Hva blir rett oppdragelse på ufordragelig 5 åring

[AnonymBruker]

Ja han er bare nettopp fylt fem år, men vi har sikker lest minst 15 bøker om barnepsykologi og barneoppdragelse og ingen råd funker. Hedvig Montgomery er favoritten. Vi følger hennes ‘mal. Validerer følelser, forsøker å unngå å kjefte, unngå straff/konsekvens. Ikke overdrive bruken av ‘belønning. Forsøker å kjøre en autoritativ oppdragerstil, og legge vekk de autoritære tendensene, samtidig unngå at vi blir for ettergivne.

Likevel har vi fått en til tider ufordragelig 5 åring som nekter å gjøre som vi sier. Nekter annenhver dag å stå opp å stelle seg. Gir ham opp til 30 min med ro og hinting  før vi må overta og gjøre alt med tvang for å rekke jobben. Som vi kommer for sent til nesten hver dag. Han hyler ustoppelig. Slår og klyper, spytter på oss slik at vi må vaske fjeset for spytt og skifte klær. I slike situasjoner ender det ofte med at jeg kjefter høylytt. Stryk fra Hedvig. Ikke hjelper det heller. Han responderer ikke på kjeft. Ikke på konsekvenser.

Føles som å bli utsatt for psykisk vold av å ha en sånn unge og gruer meg til hver morgen💔

Hvordan ville dere håndtert et barn som nektet å stelle- og kle seg hver morgen. Som måtte stelles med tvang og som saboterte ved å kle av seg igjen og slå, klype spytte på deg underveis? 

Hadde du klart å stå i det helt taust og bare latt ham få utløp for følelsene sine? Og forsont deg med at du måtte komme for  sent til jobben hver dag?

Vurderer å få hjelp på helsestasjonen, men kan ikke se hvordan de kan hjelpe oss utenom å gi oss alle rådene vi allerede kan.

Anonymkode: 7773c...4b6

[AnonymBruker]

Mistrives han i barnehagen? 

Hva hadde skjedd hvis der lot ham få ligge, eller på fridager? 

Anonymkode: 699e4...f02

[kjærring]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja han er bare nettopp fylt fem år, men vi har sikker lest minst 15 bøker om barnepsykologi og barneoppdragelse og ingen råd funker. Hedvig Montgomery er favoritten. Vi følger hennes ‘mal. Validerer følelser, forsøker å unngå å kjefte, unngå straff/konsekvens. Ikke overdrive bruken av ‘belønning. Forsøker å kjøre en autoritativ oppdragerstil, og legge vekk de autoritære tendensene, samtidig unngå at vi blir for ettergivne.

Likevel har vi fått en til tider ufordragelig 5 åring som nekter å gjøre som vi sier. Nekter annenhver dag å stå opp å stelle seg. Gir ham opp til 30 min med ro og hinting  før vi må overta og gjøre alt med tvang for å rekke jobben. Som vi kommer for sent til nesten hver dag. Han hyler ustoppelig. Slår og klyper, spytter på oss slik at vi må vaske fjeset for spytt og skifte klær. I slike situasjoner ender det ofte med at jeg kjefter høylytt. Stryk fra Hedvig. Ikke hjelper det heller. Han responderer ikke på kjeft. Ikke på konsekvenser.

Føles som å bli utsatt for psykisk vold av å ha en sånn unge og gruer meg til hver morgen💔

Hvordan ville dere håndtert et barn som nektet å stelle- og kle seg hver morgen. Som måtte stelles med tvang og som saboterte ved å kle av seg igjen og slå, klype spytte på deg underveis? 

Hadde du klart å stå i det helt taust og bare latt ham få utløp for følelsene sine? Og forsont deg med at du måtte komme for  sent til jobben hver dag?

Vurderer å få hjelp på helsestasjonen, men kan ikke se hvordan de kan hjelpe oss utenom å gi oss alle rådene vi allerede kan.

Anonymkode: 7773c...4b6

send han i barnehagen i pysjen. så enkelt er det. får han nok bemerkninger fra de andre ungene så endrer det seg fort skal du se. 

klyping, spytting og annen vold har jeg nulltoleranse for og om min unge gjør det så tar jeg en timeout der jeg forklarer at jeg ikke vil sitt ved noen som f.eks slår , og om hun fortsetter - ja da går jeg ( går unna) . reiser meg som regel å går en tur på do eller rydder noe. det funker utrolig bra. 

[AnonymBruker]

kjærring skrev (45 minutter siden):

send han i barnehagen i pysjen. så enkelt er det. får han nok bemerkninger fra de andre ungene så endrer det seg fort skal du se. 

klyping, spytting og annen vold har jeg nulltoleranse for og om min unge gjør det så tar jeg en timeout der jeg forklarer at jeg ikke vil sitt ved noen som f.eks slår , og om hun fortsetter - ja da går jeg ( går unna) . reiser meg som regel å går en tur på do eller rydder noe. det funker utrolig bra. 

