en plutselig sorg over at jeg ikke får stiftet egen familie

[AnonymBruker]

Hei er en mann i starten av 40 årene. Savnet etter å få kone og barn har egentlig ikke vært så veldig stort sånn generelt, men nå har det plutselig kommet en sikkerlig sorg over meg siden jeg vet at jeg etter all sannsynlighet aldri vill oppleve dette!

Jeg er i et ferskt forhold nå, men hun har to barn fra før og er også i starten av 40 årene, så muligheten for at vi skulle fått barn hvis forholdet utvikler seg bra, er lik null. Men jeg tror kanskje jeg føler på dette nå, siden  jeg har begynt å få et slags forhold til hennes barn. Jeg ser det fine med å ha egne barn. Jeg tror også jeg kunne vært en god pappa, som hadde lært bort gode verdier!

Men det føles veldig tungt, å få denne sorgen bare ut ifra det blå! Trodde aldri jeg skulle oppleve sorg over at jeg aldri får egne barn, men nå sitter jeg her da, med litt tårer i øyne. Prøver å trøste meg med at forskning viser at man ikke blir mer lykkelig av å få barn og at man må ofre mye av sine interesser. Men min største frykt er å sitte der alene i 50-60 årene, når foreldre har gått bort osv, uten å ha lykkes med å stifte sin egen familie og ha egne barn som bryr seg om deg.

Anonymkode: 454f5...f31

[AnonymBruker]

Er du veldig investert i forholdet? Det er jo ingen umulighet for deg å prøve å treffe ei noe yngre dame. Mange barnløse damer 35+ som er klare for å stifte familie rundt forbi! 

Min far var 45 da han møtte min mor som da var 34, da han var 47 kom jeg  

Alt kan skje! 

Anonymkode: 1b485...189

[AnonymBruker]

Helt fair å ønske egen familie. 

Anonymkode: 1f475...a10

[AnonymBruker]

Med mindre du er veldig investert i forholdet kan du jo finne noen andre. Mange fine kvinner i 33-35 årene som er veldig klare til å stifte familie med en mann som ønsker det samme.

Anonymkode: 5ef86...3b9

[AnonymBruker]

Har du spurt om hun vil ha barn med deg da?

Anonymkode: b1e5e...63f

[AnonymBruker]

Pappa var 43 år da jeg ble født. Jeg er eldst og jeg har tre småsøsken.

Det er håp, men du må selv ta ansvar for å endre på ting. Fortell til kjæresten din at du har et stort ønske om å få barn. Hvis hun ikke vil ha barn, så tror jeg du bør vurdere om du vil fortsette forholdet. 

Anonymkode: 090e2...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Med mindre du er veldig investert i forholdet kan du jo finne noen andre. Mange fine kvinner i 33-35 årene som er veldig klare til å stifte familie med en mann som ønsker det samme.

Anonymkode: 5ef86...3b9

Jeg ønsker ikke å forlate hun jeg er med nå bare for å håpe på at jeg finner ei yngre som ønsker barn. Jeg er for glad i henne til det og jeg kan ikke akkurat plukke og velge blant kvinnfolk heller. Så innerst inne så vet jeg at løpet er kjørt!

ts

Anonymkode: 454f5...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har du spurt om hun vil ha barn med deg da?

Anonymkode: b1e5e...63f

Hun vill ikke har mer barn, forståelig nok. Hun var sent ut med han siste , så han er fortsatt ganske ung. Jeg har heller aldri sagt at jeg ønsker å ha barn til henne! Er bare en sorg som har kommet over meg de siste dagene. Håper den forsvinner igjen i nære fremtid.

ts

Anonymkode: 454f5...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun vill ikke har mer barn, forståelig nok. Hun var sent ut med han siste , så han er fortsatt ganske ung. Jeg har heller aldri sagt at jeg ønsker å ha barn til henne! Er bare en sorg som har kommet over meg de siste dagene. Håper den forsvinner igjen i nære fremtid.

ts

Anonymkode: 454f5...f31

Du bør i alle fall fortelle henne dette. Ikke en følelse du bør bære alene. En kvinne blir uansett glad for å høre at kjæresten ønsker henne som moren til hans barn. Den yngste er liten ennå, kanskje hun vil endre mening, selv om hun ikke har god tid.  Om hun elsker deg vil hun i alle fall vurdere å oppfylle ønsket ditt. Men først må du fortelle henne det. Lykke til! 

Anonymkode: aa2f3...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du bør i alle fall fortelle henne dette. Ikke en følelse du bør bære alene. En kvinne blir uansett glad for å høre at kjæresten ønsker henne som moren til hans barn. Den yngste er liten ennå, kanskje hun vil endre mening, selv om hun ikke har god tid.  Om hun elsker deg vil hun i alle fall vurdere å oppfylle ønsket ditt. Men først må du fortelle henne det. Lykke til! 

