Noen som har slitt med følelser av hat her?

[AnonymBruker]

Hvordan håndterte du det, ble du kvitt det? 

Jeg føler jeg blir spist opp. Forgifter meg selv. 

Anonymkode: 00f9c...305

[AnonymBruker]

Ja. Er noen personer som ødelegger en. Men det individet døde grunnet livsstil for over 2 år siden. Men kverner fortsatt i hodet...

Anonymkode: 23491...bff

[Kalikalinka]

Jeg har opplevd dette én gang i livet, og jeg forstår så godt hva du mener. Hat er ødeleggende. På ett tidspunkt følte jeg seriøst for å drepe vedkommende, og det skremte meg.

I mitt tilfelle var det et (heldigvis ikke veldig nært) familiemedlem med borderline som gjorde de flestes liv til et helvete, og jeg valgte til slutt å kutte kontakten med vedkommende fullstendig. Det gjorde livet mitt enormt mye bedre, og hatet jeg hadde kjent sånn på forsvant. Har aldri hatet noen verken før eller senere, og hater heller ikke den personen i dag.

[AnonymBruker]

Kalikalinka skrev (55 minutter siden):

Jeg har opplevd dette én gang i livet, og jeg forstår så godt hva du mener. Hat er ødeleggende. På ett tidspunkt følte jeg seriøst for å drepe vedkommende, og det skremte meg.

I mitt tilfelle var det et (heldigvis ikke veldig nært) familiemedlem med borderline som gjorde de flestes liv til et helvete, og jeg valgte til slutt å kutte kontakten med vedkommende fullstendig. Det gjorde livet mitt enormt mye bedre, og hatet jeg hadde kjent sånn på forsvant. Har aldri hatet noen verken før eller senere, og hater heller ikke den personen i dag.

Jeg har også den tanken, om å skade. "Få det bort" skriker kroppen. Jeg ble også skremt, men lærte at slike impulser ikke var så uvanlig som mange tror og at tanken blir vanskelig fordi man tror den er så uvanlig. Det hjalp heldigvis å lære det. 

For meg er det ikke en person som gjør livet til et helvete. Jeg føler det er mer opplevelsen av maktesløshet. Jeg føler meg som et grusomt menneske som kjenner på dette hatet. 

TS

Anonymkode: 00f9c...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Er noen personer som ødelegger en. Men det individet døde grunnet livsstil for over 2 år siden. Men kverner fortsatt i hodet...

Anonymkode: 23491...bff

Huff, det er ikke greit når vedkommende er død og det fortsatt gnager. 

TS

Anonymkode: 00f9c...305

[AnonymBruker]

Kalikalinka skrev (59 minutter siden):

Jeg har opplevd dette én gang i livet, og jeg forstår så godt hva du mener. Hat er ødeleggende. På ett tidspunkt følte jeg seriøst for å drepe vedkommende, og det skremte meg.

I mitt tilfelle var det et (heldigvis ikke veldig nært) familiemedlem med borderline som gjorde de flestes liv til et helvete, og jeg valgte til slutt å kutte kontakten med vedkommende fullstendig. Det gjorde livet mitt enormt mye bedre, og hatet jeg hadde kjent sånn på forsvant. Har aldri hatet noen verken før eller senere, og hater heller ikke den personen i dag.

Har det akkurat samme. Tenker seriøst ofte på at jeg bare vil få personen "fjernet" fra verden og at det beste for alle har vært hvis personen har forsvunnet fordi personen ødelegger bare livet til folk. Det er ei eks venninne av meg, med personlighetsforstyrrelser, muligens borderline , og med masse andre diagnoser , hun har drapstruet meg, trakkasert meg, mobbet meg og stalket meg og prøvd å bryte seg inn hos meg. Hater henne mer enn alt, og får ofte tanker om at jeg vil bare skade henne og fjerne henne fra verden. Og sånne tanker er helt normale når man har blitt trakassert i lang tid. 

Anonymkode: 4784c...293

[AnonymBruker]

Ble mobbet gjennom så og si hele barneskolen og ungdomsskolen så jeg hater alt med den tidligere kommunen. Lærere, ordfører, rektor, div foreldre og enkeltpersoner osv. Løsningen var å flytte fra faenskapet ellers hadde jeg enten fått mentalt sammenbrudd eller skadet meg selv.

Anonymkode: 8d717...66e

[AnonymBruker]

Nei, ikke egentlig. Bruker aldri energi på negative følelser. Spesielt om jeg ikke kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: d28dc...3f3

[5dimensjon]

Hvis du har Spotify eller bruker you tube kan du gå inn på Hoponopono, finne den du liker av de forskjellige.Hoponopono  brukte legene på hawaii pg innenfor familier,da de visste at hat kunne føre til sykdom.Si mantra om og om igjen. I am sorry, please forgive me,thank you,I love you.

Jeg har selv erfart at det vonde ikke er vondt lenger etter uke med Hoponopono jeg husker hendelsene,men   følelsene rundt hendelsene er borte.

[NatNat]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan håndterte du det, ble du kvitt det? 

Jeg føler jeg blir spist opp. Forgifter meg selv. 

Anonymkode: 00f9c...305

Du bruker nok for mye tid på KG 😅 Jeg sliter også med følelser av hat når jeg bruker for lang tid her og diskuterer politikk....

[AnonymBruker]

NatNat skrev (5 minutter siden):

Du bruker nok for mye tid på KG 😅 Jeg sliter også med følelser av hat når jeg bruker for lang tid her og diskuterer politikk....

Det er mer rettet mot private hendelser enn KG. KG er det enklere å kutte ut synes jeg. Opplever dette som et godt sted å "være". 

5dimensjon skrev (9 minutter siden):

Hvis du har Spotify eller bruker you tube kan du gå inn på Hoponopono, finne den du liker av de forskjellige.Hoponopono  brukte legene på hawaii pg innenfor familier,da de visste at hat kunne føre til sykdom.Si mantra om og om igjen. I am sorry, please forgive me,thank you,I love you.

Jeg har selv erfart at det vonde ikke er vondt lenger etter uke med Hoponopono jeg husker hendelsene,men   følelsene rundt hendelsene er borte.

Jeg vil forsøke dette. Hvor mye hører du på det? 

TS

Anonymkode: 00f9c...305

[5dimensjon]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2024 den 1.04):

Det er mer rettet mot private hendelser enn KG. KG er det enklere å kutte ut synes jeg. Opplever dette som et godt sted å "være". 

Jeg vil forsøke dette. Hvor mye hører du på det? 

TS

Anonymkode: 00f9c...305

Jeg satt det på dag og natt i bakgrunnen,ellers så satt jeg meg ut i naturen og satt på Hoponopono 108 ganger,pg sa det høyt mens jeg så for meg personen.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om hat er det rette ordet, men det er enkelte personer som jeg ikke ønsker noe godt.

Anonymkode: 97682...e9b

[AnonymBruker]

Jeg HATET og avskydde min eks så til de grader at jeg planla drap. Hadde aldri planer om å utføre planene mine, men har en livlig fantasi så jeg «så» hans lidelser klart som dagen.

Alt dette nevnte jeg for både fastlege og psykolog. Ingen av de anså meg som noen farlig person. Alt dritt jeg gikk igjennom etter skilsmissen orker jeg ikke skrive her, men det kunne blitt enn veldig tykk bok.

Nå idag hater jeg ikke lenger, men koser meg med å vite at livet mitt er veldig mye bedre enn hans. Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil, han har samboer som ikke er den enkleste å leve med. Økonomisk har han rotet det til mye, jeg tjener mye mindre men er økonomisk sterkere likevel.

Anonymkode: 31b49...92d

[AnonymBruker]

Ja, men har på en måte kommet over det på et eller annet vis. Har lært å elske og verdsette meg selv. Ser verden gjennom nye øyne. Har også innsett at noen mennesker rett og slett ikke er gode mennesker eller sliter såpass med sitt at det går utover andre. Mye av det som er blitt gjort er ikke pga jeg er feil men fordi de har noe de selv må jobbe med. Noen knekker koden, andre ikke. Det er også lettere for meg å tilgi dersom andre viser genuin anger for urett de har gjort. Mine refleksjoner som kanskje andre og ts kjenner seg igjen i?

TS: Er det noe spesifikt? Gjerne finne kjernen i hvorfor du føler det slik. Personer, situasjoner, følelser, refleksjoner. Dersom du kan identifisere hva det er så er det lettere å jobbe med det.

