AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #1 Skrevet 14. februar 2024 Jeg sliter med plutselig tanker om det ingen kan gjøre noe med...nemlig døden... Får sånn totalt angst når den følelsen kommer,nesten sånn panisk følelse. Bare av å ikke en gang være her... Andre? Anonymkode: 27063...8fd 1
Jadzia Skrevet 14. februar 2024 #2 Skrevet 14. februar 2024 Jeg er ikke redd for selve døden eller hva som er etter. Men jeg er redd for å dø fra de jeg er glad i. Og jeg er redd de skal dø fra meg. Jeg har fått hjelp av psykolog med det rett og slett fordi det ble så overveldende etter jeg mistet mormor og morfar. 2
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #3 Skrevet 14. februar 2024 Nei, døden er enkelt og fredfullt. Det å dø er noe annet, men er ikke så redd for å dø heller. For når man er dø, så vil man ikke huske hvordan man døde allikevel. 2 sekunder vs 5 minutter med smerte mot slutten betyr nada. Anonymkode: 3ae07...d6d
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #4 Skrevet 14. februar 2024 Nei, ikke i det hele tatt. Men den behøver ikke å komme helt enda, er bare 28. Anonymkode: 822d9...9ad
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #5 Skrevet 14. februar 2024 Nei, ikke selve døden. Da vet jeg ikke at jeg er død. Men dødsprossesen..dagene før jeg er død frykter jeg. Har jeg hodepine? Smerter? Hallusinasjoner? Seigpines jeg? Får jeg puste? Den type ting. Anonymkode: f3da6...770 1
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #6 Skrevet 14. februar 2024 Nei, jeg er ikke redd for å gå videre. Jeg har hele livet hatt opplevelser som viser at det er noe mer, at vi går over i en annen dimensjon. Jeg har ingen grunn til å tro at det er negativt, heller tvert imot. Det som er med døden er at mennesker i dag ikke har noen måte å vite mer, så slik sett kan man egentlig velge å tro på hva man vil. Velg livet hver dag du kan, men ikke la hva som skjer etter du er død på ødelegge dagene du har her i livet ❤️ Du har hver dag mulighet til å ta små gode valg for deg selv og ditt liv og dine nære! Ikke ødelegg de mulighetene med å være redd for noe du i dette livet uansett ikke kan påvirke. Anonymkode: 60613...cb4 1 1
Nowayback Skrevet 14. februar 2024 #7 Skrevet 14. februar 2024 Jeg er mer redd for å miste andre. Mistet flere sentrale i familien da jeg var barn. Traumatisk og det har ikke gitt meg noe positivt syn på livet, akkurat. For egen del ser jeg på døden som en befrielse. Aldri mer hodepine, aldri mer angst, aldri mer avvisninger, aldri mer jag etter status og materielle ting. 1
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #8 Skrevet 14. februar 2024 Jeg er redd for å dø ifra og å miste. Ikke selve døden. Men jeg er redd for å dø for ung. Ikke se barna etablere seg..bare bli et bilde på en hylle.. Er jeg 90 år hadde jeg dødd med et smil Anonymkode: cdfa9...2f0
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #9 Skrevet 14. februar 2024 Nei er ikke redd for å dø, men har ikke lyst til å dø. Men ikke noe jeg tenker på, det som skjer det skjer. Anonymkode: 1ea36...1ed
Gine Skrevet 14. februar 2024 #10 Skrevet 14. februar 2024 Jeg er mest redd for å miste kjæledyrene mine siden jeg er så uendelig glad i dem. 3
. Anonym. Skrevet 14. februar 2024 #11 Skrevet 14. februar 2024 (endret) Jeg er ikke redd for døden men redd for sorgen som kommer når foreldrene mine dør. Jeg sliter allerede med sorg og ensomhet på grunn av traumer fra oppveksten og kptsd. Endret 14. februar 2024 av . Anonym.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2024 #12 Skrevet 14. februar 2024 Nei, jeg er ikke redd for å dø i seg selv. Men som alenemor er jeg redd for å dø før barnet mitt har blitt voksen (og gjerne fått seg en familie selv). Anonymkode: 9974c...09f 1
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2024 #14 Skrevet 15. februar 2024 Ja, jeg er redd og vil ikke dø- Men jeg er kanskje mer bekymret for å bli gammel og syk, bli så lei at jeg ønsker å dø- Anonymkode: de82d...f41
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2024 #15 Skrevet 15. februar 2024 Tror ikke på døden. Bare en mellomstasjon før neste liv, og neste etter der igjen. Anonymkode: 4b418...5b4 1
Purple_Pixiedust Skrevet 15. februar 2024 #16 Skrevet 15. februar 2024 Jeg er redd for å dø. Har likevel hatt det så vondt at jeg har tatt valget om, og gjennomført det å dø. Men overlevde da, og det er jeg glad for nå. 2
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2024 #17 Skrevet 15. februar 2024 Nei. Håper å møte mine kjære igjen da. Det jeg derimot er dritredd for, er om man kan fødes på nytt. For et liv på denne jorden er jaggu nok. Blir vel ikke født i norge, ender opp i et eller annet diktatur🤣🤣🤣 Anonymkode: d075a...7ae 3
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2024 #18 Skrevet 15. februar 2024 Takk for svar. Høres ut som at det ikke er så vanlig være redd.... Jeg er bare hysterisk redd,det må ikke være her mer...bare være ingenting...frysninger. Dessverre. TS Anonymkode: 27063...8fd
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2024 #19 Skrevet 15. februar 2024 Nei, kaster ikke bort tiden min på å være redd noe som skal skje oss alle uansett hva. Anonymkode: df12c...cb3
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2024 #20 Skrevet 15. februar 2024 Jeg er redd for døden. Eller rettere sagt mangel på eksistens. Jeg vil være her og oppleve livet til barn, (barnebarn og oldebarn). Jeg vil være her og oppleve hva som skjer med verden om 100-500 år. Jeg har et inderlig ønske om å være en del av menneskets videre eksistens. For meg er det bunnet i en stor livslyst. Jeg elsker livet, og hater tanken på at jeg en gang skal dø. Men vet også at dette er ren narsissisme, fordi jeg jo bare er et biologisk individ som alt annet levende. Prøver å ikke tenke for mye på det, og heller bare leve livet. Anonymkode: 1c1f2...2da 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå