Å være stemor er en utakknemlig oppgave

[AnonymBruker]

Min samboer har to tenåringsbarn, og jeg synes det å være en stemor/omsorgsperson for dem er en veldig utakknemlig rolle. 
Andre som kjenner det på samme måte? 

Jeg opplever at det er veldig tabu å si høyt, og føler at jeg er alene om å ikke føle at barna hans er en bonus, at jeg visste hva jeg gikk til osv. Men jeg føler meg som ei dørmatte som skal stille opp og styre og ordne for noen som ikke setter pris på det. Er jeg for mye på tilbudssiden, så prøver jeg for hardt å leke mor, mens er jeg for tilbakelent bryr jeg meg for lite.  At jeg skal føle så mye godhet for barna til ei hurpe av en eks som bare lager et helvete av hver minste ting.

Det skal heldigvis sies at mannen min forstår meg godt, og synes det er helt greit om jeg kun  styrer med mitt og legger andre planer når de er her. 

 Så om flere kjenner på det samme, så hadde jeg blitt veldig glad for å høre fra dere. Så jeg slipper å føle at jeg er den eneste som har så lite kjærlighet i meg for andres barn. 

 

 

Anonymkode: 4becc...a34

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Har vært stemor i 10 år. Drittjobb. 

Anonymkode: 456d1...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er ikke alene. Har vært stemor i 10 år. Drittjobb. 

Anonymkode: 456d1...546

Ts her

Hva synes du er det verste? 

Anonymkode: 4becc...a34

[AnonymBruker]

Samme her. 7 år som stemor, syns det er dritt. Hadde ikke gjort det igjen om jeg visste hvordan det er å være stemor, trass fantastisk mann! Åæ

Anonymkode: fc656...421

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva problemet er, hvis mannen din støtter deg og ikke forventet noe av deg? Er det at barna i det hele tatt finnes?

Anonymkode: 3addd...d0c

[AnonymBruker]

Det er jo liksom litt sånn det er å bli sammen med en som har barn fra før da. Finnes nok av menn uten barn, hvis det er det dere foretrekker.

Anonymkode: 81f85...943

[AnonymBruker]

Du skal ikke føle godhet for ungene til en hurpe av en eks. 

Du skal føle godhet for barna til mannen du elsker. De ungene som han elsker mer enn seg selv og er det viktigste i livet hans. 

Du trenger en holdningsendring. 

Anonymkode: 66c7a...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo liksom litt sånn det er å bli sammen med en som har barn fra før da. Finnes nok av menn uten barn, hvis det er det dere foretrekker.

Anonymkode: 81f85...943

Er du sammen med en mann som har barn fra før? 

Anonymkode: 4becc...a34

[AnonymBruker]

Ts her 

Jeg ville høre fra andre som kjenner på det samme. 
Dere andre som vil få meg til å endre holdning osv, jeg tviler ikke på at det er godt ment. Men dette er ikke tråden for dere 

Anonymkode: 4becc...a34

[AnonymBruker]

Syntes det har vært stas med bonus. På søndag fikk jeg en tlf, med gode ønsker på mors dagen.

Tenårene her var et lite helvete med mye utfordringer.  Det værste med å være stemor er å se hva ungen egentlig trenger men ikke får pga en sjalu mamma, som bedriver tiden mest med å prøve å ødelegge forholdet. 

Hos oss resulterte det i at barnet begynte å selvskade seg hver gang jeg og ungen haddddt fint. Fordi mor ikke tilot ungen sin å være glad i meg, og da begunte å straffe seg selv for våre fine stunder sammen. Det var veldig vondt og vanskelig 

Anonymkode: 7e58f...8d5

[Ebbeliten]

Tenåringer er tenåringer, enten de er egne eller noen andres. Det er ikke mye takknemlighet å spore i alderen 13-18 på svært mange. 

Har vært stemor siden 2004 og det har ikke vært noen dans på roser, men det har det strengt tatt ikke vært å være biologisk mor heller. Er glad i ALLE ungene våre og har alltid strebet etter å ikke gjøre forskjell på dem. 

Ville ikke vært noen av dem foruten, selv om et par av dem gaoss flere grå hår enn de andre. 🤭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samme her. 7 år som stemor, syns det er dritt. Hadde ikke gjort det igjen om jeg visste hvordan det er å være stemor, trass fantastisk mann! Åæ

Anonymkode: fc656...421

Takk for at du deler. Jeg har også en fantastisk mann, men hadde ikke gjort dette igjen jeg heller om jeg visste på forhånd hvor vanskelig dette skulle bli. Og jeg gikk ikke inn med forventninger om at det skulle bli enkelt…. 
 

Ts 

Anonymkode: 4becc...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du skal ikke føle godhet for ungene til en hurpe av en eks. 

Du skal føle godhet for barna til mannen du elsker. De ungene som han elsker mer enn seg selv og er det viktigste i livet hans. 

Du trenger en holdningsendring. 

Anonymkode: 66c7a...aea

Enig. Arvesynden finnes ikke. Om eksen hans er en hurpe trenger ikke ungene hans være det. Jeg har fått mange spørsmål om hvorfor jeg tillater at ungene til min eks nye samboer gå inn og ut av huset mitt (min eks sin nye samboer er alt annet enn et hyggelig menneske). Som om ungene hennes kan klandres for at moren er sprø. Jeg synes det er fint at nå barnas stemor er alt annet enn en bonus, så er det fint at de i alle fall har et godt forhold til ungene hennes. 