Anonymkode: a9226...83f

[Fant80]

Har vel ingen sån spesifikt jeg hater,men merket avsky kommer smygende til tider. Det kan være når jeg er her inne. Det kan være om jeg hører Nordmenn på andre siden av jordkloden. (Liker IKKE å treffe andre Nordmenn på ferie) å er jeg på Granca,så finner du ikke meg på Viking bar,eller handlende på Spar. Det kan være når jeg er på jobb,og hører all dritten folk klarer å lire ut av seg. 

Er som oftest grei å blid,men mørke tar over litt for ofte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg HATET og avskydde min eks så til de grader at jeg planla drap. Hadde aldri planer om å utføre planene mine, men har en livlig fantasi så jeg «så» hans lidelser klart som dagen.

Alt dette nevnte jeg for både fastlege og psykolog. Ingen av de anså meg som noen farlig person. Alt dritt jeg gikk igjennom etter skilsmissen orker jeg ikke skrive her, men det kunne blitt enn veldig tykk bok.

Nå idag hater jeg ikke lenger, men koser meg med å vite at livet mitt er veldig mye bedre enn hans. Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil, han har samboer som ikke er den enkleste å leve med. Økonomisk har han rotet det til mye, jeg tjener mye mindre men er økonomisk sterkere likevel.

Anonymkode: 31b49...92d

Så glad du kom deg ut av situasjonen. Jeg tenker en del på at grunnen til at jeg kjenner hatet så sterkt er fordi jeg føler meg fanget og maktesløs. Jeg trenger kanskje å handle for å komme meg ut av de ulike relasjonene. 

Har du noen tanker om hva som gjorde at hatet forsvant? 

TS

Anonymkode: 00f9c...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men har på en måte kommet over det på et eller annet vis. Har lært å elske og verdsette meg selv. Ser verden gjennom nye øyne. Har også innsett at noen mennesker rett og slett ikke er gode mennesker eller sliter såpass med sitt at det går utover andre. Mye av det som er blitt gjort er ikke pga jeg er feil men fordi de har noe de selv må jobbe med. Noen knekker koden, andre ikke. Det er også lettere for meg å tilgi dersom andre viser genuin anger for urett de har gjort. Mine refleksjoner som kanskje andre og ts kjenner seg igjen i?

TS: Er det noe spesifikt? Gjerne finne kjernen i hvorfor du føler det slik. Personer, situasjoner, følelser, refleksjoner. Dersom du kan identifisere hva det er så er det lettere å jobbe med det.

Anonymkode: a9226...83f

Takk for veldig god refleksjon! Jeg tror du treffer "spot on". Jeg har kommet til lignende betraktning rent intellektuelt, men det er som at kroppen min bærer på hatet, fordi jeg ikke tar steget ut. Det er noe med å se at "disse menneskene greier ikke bedre" og så fjerne seg fra det. Kanskje jeg kan tilgi fordi vedkommende viser genuin anger, men likevel fjerne meg fra situasjonen. 

Det er nok noe spesifikt. En del av det er at det skjer igjen og igjen. Men det er nettopp fordi "de har noe de selv må jobbe med", men så går det gang på gang utover meg. Jeg tror den eneste løsningen er å ta avstand for en periode. Jeg skal utforske litt hva kjernen er! ❤️ 

Har du noen tanker om hvordan du lærte å elske og verdsette deg selv? Det er mitt mål. Også å gjøre det i handling, der jeg faktisk tar grepene som må til for å beskytte meg mot andres "dårlige energi". 

TS

Anonymkode: 00f9c...305

[AnonymBruker]

Ja jeg ble mobbet ekstremt i barndommen. 

En dag gikk det brått opp for meg at jeg hadde endret meg svært mye fra 9 til 30. Og at det har jo mobberne mine også. De barna som mobbet meg eksisterer ikke lenger. Det har null fornuft å gå å føle på hat til unger som har forsvunnet i tiden og har opphørt å eksistere. Det er bare ødeleggende. 

Så jeg la det fra meg og fikk ett mye bedre liv. 

Anonymkode: cdddb...ae9

[AnonymBruker]

Hater mine svigerforeldre. Håper de får sykdom og dør. Mener alle hadde fått det bedre om de var døde. Forferdelige mennesker som kun tenker på seg selv.

Anonymkode: 4c6cb...5b6