Anonymkode: aa2f3...8fd

Det er for tidlig uansett, har ikke vært sammen lenge nok og kroppen hennes hadde ikke taklet det uansett. Så er nok ikke noe alternativ dessverre! Er jo også vanskelig for kvinner i 40 årene å få barn og større fare for at det skjer komplikasjoner. Så hvis dette ønske om å stifte egen familie ikke forsvinner, så må jeg jo revurderer forholdet med henne. Men det er ikke noe alternativ nå som sagt og jeg blir jo ikke yngre heller!

ts

Anonymkode: 454f5...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er for tidlig uansett, har ikke vært sammen lenge nok og kroppen hennes hadde ikke taklet det uansett. Så er nok ikke noe alternativ dessverre! Er jo også vanskelig for kvinner i 40 årene å få barn og større fare for at det skjer komplikasjoner. Så hvis dette ønske om å stifte egen familie ikke forsvinner, så må jeg jo revurderer forholdet med henne. Men det er ikke noe alternativ nå som sagt og jeg blir jo ikke yngre heller!

ts

Anonymkode: 454f5...f31

Er dette første gang du er stefar? Det kan være det at du føler luken lukkes, men kan også være at du er en av dem som måtte oppleve for å vite hva du ønsket. Eller at det er kjærligheten for henne som gjør det. Mange opplever at barnløshet dukker opp når noen de blir virkelig glad i dukker opp.

Sorg er tungt, men ned tiden vill den også lette. Det er ikke helt det samme, men du har jo barn i livet ditt. Kanskje det å være det for dem gir deg en del glede? Mange adopterer jo å de er jo like glad i barna sine selv om de ikke lagde dem biologisk.

Anonymkode: bbbc4...440

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs selv i en alder av 25, og er svært redd for å kjenne den sorgen en dag. En del av meg ønsker barn, noe pga biologien og kroppen som ønsker å reprodusere og fordi det er en så vanlig naturlig ting, «alle» får liksom barn. En stor del av det går på å gi familien gleden av å gå opp en generasjon. Besteforeldre blir oldeforeldre, foreldre blir besteforeldre, osv.
 

Men jeg selv ønsker meg egentlig ikke barn, jeg ønsker ikke ansvaret om å ta vare på et lite menneske. Gråt, frustrasjon og lite søvn, trassalder og vanskelige ungdommer - man er aldri garantert noe enklere eller vanskeligere barn. Jeg er redd for å arve videre dårlige gener, både sykdom og lidelser. Jeg ønsker ikke å få et nytt menneske på jorda født ut i krig, mobbing og i en hverdag der det mangler SÅ enormt med medmenneskelighet, ydmykhet og der folk er direkte stygg med hverandre. 
 

I hverdagen min så er ting lysbetont og generelt er jeg lett til sinns, godt humør med mye latter. Også med menneskene rundt meg, men nærmest daglig møter jeg mennesker jeg syntes synd på - fordi de mangler godhet og opplæring i medmenneskelighet.  Jeg blir ikke lei meg, for det påvirker veldig lite av min hverdag, men jeg blir trist på deres vegne fordi det koster så lite å være medmenneskelig. Men istedet drasser folk rundt på hat over andre mennesker for hvordan man tenker, føler, ser ut eller gjør. Nesten til å skjemmes av. 
 

Skulle jeg fått barn, så ville jeg adoptert. 100% vil jeg aldri forstå å ha egne barn, hvor mye det gir for en forelder, men jeg vet at ved å takke nei til barn selv, så takker jeg nei til enormt mange fine stunder. Men jeg takker og nei til å skape et menneske som skal gå gjennom så mye forferdelig som skjer rundt om, jeg takker nei til gråt og dårlig søvn, jeg takker nei til kosestunder og morsomme øyeblikk, takker nei til første skritt og første ord. 
 

Jeg ønsker heller å takke JA til å være en stabil voksen for eventuelle adopterte barn, jeg takker JA til å gi kjærlighet og omsorg til noen som trenger det🫶🏼 uavhengig hva jeg blir sittende igjen med. 

Anonymkode: d96a6...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun vill ikke har mer barn, forståelig nok. Hun var sent ut med han siste , så han er fortsatt ganske ung. Jeg har heller aldri sagt at jeg ønsker å ha barn til henne! Er bare en sorg som har kommet over meg de siste dagene. Håper den forsvinner igjen i nære fremtid.

ts

Anonymkode: 454f5...f31

Del det med henne. Kanskje dette er et tegn for dere. 

