Å lære barn å rydde etter seg

[Gjest Very Victoria]

Ble litt inspirert av "slaskefamilie"-tråden og tenkte det kunne vært interessant å se hvor mange av dere som har lært barna å rydde etter seg. jeg blir litt overrasket når folk skiver at de gjør rent og rydder også kommer barna inn og griper tak i ting og kaster de rundt, river ned duker, knuser og ødelegger og griser med sølete sko og mat/drikke.

Jeg har flere venninner med barn som har lært sine at det ikke er lov med hyl og skriking og grising innendørs. Noen har tom. innredet lekerom til barna for å holde tegnesaker og leker samlet. Når jeg er barnevakt er det ikke lov å gå inn med sølete sko eller å kaste leker utover gulvet uten å samle de opp igjen når de er ferdige med å leke. Skal de spise hos meg må de rydde opp og vaske hendene før de får sette seg til bordet.

Er det jeg som er superstreng barnevakt og har superstrenge venninner som er mødre eller har ikke folk kustus på barna sine?!

[Trampe]

Jeg er helt enig med deg. Jeg har ikke barn selv, men flere av venninnene mine har. De klager over at de har det så rotete rundt omkring, og at de finner matrester på de utroligste steder... eeh?

Regelen i vårt hus da jeg vokste opp blir nok videreført hos meg: Ingen spising noe annet sted enn ved spisebordet, og alle leker skal ryddes før leggetid. Litt rot kan man såklart tolerere, men det er ikke foreldrenes jobb å gå og rydde etter barna hele tida. Hva lærer vel barna da?

[Seigdama]

Enig med deg VV. Og hvorfor kan ikke barna leke på rommene sine? Hos noen mennesker virker det som om alle lekene er i stua. Og ikke tilfeldig der og da, men at dukkehus, bilbaner, "innesykler" osv faktisk har sin faste plass i stua.

[Gjest Gjest]

Foreldre som ikke lærer ungene å rydde fører til at det blir et problem som følger ungene opp i voksen alder. Jeg lærte aldri å rydde etter meg, og det sliter jeg virkelig med nå i voksen alder da jeg har fått barn selv. Har aldri fått inn vanen med å legge ting på plass. Foreldre gjør ungene en bjørnetjeneste ved å rydde etter dem.

[Mistyen]

Min gutt på snart tre har fåt lære tidlig at man rydder når man er ferdig med en leke. Jeg synes det er helt greit at han leker på stuen, men da med en og en ting, og han må rydde bort før han begynner på noe nytt.

Og så vet han at det skal være ryddig på rommet til leggetid. Noen ganger rydder vi sammen, andre ganger gjør han det selv.

Synes det er en selvfølge at barna rydder, jeg.

[Tiit]

Lett å være ekspert når en ikke har barn......

Det er forskjell på å være barnevakt en gang i blant, og å være mor og far hele tiden. Og de superstrenge venninnene som det snakkes om her; sikker på at de har sånn kustus og kontroll hele tiden, eller kan virkeligheten være litt mer nyansert?

Når det er sagt: klart det er mulig å lære barn å rydde! Skulle nå bare mangle. Barn er jo en eneste stor mulighet for læring. Og da er det viktig at man har en viss grad av struktur og system i hjemmet. Og en god dialog rundt plikter og rettigheter i familien.

[Gjest Very Victoria]

Enig med deg VV. Og hvorfor kan ikke barna leke på rommene sine? Hos noen mennesker virker det som om alle lekene er i stua. Og ikke tilfeldig der og da, men at dukkehus, bilbaner, "innesykler" osv faktisk har sin faste plass i stua.

←

Jeg også har inntrykk av at barnas leker får "overta" alle rom. Ikke sjelden har jeg måttet rydde vekk leker fra badet for å komme frem til toalettet eller vasken.