Som om jeg skulle skrevet det selv! Sønnen min har på denne måten lært at selv voksne har en grense og når den nås, så må de få lov til å trekke seg unna, akkurat som han får når han trenger det. Og han har lært at krangling og utagering går utover ham selv. Jeg har foreløpig ikke levert han pysjen, men det har vært nære på mange ganger 😆

Anonymkode: c189b...1cf

[AnonymBruker]

Da starter dere stell med en gang dere står opp. Rett fra seng til bad. Der ligger det klær fra dagen flr og dere gjlr alt sammen med han. Nekter han så får dere hjelpe til. 

Her må allr barna fikse seg ferdig før dei det hele tatt gjør noe annet på morgenen. De klet på sdg, pusser tenner, fikser sekken sin, spiser frokost og så kan de spille eller noe annet.

Da bruker de en time på morgenen på alt det før de må gå til skolen. Har 3 stykker og kommer aldri forseint. 

Ha også sent ungene i pysj i barnehagen uten anger. Så her må dere forandre på rekkefølgen i rutinene. 

Anonymkode: 4523c...bf2

[AnonymBruker]

Kommunen har kurs, dere kan både gå med andre eller få eget. Greit med bøker, men dere trenger nok noen som kan hjelpe dere med oppmuntring og noen dere kan snakke med når ting ikke fungerer, det får du ikke fra en bok. Dere må ta tak i det, gi opp er ikke et alternativ, ellers har dere om et par år et ennå større problem en i dag. Det er tøft, men det er det nok for denne gutten også. Et sted på veien har det skjedd noe, det vil nok ta tid og få snudd. Men dere trenger hjelp, så ta kontakt med helsestasjonen feks dem vet hvor dere kan henvende dere

Anonymkode: e18c3...442

[AnonymBruker]

Blir trist når du kaller barnet ditt ufordragelig.

Hvem kan det ligne

Anonymkode: d230f...954

[AnonymBruker]

En unge som ikke vildra å leke i barnehagen har det kanskje ikke bra der. Jeg ville bedt om et møte med bhg. 

Anonymkode: d230f...954

[AnonymBruker]

Barn der ingenting av normal oppdragelse fungerer, er det ofte «noe» med: autisme/asperger, adhd, tourettes. Hvis det ikke bare er akkurat morgenen som er slik, men også andre overgsngssituasjoner eller uventede situasjoner, ville jeg ha gått til legen og fått henvisning til Bup. Særlig hvis bhg/andre også opplever han som vanskelig,

Prøv å gjøre det ekstremt forutsigbart for han. Forklar i minste detalj både kvelden før og om morgenen før dere starter, hva som skal gjøres. La han se minst mulig på skjerm, det skaper sinte, frustrerte unger (maks 10-20 min hver dag og ikke før dere skal noe dere skal rekke). Snakk om noe han interesserer seg for mens dere «lurer» han i gang.

Anonymkode: b772a...7fd

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på om dette er noe som gjelder særlig morgener, og evt. før barnehagen. Eller skjer det også i andre situasjoner i løpet av dagen. Jeg vil si det er en uvanlig kraftig reaksjon hos en femåring når det skjer mer enn en sjelden gang i blant. 

Som andre sier, er det noe som er vanskelig i barnehagen? Er det dit barnet absolutt ikke vil, i så sterk grad at han får helt panikk? Eller er det at han er voldsomt trøtt om morgenen og ikke helt seg selv i den settingen, sånn at tiltak bør settes inn mot det først og fremst? Eller er det i flere settinger, og handler om at han har et stort problem med å regulerer følelser? Uansett ville jeg søkt hjelp hos helsestasjonen her. Det høres veldig tøft ut for både dere og barnet. 

Anonymkode: 3678e...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

En unge som ikke vildra å leke i barnehagen har det kanskje ikke bra der. Jeg ville bedt om et møte med bhg. 

Anonymkode: d230f...954

Njaa.. Begge mine får ofte sammenbrudd når vi skal i barnehage. Det handler om overganger, de vil ikke avbryte det de holder på med. På samme måte vil de ikke hjem når jeg henter. 

TS, hvis det kun er morgener som er problemer ville jeg kjøpt et sånt tidsur som teller ned minutter med et rødt felt. Gi ham masse kos ved vekking, forklar rolig at når det røde forsvinner må vi gå. Da må du være klar ellers blir du levert i pysjen. Og så hjelper du ham med det han trenger hjelp til. Hvis nødvendig må du opp tidligere slik at du er helt klar og har tid til å bistå han. 

Anonymkode: 95609...69a

[AnonymBruker]

Min 5 åring kan bli sur fordi vi skal bestemme alt. Da må vi prøve å la hun tro hun kan bestemme. La ungen få velge klær. Fortell hele tiden hva dere skal gjøre og ha klare rutiner på ting. En femåring kan være vanskelig, vi tror ofte de er mer moden enn de er. Lest at mange har samme forventningen til en femårings modningsnivå som til en 7-8 åring.
 

Samtidig synes jeg reaksjonen til barnet er litt ekstrem, og det kan være lurt å snakke med noen. 

Anonymkode: b906c...61a

[AnonymBruker]

Her hadde jeg faktisk hentet frem et belønningssystem for en liten periode. Klistremerke for fin morgen og en liten premie til helgen om han har klart tre. Belønningen bør være tid med dere a la biblioteket, tur, bassenget eller slikt.
 

Jobber selv i barnehage og liker ikke så godt når de kommer i pysjen. Da er det jo vi som må ta morgenstellet og det er hektisk med få voksne om morgenen. Kle på barnet selv hjemme, men ta for all del en prat med bhg og hør om de opplever de samme tingene der.

Anonymkode: e6dc7...3eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her hadde jeg faktisk hentet frem et belønningssystem for en liten periode. Klistremerke for fin morgen og en liten premie til helgen om han har klart tre. Belønningen bør være tid med dere a la biblioteket, tur, bassenget eller slikt.
 

Jobber selv i barnehage og liker ikke så godt når de kommer i pysjen. Da er det jo vi som må ta morgenstellet og det er hektisk med få voksne om morgenen. Kle på barnet selv hjemme, men ta for all del en prat med bhg og hør om de opplever de samme tingene der.

Anonymkode: e6dc7...3eb

Men da må dere jo finne på noe så barna får lyst til å komme. Ikke bare sandkasse, spade og huskestativ. 

Kanskje litt nye leker eller lignende.

Anonymkode: d230f...954

[AnonymBruker]

Dere legger lista for høyt, og når han feiler og blir frustrert gir dere ham steinansikt og han blir mer frustrert gir dere ham steinansikt og til slutt kjeft, og når dere må tvinge skjer det tydeligvis også med steinansikt og sinne. 

Hvorfor venter dere en halvtime på at han skal gjøre det selv? Det er å forvente for mye. Min får et par minutter å våkne på, så løfter jeg ut av senga hvis han ikke går ut selv, hvis han blir sint forklarer jeg hvorfor og trøster/validerer. Og hvorfor i alle dager står dere helt taust mens han slår og spytter? Det er jo helt forferdelig for ham å føle seg utestengt på den måten. Å stå taust er til når små barn har fullt trassfall og ikke hører noe uansett, ikke når en frustrert femåring prøver å formidle følelsene sine. Da må dere inn og validere og sette grenser. Det virker som dere slutter å kommunisere når dere tar over og kler med tvang, men det er da dere må snakke mest, forklare og validere. Når han begynner å slå og spytte så tar dere ham i fanget så han ikke får slått mer, holder hånden opp foran munnen for ikke å bli spyttet på, og SNAKKER DERE MED HAM. Ikke kjeft, det gjør det tusen ganger verre. Valider, si dere skjønner han er sint, at han er sint fordi dere måtte kle på ham, men at det ikke er lov å slå/spytte. Snakk om hva annet man kan gjøre når man er sint. Fikk fram episoden der fantorangen er sint og se den sammen massevis av ganger, og snakk om at det er lov å være sint, men ikke lov å slå, ikke lov å spytte. 

Dere må kommunisere mer med ham. Husk at å validere følelser betyr å vise at dere forstå hvilken følelse han har, og hvorfor han har fått den følelsen. Dere trenger ikke være enig. 

Anonymkode: c255f...194

[AnonymBruker]

Nei, en 5-åring som spytter(!) validerer jeg ikke følelsene til. Der setter jeg soleklare grenser for meg selv, for det er overhodet ikke akseptabelt. Nulltoleranse for sånt!

Det er lov til å være både frustrert, trist, sint og alt sånt, men man driver ikke fysisk utagering av den grunn! (nå snakker jeg om barn uten tilleggsutfordringer/diagnoser, det sier TS ingenting om)

Ville strammet inn på grenser, ikke dill en halvtime hver morgen. Sett ord på at det at han hyler ikke gjør at han "slipper unna" morgenstell. Det må skje, han bestemmer selv om det skjer på en hyggelig måte eller ikke. 

Hvordan er han om ettermiddagen og i helgene? Er grenser like vanskelig da?

Ville fjernet goder når han spytter og slår. Hvorfor i all verden skal du være "grei" med ham når han gjør sånt? Han har språk (regner jeg med), han kan snakke istedenfor å drive sånn, og det kan han få klar beskjed om! Ikke snakk ham ihjel, men forklar hva han kan si istedenfor.

