Å jeg angrer at vi sa ja

[AnonymBruker]

Men nå er det for sent. Saken er den at vi har en kusine i familien som er pensjonist og som er alene , hun har 2 barn men de har hun ingen kontakt med, og i begynnelsen skjønte jeg ikke hvorfor men med tiden gjør jeg det.

Hun spurte om hun kunne bo hos oss mens hun fant seg leilighet i området her, og det var ikke noe problem..... men nå er det blitt det. Og nei hun har ikke depositum og nav har ikke noen bolig de kan hjelpe til med....

Hun er sur hvis jeg sitter med pc enda jeg jobber med skolearbeid. Hun kommenterer maten jeg spiser, hun mener at jeg spiser for mye, dvs jeg spiser 1 knekkebrød til frokost og 1-2 til lunsj og litt middag, men det er for mye, nå må det sies at jeg har hatt slankeoperasjon for 4 år siden og hun har sine meninger om det, men jeg er overhode ikke annet enn tynn, hun derimot sier at hun er livredd for  å spise for mye, men tro meg det er det hun gjør. Hun drikker vin til lunsj, vin til middag, vin etter middag, min mann drikker kanskje 1- 2 glass men aldri før på kvelden. Hun kritiserer alt jeg gjør men aldri mens mannen er hjemme.  Går jeg meg en tur så er hun sur for at jeg gjør det , og hun kommenterer absolutt alt jeg gjør, alt fra hva jeg har på meg til .... ja alt. Hun sier at hun ikke kan låne klær av meg for det er for stort, jeg bruker xs i alle klær. HUn er uhøflig når hun er i klesbutikker, hun vet best om alt. Og jeg blir ikke med henne verken på kafe eller i butikker lengre. 

Jeg sliter med Migrene og når det betyr at jeg er sengeliggende så er jeg lat og hun forstår ikke at det går ann. Hun er rett og slett umulig. Vi har søkt etter bolig vi også til henne men alt er feil med de, og måten hun snakker til utleier er dritflaut. Så jeg er ikke med på visninger lengre. Venninner må jeg møte ute fordi det er ikke mulig å få være i fred. Og hun har hele 2 etb for seg selv, med tv, bad, men skal på død og liv sitte nede, selv når jeg har besøk av mine venninner. Å jeg angrer men ikke bare å sette hu på gata heller.

Anonymkode: 7037f...271

[AnonymBruker]

Jøss, har du ikkje fått henne ut endå? 

Anonymkode: c1e48...f3f

[AnonymBruker]

Jo, det er faktisk bare å sette henne på gata.

Anonymkode: 30c6f...3e2

[AnonymBruker]

Dere har vært snille nå. Sett grensen, 1.mars er det rett ut. Da har hun tid på seg til å finne seg sted å bo/annen midlertidig løsning

Anonymkode: 5be61...336

[AnonymBruker]

Her er det bare å være hard og si at innen mars må hun ha funnet et eget sted å leie. At nå har hun tøyet oppholdet sitt for langt og at du ikke vil føle deg overvåket å kritisert i ditt eget hjem lenger. Finner hun ikke en leilighet som passer henne 100% må hun bare ta en annen i mellomtiden, for hos dere kan hun ikke fortsette å bo under noen omstendigheter.

Anonymkode: 55314...fb8

[AnonymBruker]

Enig med de andre her. Her må du faktisk bare sette hardt mot hardt. Hun sliter åpenbart med mange ting, men det er jo ikke en unnskyldning for å snylte på andre og nekte å flytte ut. For det er jo det hun gjør i praksis når hun sier at ingen boliger er bra nok. Hun ønsker vel å fortsette å bo med deg. Det er mest behagelig for henne. 

Du må sette ned foten. Dere sa hun kunne bo til hun fant seg en leilighet - og det betyr i et kortere tidsrom. Maks et par måneder. IKKE til hun har funnet drømmeleiligheten, som hun antakelig aldri kommer til å finne. Men hun kommer jo ikke til å stå på gata, for hun kommer jo til å måtte takke ja til en tilgjengelig leilighet når hun ikke lenger har noe valg.

Og ja, vær forberedt på at hun kommer til å bli sint. At hun prøver å guilttrippe deg til å la henne bli værende. Men du må stå på ditt. Du har allerede vært veldig generøs. Nå må hun finne seg sitt eget sted. Innen en gitt dato. 

Anonymkode: 1b33d...11e

[AnonymBruker]

Be henne holde kjeft neste gang hun klager på deg og be henne pelle seg inn på rommet sitt, hvis ikke åker hun på huet og ræva ut!

 

Anonymkode: a46a8...864

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Her er det bare å være hard og si at innen mars må hun ha funnet et eget sted å leie. At nå har hun tøyet oppholdet sitt for langt og at du ikke vil føle deg overvåket å kritisert i ditt eget hjem lenger. Finner hun ikke en leilighet som passer henne 100% må hun bare ta en annen i mellomtiden, for hos dere kan hun ikke fortsette å bo under noen omstendigheter.

Anonymkode: 55314...fb8

Enig.

Og min erfaring er at når en person ikke har kontakt med flere (eller alle) av tilsynelatende oppegående voksne barn, er det som oftest en grunn til det.

[Honey Dew]

Du bor med en narcissist. Kast henne ut.

Endret 14. februar 2024 av Honey Dew

[Lorieen]

Bare å hive henne på dør, hun er ikke ditt ansvar.

[AnonymBruker]

Høres ut som psykisk sykdom. Jeg ville gitt henne en formell oppsigelse, om fire uker fra nå, og at hvis hun ikke er ute innen da så vil dere kreve henne kastet ut.

Du sier hun ikke har betalt depositum, men om hun betaler leie hos dere, da må dere gi henne en måneds oppsigelse som starter å telle fra 1. mars, og dere må gi henne en skriftlig oppsigelse før utgangen av februar.

Jeg ville dessuten ha kontaktet hennes fastlege, ev. kommunelegen, om dere ikke vet hvilken fastlege hun har. Og jeg ville kontaktet Nav og fortalt at hun er oppsagt, at hun fra dato ikke har et sted å bo, åpenbart har problemer som gjør at hun ikke greier å ta ansvar for eget liv, men at du og mannen ikke lenger kan ta ansvar for henne lenger, og at hun fra dato er det offentliges ansvar om hun ikke har skaffet seg sted å bo (og vektlegg at dere har forsøkt å hjelpe henne med å finne et sted å bo, men at hun nekter å flytte).

Så lenge hun har tak over hodet vil Nav ikke komme til å gjøre noe som helst. Ergo må dere få henne ut!

Har hun ikke noe sted å bo den dagen hun må være ute av deres bolig, kontakt Nav (kontakt dem en uke før, og så purr på dem jevnlig uken før hun skal ut!), og si at de må ta ansvar for henne. Få satt hennes eiendeler på et lager.

Anonymkode: b623d...213