Husker spesielt en episode hvor jeg var på besøk og vi drakk kaffe i stuen. De hadde ett glassbord som tydelig var blankpusset og fint og det var dekket pent opp. Så kom ett av barna som da var 8 år med kake på hendene og bestemte seg for å stemple avtrykk på bordet. Moren sukker og går for å hente Ajax og papir fremfor å beordre barnet til å be om unnskyldning og gjøre rent etter seg. Ungen står der med et ekkelt flir og ser på at mor må gjøre jobben.

[Gjest Gjest]

Lett å være ekspert når en ikke har  barn......

←

Er det meg, eller bruker mange den unnskyldningen for å dekke over at de ikke har kontroll på egne unger?

[Gjest Very Victoria]

Og de superstrenge venninnene som det snakkes om her; sikker på at de har sånn kustus og kontroll hele tiden, eller kan virkeligheten være litt mer nyansert?

←

De har skikkelig kustus når det gjelder rydding og renslighet. Barna vet at rot og gris ikke tolereres og de har stor respekt for foreldrene. Hvis de ikke rydder opp eller tørker opp etter seg får de ikke mat og blir sendt på rommet og de vet at det ikke nytter å "forhandle". Jeg er kjempeimponert over hvor god kontroll de har på dem.

[Gjest Very Victoria]

Er det meg, eller bruker mange den unnskyldningen for å dekke over at de ikke har kontroll på egne unger?

←

Tror du har helt rett jeg

Dessuten er det typisk KG svar å si at "ja vi har det ikke ryddig men vi har lykkelige barn". Som om det ikke går an å ha begge deler.

[Seigdama]

Nå mener ikke jeg at man må ha det strøkent i huset bestandig da. Men jeg har en venninne med to barn. Begge barna har egne rom. Men i det ene hjørnet av stua er alle lekene stablet. Det er slike "kjøkken" og store ting. Hvorfor kan ikke barna ha de inne på rommene sine? Det er da ikke noe pent at "halve stua" er plastmøbler og ting?

[LilleBille]

De fleste av oss ønsker å ha det relativt ryddig rundt oss - men desverre strekker ikke alltid hverdagen til - hverken til rydding eller til den evinnelige masingen.

Det er klart barn og ungdom skal rydde etter seg selv - men spørsmålet er når de gjør det - for de har tidvis et ganske annet tidsperspektiv enn oss - og ting haster da ikke ..

Jeg synes faktisk det ble mye vanskeligere å få ungdommen til å rydde enn barna (det virker som det skjer noe i hodet på dem når de blir ungdom)

- og klær og sko de bare slipper ned - der det passer - er mye større i volum - bare i gangen min står det 4-6 par sko i str. 47 - det tar plass - selv om det settes pent - ser det rotete ut.

Det er ofte ikke en gang vond vilje - men det bare blir sånn .. og om ikke vi skal fotfølge dem alle steder - til en hver tid.

- og jeg skulle gjerne sett den som klarer å få ungdom til bare å spise ved spisebordet .. når ikke de selv ikke er hjemme og serverer maten. Da tar de fleste den med seg til TV'n til PCen eller i sengen el. for å gjøre noe annet samtidig med at de spiser. (Jeg kjenner hvertfall ingen hvis 14-15-16-17 åring alltid sitter ved spisebordet)

[suzie]

Vet ikke helt om dere har barn - men hvis ikke vil dere sikkert oppdage en del ting som kanskje ikke er så lett å tenke på i forkant:

- før barna er to år er de for små til å leke alene på rommet sitt. Da må du være på rommet sammen de - og da er det vanskelig å få gjort mye annet...

- etter barna er store nok til å leke mer selv er det fortsatt koselig å ha de rundt seg - og barn leker stort sett hele tiden, og da bruker de ofte leker. Etter en lang dag i barnehage/skole/jobb er det faktisk veldig kos og være sammen.

- mens barna leker blir det en del rot. Og da ser det rotete ut

Sikkert greit å leke streng tante når man er barnevakt innimellom - men jeg liker å ha det kos med familien min først og fremst - selv om det blir litt rotete.