Du trenger en holdningsendring. Ungene hans merker selvfølglig at du misliker dem. 

Anonymkode: ab4fb...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts her

Hva synes du er det verste? 

Anonymkode: 4becc...a34

For det første bedriver vi (jeg og far) en helt annen oppdragelse enn mor. Barnet er tillært hjelpeløst. Mor har hatt hovedomsorg. Helt enkle ting som å ordne seg selv og sitt som vi har lært vårt felles barn var helt utenkelig for stebarnet på samme alder, desverre. Helt andre regler for skjermbruk, fikk mobil i altfor tidlig alder. Sånne ting. Jeg er glad i barnet. Men jeg er spent på hvordan det skal gå når barnet skal ut i verden som voksent menneske og greie seg selv.. hadde ikke overlevd natta i skogen. 

Anonymkode: 456d1...546

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (2 minutter siden):

Tenåringer er tenåringer, enten de er egne eller noen andres. Det er ikke mye takknemlighet å spore i alderen 13-18 på svært mange. 

Har vært stemor siden 2004 og det har ikke vært noen dans på roser, men det har det strengt tatt ikke vært å være biologisk mor heller. Er glad i ALLE ungene våre og har alltid strebet etter å ikke gjøre forskjell på dem. 

Ville ikke vært noen av dem foruten, selv om et par av dem gaoss flere grå hår enn de andre. 🤭

Da er du et mye rausere menneske enn meg. Jeg gjør stor forskjell på mine egne barn og hans. Ikke når de alle sammen er hos oss, men når bare mine er her. Jeg finner oftere på hyggelige ting med mine egne. Kjøper mer til dem, bruker mer tid på dem, strekker meg mye lengre for dem, reiser på ferier alene med dem selv om hans barn ikke får dra på tilsvarende ferie. 
Jeg tar ansvar for å gi mine barn en opplevelsesrik oppvekst, og så får han og eksen sørge for det samme for sine. 
 

TS 

Anonymkode: 4becc...a34

[AnonymBruker]

Jeg er bonusfar til et barn kona mi hadde fra før av. Jeg trodde jeg viste hva jeg gikk til, men sett i ettertid så hadde jeg ingen peiling. Barnet var 2 år da jeg ble sammen med min kone, og vi har i ettertid fått to barn sammen iløpet av de 9 årene vi har vært sammen. 

Jeg syns det er vanskelig å vite hvor min plass er, selvom min kone ikke forventer at jeg skal ta noe ekstra ansvar. Bonusbarnets far er veldig opptatt av min rolle ovenfor barnet, noe som har vært utfordrende for oss alle. Barnet har også en bonusmor hos far, og det er veldig tydelig at bonusmor får / tar ansvar osv som jeg ikke får lov å ta av barnets far. 

Anonymkode: 14bef...a49

[viren]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Min samboer har to tenåringsbarn, og jeg synes det å være en stemor/omsorgsperson for dem er en veldig utakknemlig rolle. 
Andre som kjenner det på samme måte? 

Jeg opplever at det er veldig tabu å si høyt, og føler at jeg er alene om å ikke føle at barna hans er en bonus, at jeg visste hva jeg gikk til osv. Men jeg føler meg som ei dørmatte som skal stille opp og styre og ordne for noen som ikke setter pris på det. Er jeg for mye på tilbudssiden, så prøver jeg for hardt å leke mor, mens er jeg for tilbakelent bryr jeg meg for lite.  At jeg skal føle så mye godhet for barna til ei hurpe av en eks som bare lager et helvete av hver minste ting.

Det skal heldigvis sies at mannen min forstår meg godt, og synes det er helt greit om jeg kun  styrer med mitt og legger andre planer når de er her. 

 Så om flere kjenner på det samme, så hadde jeg blitt veldig glad for å høre fra dere. Så jeg slipper å føle at jeg er den eneste som har så lite kjærlighet i meg for andres barn. 

 

 

Anonymkode: 4becc...a34

Kanskje du burde vurdere å avslutte dette forholdet? Det er neppe noe all right for ungene heller å ha en stemor som ikke er glad i dem, og du synes tydeligvis ikke det er noe særlig å være en del av denne familien. Det er lov å gå om ting ikke ble som man ønsket eller trodde, og føler man seg som en dørmatte er det kanskje ikke det livet man bør leve.

[AnonymBruker]

Har vært stemor i 25 år, og nå er jeg (ste)bestemor. Det har vært en stor glede ❤️. Og mitt barn og bonusdatter er veldig nære og glade i hverandre, selv i voksen alder. På tide at alle lykkelige historier om stefamilier kommer frem! Hun var 11 da jeg kom inn i livet hennes. Full klaff fra første stund.

Om man ikke liker barna til ny partner, så bør man avslutte forholdet, er nå min mening.

Anonymkode: 5137b...09a

[AnonymBruker]

Dere voksne har et valg i denne situasjonen. Barna har ikke det. Du kan evt avslutte forholdet hvis det er så ille for deg

Anonymkode: 13d97...2a9

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt nei. Man bestemmer ingenting, og har ikke så mye å si i viktige avgjørelser, de tar mor og far selv om jeg bor like mye med barna som de. Man har ingen rettigheter som stemor. 
Men så forventes det at man skal stille opp og være som en mor for de.  Jeg lar far ta det meste av ansvaret, likevel faller mye på meg. Det får jeg bare godta, men det er veldig slitsomt. 

Anonymkode: 2ba29...9ac