og gå tilbake til det punktet valpen var komfortabel.  

Og om du tenker du ikke orker, så er det faktisk helt lov å si at dette er for mye og levere valpen tilbake. Det er bedre å si nok når valpen enda er ung og formbar heller enn å vente og kanskje gi opp senere... 

Anonymkode: 31f08...1da

[AnonymBruker]

stepbystep skrev (1 time siden):

Hvis du gir han kos, og rolig stemmeleie når du ser at den blir redd. Så forsterker du følelsene hans. Da sender du signaler til valpen at han har en grunn til å være redd. 

 

Men hvis du merker at valpen blir redd, så bør du heller gi godbiter eller begynne å leke med den, bruke ivrig stemme. Slik at valpen assosierer det med noe kjekt/ godt. Og får heller positiv følelser til den tingen/situasjonen som gjør den utrygg. 

Vi har prøvd det og. Samme resultat dessverre. 
Ts

Anonymkode: ed16d...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han ble mishandlet som valp og omplassert. Jeg tok han da han var 4 måneder og problemene startet umiddelbart. Han var redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Jeg jobbet med han hele tiden, men han ble aldri bedre. Han glefset etter folk og dyr ved enhver anledning så jeg måtte alltid være på vakt. Så døde han av alderdom og jeg var fri.

Det er nå fire år siden, og barna har ønsket seg hund siden han døde. Jeg ga etter, noe motvillig, men tenkte at det blir bedre neste gang (så uheldig kan jeg ikke være) og vi kjøpte en nydelig valp i høst.

Og nå skjer det igjen. Denne unghunden er redd alt. Mennesker, biler, sykler, barnevogner, lyder, alt. Den er generelt engstelig, knurrer til ungene, bjeffer på alt av lyder, skvetter. Det rare er at en kullbror bor i nærheten, og den er helt annerledes. Imøtekommende, glad, vennlig, viser null tegn på aggresjon. Vår, den glefser etter eierne, vil ikke la seg klappe, rygger unna, angriper broren osv. De er to rake motsetninger.

Vi fikk ikke gått på valpekurs fordi jeg ble hasteoperert rundt juletider og vi måtte avlyse. Nå har de endret kursdag til kun én dag i uka, og akkurat den kvelden jobber jeg.

Hva ville dere gjort? Vi drar ofte inn til nærmeste by og trener på sosialisering i form av folk og lyder, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hunden blir om mulig enda mere redd. Så hva da? Blir det 14 nye år med kort bånd og angsten for at hunden kan bite noen når som helst?

Anonymkode: ed16d...cab

Stakkars hund. For gud skyld IKKE bare omplasser den til noen på finn.no. !!! I verste fall får den nye dårlige eiere😩

Hvorfor ? Hvorfor fikk du deg ny hund etter denne stakkars forrige hunden din som ble mishandlet og du brukte så mange år og krefter på hjelpe den?

Det er jammen ikke dyrenes feil de blir plassert her og der. Bare trist😞

Hvis oppdretter er seriøs så lever den tilbake og forklar din situasjon. Neste gang kjøp en gullfisk,eneste dyret som krever så og si ingenting. Dyr fortjener det BESTE🙏

Anonymkode: 40393...e2b