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

JIPPI, ny tråd!

Jeg flyttet sammen med en voksen mann på 28 og en unge på 7 år. Ingen av dem hadde ryddet opp etter seg før, så etter en 2 års innkjøringsfase er de i ferd med å bli disiplinerte og renslige.

Metode: hyl og skrik hver gang jeg måtte rydde etter dem. Sto med pekefingeren til den nesten gikk ut av ledd. Hvis de ikke likte hyl og skrik, så var det bare å rydde selv. De har etterhvert skjønt hvordan dette fungere, så nå er det sjeldnere og sjeldnere jeg må kremte og spørre om de har "glemt noe". Men det er alltids noe... Å lære å legge klærne i skittentøyskurven i steden for å legge dem på gulvet ved siden av, er vel noe som gjenstår.

[Trampe]

Barn må få lov til å leke. Og små barn må da få lov til å leke i stua. Men små barn må også kunne lære at når man er ferdig å leke i stua skal lekene ryddes tilbake på rommet. De trenger ikke ligge der til dagen etter, selv om samme leken kanskje skal brukes der igjen.

Nei, jeg har ikke barn. Men jeg har da aldri kalt meg ekspert av den grunn. Såklart er det dager man ikke har overskudd til å gå rundt og rydde sammen med barna... Men jeg skal ha en generell regel om rydding i mitt hus. Såklart skal man ha det koselig, men det er da ikke enten eller? Man kan da ha det koselig selv om man bruker noen minutter på å rydde leker sammen med barnet først?

Det med spising - der har LilleBille et stort poeng. Ungdommene roter like mye, og spiser alle andre steder enn der de skal spise. Men de spiser forhåpentligvis ikke med hele ansiktet og begge hendene - og setter fettmerker og matflekker i sofaen og på duker etterpå.... det var det jeg tenkte på. Et vennepar av oss har ei datter på to år som aldri spiser ved bordet. Hun går rundt i stua og i gangen, og det ligger brødskorper i krokene...bananflekker i stoffsofaen - trenger jeg si mer?

Jeg og mannen spiser alltid ved salongbordet, og ser ikke problemet med det. Men når vi får en liten må vi nok forandre på det. Da skal maten inntas på kjøkkenet

[Seigdama]

Vet ikke helt om dere har barn - men hvis ikke vil dere sikkert oppdage en del ting som kanskje ikke er så lett å tenke på i forkant:

- før barna er to år er de for små til å leke alene på rommet sitt. Da må du være på rommet sammen de - og da er det vanskelig å få gjort mye annet...

- etter barna er store nok til å leke mer selv er det fortsatt koselig å ha de rundt seg - og barn leker stort sett hele tiden, og da bruker de ofte leker. Etter en lang dag i barnehage/skole/jobb er det faktisk veldig kos og være sammen. 

- mens barna leker blir det en del rot. Og da ser det rotete ut

Sikkert greit å leke streng tante når man er barnevakt innimellom - men jeg liker å ha det kos med familien min først og fremst - selv om det blir litt rotete.

←

Jeg forstår alt dette, og forstår selvfølgelig at mens man leker så er det rot. Men det er vel ikke dermed sagt at lekenes faste plass er i stua? Man kan vel flytte dem inn på barnerommet når man er ferdig? Vi har jo alle vært små og vi lekte jo selvølgelig vi også (3 søsken) men vi måtte jo rydde opp når vi var ferdige. Og våre leker og ting og tang hadde plass på våre rom.

[Gjest Piper]

Nå mener ikke jeg at man må ha det strøkent i huset bestandig da. Men jeg har en venninne med to barn. Begge barna har egne rom. Men i det ene hjørnet av stua er alle lekene stablet. Det er slike "kjøkken" og store ting. Hvorfor kan ikke barna ha de inne på rommene sine? Det er da ikke noe pent at "halve stua" er plastmøbler og ting?