Da det ene barnet her begynte på skolen, måtte han tilsvarende tidligere i seng om kvelden det han somlet om morgenen. Han ble fort raskere da (han fikk forklaringen om at siden han ikke ville stå opp, så var han for trøtt og hadde sovet for lite, så den tiden fram til han sto opp, den måtte han legge seg tidligere om kvelden for å få nok søvn).

Hadde ikke validert og dillet mer enn at "jeg skjønner at du ikke vil stå opp" eller "jeg skjønner at du er lei deg nå". Å bli forstått ihjel gir ikke tryggere barn. De skal møtes på følelser ja, men ikke så de blir helt hjelpeløse av det.

 

Anonymkode: 7d10a...286

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Men da må dere jo finne på noe så barna får lyst til å komme. Ikke bare sandkasse, spade og huskestativ. 

Kanskje litt nye leker eller lignende.

Anonymkode: d230f...954

Så fordi kommunen har bygget vår barnehage skal jeg ta morgenstellet til enkelte barn? Skjønner, mottatt👍

Anonymkode: e6dc7...3eb

[AnonymBruker]

Belønningssystem, les om indre og ytre motivasjon.

Hinting er ikke en del av Hedvig sin pedagogikk såvidt jeg vet. 

Når du har en så utfordrende situasjon som dere har nå må dere endre måten dere jobber på, for det fungerer åpenbart ikke. Mange av de gode rådene du finner om oppdragelse passer ikke på alle barn, selv hvor fint det høres ut. Noen barn trenger tydelige rammer. 
 

Jeg ville tatt en prat med barnet, men i fredstid. Snakk om hvordan dere skal ha det om morgenen, ordne et belønningssystem og prøv det i to uker. Virker ikke det? Prøv noe annet. Et belønningssystem kan bryte mønsteret dere har nå. 
Belønningssystemet kan være en rute for hver ukedag, og at barnet får et klistremerke for hver dag, og om barnet har et klistremerke for mandag til fredag, så får barnet en liten ting det ønsker seg eller en opplevelse. Poenget er mest å bryte mønsteret og motivere barnet til å stelle seg på morgenen.

Anonymkode: 0e0e1...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei, en 5-åring som spytter(!) validerer jeg ikke følelsene til. Der setter jeg soleklare grenser for meg selv, for det er overhodet ikke akseptabelt. Nulltoleranse for sånt!

Det er lov til å være både frustrert, trist, sint og alt sånt, men man driver ikke fysisk utagering av den grunn! (nå snakker jeg om barn uten tilleggsutfordringer/diagnoser, det sier TS ingenting om)

Ville strammet inn på grenser, ikke dill en halvtime hver morgen. Sett ord på at det at han hyler ikke gjør at han "slipper unna" morgenstell. Det må skje, han bestemmer selv om det skjer på en hyggelig måte eller ikke. 

Hvordan er han om ettermiddagen og i helgene? Er grenser like vanskelig da?

Ville fjernet goder når han spytter og slår. Hvorfor i all verden skal du være "grei" med ham når han gjør sånt? Han har språk (regner jeg med), han kan snakke istedenfor å drive sånn, og det kan han få klar beskjed om! Ikke snakk ham ihjel, men forklar hva han kan si istedenfor.

Da det ene barnet her begynte på skolen, måtte han tilsvarende tidligere i seng om kvelden det han somlet om morgenen. Han ble fort raskere da (han fikk forklaringen om at siden han ikke ville stå opp, så var han for trøtt og hadde sovet for lite, så den tiden fram til han sto opp, den måtte han legge seg tidligere om kvelden for å få nok søvn).

Hadde ikke validert og dillet mer enn at "jeg skjønner at du ikke vil stå opp" eller "jeg skjønner at du er lei deg nå". Å bli forstått ihjel gir ikke tryggere barn. De skal møtes på følelser ja, men ikke så de blir helt hjelpeløse av det.

 

Anonymkode: 7d10a...286

Selvfølgelig validerer man følelsene til barn som slår og spytter, de trenger det mest av alle! Jeg tror ikke du forstår hva det vil si å validere følelser. Det betyr at man sier til barnet at man forstår hvilken følelse de har nå, og man forstår hva som gjorde at de fikk den følelsen. Man skal IKKE si noe om følelsen er riktig eller feil! 

Anonymkode: c255f...194

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange av de gode rådene du finner om oppdragelse passer ikke på alle barn, selv hvor fint det høres ut. Noen barn trenger tydelige rammer. 

Rådene fungerer på dem og, problemet her er at foreldrene ikke bruker de rådene, fordi de ikke har forstått dem skikkelig. 

Anonymkode: c255f...194