Og selv om du skal eie sorgen av at du kanskje ikke får egne barn, så kan du absolutt få en rolle som stefar, og lage dem til din familie. ❤️ 

Anonymkode: fa41c...79b

[Amistad]

Jeg har ikke mange trøstende ord til deg, men om ikke den sorgen går kjapt over bør du begynne å tenke på løsninger. Å sitte igjen som en bitter ensom mann alene som visste hva han ønsket når han bikket 40 er ikke bra. 

Jeg vil ikke direkte be deg gå for å finne ei annen om ikke hun vil gi deg et barn, emn samtidig ved å være iskald og bruke sannsynlighetsberegning, så vil dere mest sannsynlig være i lag noen år til, før du igjen er singel, og da er du enda eldre. 

 

❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Del det med henne. Kanskje dette er et tegn for dere. 

Og selv om du skal eie sorgen av at du kanskje ikke får egne barn, så kan du absolutt få en rolle som stefar, og lage dem til din familie. ❤️ 

Anonymkode: fa41c...79b

Jeg kan ikke legge min lykke over på andre barn som ikke er mine. De har en far som de ser 50%. Det er skummelt å få emosjonell tilknytting til barn som ikke er dine også, for man vet aldri om forholdet varer. Det har jeg også vært litt ærlig på ovenfor henne.

ts

Anonymkode: 454f5...f31

[AnonymBruker]

Amistad skrev (7 timer siden):

Jeg har ikke mange trøstende ord til deg, men om ikke den sorgen går kjapt over bør du begynne å tenke på løsninger. Å sitte igjen som en bitter ensom mann alene som visste hva han ønsket når han bikket 40 er ikke bra. 

Jeg vil ikke direkte be deg gå for å finne ei annen om ikke hun vil gi deg et barn, emn samtidig ved å være iskald og bruke sannsynlighetsberegning, så vil dere mest sannsynlig være i lag noen år til, før du igjen er singel, og da er du enda eldre. 

 

❤️

ja, er nok dessverre der jeg ender og jeg vet det innerst inne. Derfor denne sorgen. Får prøve å fokusere på det i livet mitt som er bra. Jeg er ikke så god på å sjekke damer og slikt, så kan ikke akkurat lett finne en ny dame som er ung og barnløs. De fleste damer rundt min alder og litt yngre har jo barn og har nok med det. Kunne ønske jeg var 10 år yngre.

Er bare lov å håpe at dette forholdet varer "livet ut", men oddsen for det er jo minimal hvis man skal være realistisk!

ts

Anonymkode: 454f5...f31

[AnonymBruker]

Lov å sørge over at du ikke fikk biologiske barn. Den sorgen deles nok av mange. 

Du er derimot heldig som har barn i livet ditt som du kan få et nært forhold til hvis du går inn for det. En steforelder kan bli like viktig som en biologisk. I hvert fall hvis biologiske far ikke er tilstedeværende? 

Anonymkode: 5c75e...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Lov å sørge over at du ikke fikk biologiske barn. Den sorgen deles nok av mange. 

Du er derimot heldig som har barn i livet ditt som du kan få et nært forhold til hvis du går inn for det. En steforelder kan bli like viktig som en biologisk. I hvert fall hvis biologiske far ikke er tilstedeværende? 

Anonymkode: 5c75e...759

Som sagt, han er tilstede, barna er hos han 50%. Andre sine barn er ikke samme som å ha egne. Egne barn vill man ha ett forhold til livet ut, da de er dine. 

Får trøste meg med artikler som dette:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ikke-lykkeligere-med-barn

ts

Anonymkode: 454f5...f31

[Majer]

Kan du ikke både være med henne og gjøre en annen dame gravid? Hun har tross alt to barn selv så hun burde ha forståelse for at du og vil ha det. Ellers blir det litt som å forvente en jomfru når man selv ligger rundt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg kan ikke legge min lykke over på andre barn som ikke er mine. De har en far som de ser 50%. Det er skummelt å få emosjonell tilknytting til barn som ikke er dine også, for man vet aldri om forholdet varer. Det har jeg også vært litt ærlig på ovenfor henne.

ts

Anonymkode: 454f5...f31

Med denne tankegangen tror jeg du øker dine sjanser for å bli alene i alderdommen uten at noen besøker deg. Det er masse mennesker som beholder kontakten med stebarn etter at det blir brudd, men det er de som er rausere enn deg i utgangspunktet. Tenker du sånn om nevøer og nieser også? Det kan være at du kommer på kant med foreldrene og mister kontakten så da er det tryggest å ikke løfte en finger for å bygge en relasjon.

Dette kommer til å bli en selvoppfyllende profeti.

Anonymkode: 602fc...6fd