←

Siden dui mener at lekene dere skal være på rommet, så må alle mene det samme? Hos oss bor det også barn, og stuen, kjøkkenet, badet, toaletten er også deres. De rydder som regel etter seg, men de har full rett til å benytte seg av alle rommene.

Jeg kan ikke forstå, hvordan noen kan irritere seg over hvordan andre har det hjemme. For du må da ha det som du vil, men kan virkelig ikke forvente at alle andre skal ha det på samme måte. Om de vil ha lekene der, hva har du med det å gjøre? Du må da ikke ha det sånn, så hva er egentlig problemet?

[Gjest Gjest_Tone_*]

Jeg er helt enig med trådstarter. Og jeg har barn selv

Det er alt for mange foreldre som rydder etter barna sine. En ting er at man må rydde sammen med de aller minste barna, men større barn må da kunne rydde på plass etter seg.

Når barn får gjøre akkurat som de vil, med leker og mat overalt, da blir det rotete og skittent. Små barn som er vant til å gå rundt med tåteflasker og drikkekopper med saft, eller brødskive, lager mange merker etter seg.

Det blir mer å rydde for mor og far, og det skaper et barn som er vant til å spise og rote overalt.

Små barn som leker på stua eller kjøkkenet er helt greit, men de må også lære seg at man må rydde etter seg når man er ferdig. Ikke hente en ny kasse med leker, og enda en og enda en...

Og ja, jeg har skjønt det at det er typisk her at man sier at man ikke har det ryddig, men man har lykkelige barn.

Det går faktisk an å få begge deler, men da må mor lære seg at det ikke er bare hun som skal rydde, men faktisk hele familien!

[Seigdama]

Siden dui mener at lekene dere skal være på rommet, så må alle mene det samme? Hos oss bor det også barn, og stuen, kjøkkenet, badet, toaletten er også deres. De rydder som regel etter seg, men de har full rett til å benytte seg av alle rommene.

Jeg kan ikke forstå, hvordan noen kan irritere seg over hvordan andre har det hjemme. For du må da ha det som du vil, men kan virkelig ikke forvente at alle andre skal ha det på samme måte. Om de vil ha lekene der, hva har du med det å gjøre? Du må da ikke ha det sånn, så hva er egentlig problemet?

←

Oi, her var det visst noen som følte seg angrepet. Jeg irriterer meg ikke over det, folk kan ha det slik de vil for min del. Men for å være ærlig synes jeg ikke akkurat at det er pent å ha feks en trehjulssykkel stående ved siden av seksjonen. Poenget er at det kan da ikke være så stor sak å sette den på rommet når barna er ferdig med å leke? I hvertfall når man har feks. middagsgjester. De fleste er jo opptatt av å da det pent hjemme, spesielt når man har besøk.

[Kittykat]

Foreldre som ikke lærer ungene å rydde fører til at det blir et problem som følger ungene opp i voksen alder. Jeg lærte aldri å rydde etter meg, og det sliter jeg virkelig med nå i voksen alder da jeg har fått barn selv. Har aldri fått inn vanen med å legge ting på plass. Foreldre gjør ungene en bjørnetjeneste ved å rydde etter dem.

←

Vår eldste sønn på 4 år gidder ikke å rydde etter seg.

Han deler rom med lillebroren sin på 2 år.

Lillebroren er flink til å rydde.

Men rommet ser ikke ut. Det ser bombet ut nå og det fordi 4 åringen har slengt alle lekene ut av kassene sine.

Å få han til å rydde opp en leke før han tar en ny en er som å be om et mirakel for å si det rett ut.

Vi har prøvd i flere år å få han til å rydde, men han nekter.

Og hva skal vi gjøre da når det flyter leker på gulvet inne på rommet deres?

Da må vi til slutt ta det enten vi vil eller ikke.

Å ta fra ham goder som f eks lørdagsgodt, lommelykten eller den fjernstyrte bilen han elsker, hjelper ikke. Han blir bare sur og ligger på gulvet leeeenge....