Baby og dårlig kommunikasjon med far erfaringer

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har en baby på 7 mnd. Og jeg føler jeg har blitt så utslitt. 

Graviditeten var tøff og barsel var tøft, ammingen funket ikke, baby fikk kolikk og vi bor i gokk.

Jeg var nok ikke kjempe gira for å få barn, men mannen hadde veldig lyst og maste mye 2 år. Jeg satte krav til oss som at vi måtte bygge ut nettverket vårt med flere bekjente som har baby. Det lovte mannen at han skulle være med å ordne. Men det skjedde jo ikke fra hans side. Med det lille nettverket jeg har og en familie som ikke er veldig hjelpsomme følte jeg meg veldig alene og ensom I graviditet og barseltid. Hans familie har helt vrangforestillinger og tror at han rydder og vasker hjemme og tar seg mest av baby. Og det er kjempe tungt for det gjør mannen min absolutt ikke. Han er hjemme 3 timer på kveldene før baby legger seg. Alt overstående husarbeid, følge opp babyen vår og sosiale ting havner på meg. Nå er jeg i 30 prosent jobb i tillegg. 

 

Jeg har mast siden baby var 3 uker om at han måtte ta mer permisjon for at jeg skulle få mer avlastning men han ender bare opp med å legge ansvaret over på sine foreldre. Nå har vi den siste tiden endt opp med å bo hos familien hans i 1 uke for de tror at jeg trenger avlastning som å holde baby når jeg lager meg mat, el dusjer etc. Det er fint det men det hjelper jo ikke på alt som gjøres hjemme hos oss, og resten av tiden med baby. Jeg har vært alene hjemme med baby siden baby var 5 uker og jeg kan fint ta vare på oss. Men jeg er døds sliten av å føle at jeg må gjøre alt når han kan ta mer permisjon. Jeg opplever også at foreldrene hans bare duller med han og ikke hører eller ser meg i denne situasjonen. Nå i tillegg reiser han vekk på jobbreise til England og etterlater meg her med baby mens vi er syke, jeg skal på jobb osv. Jeg har sagt mange ganger at jeg ønsker par terapi for å lære å kommunisere og høre hverandre bedre men det er han veldig vanskelig på og det er jo selvfølgelig jeg som må ordne dette alene... jeg er så lei og føler nesten jeg har det lettere med baby helt alene enn å være med han. Jeg blir så sliten av denne kommunikasjonen. 

 

Hva har dere gjort når dere har et anstrengt forhold til barnefar el opplever at kommunikasjonen brister?

 

Jeg vurderer nesten å slutte i jobben min for å få mer overskudd til baby. Inntil videre føler jeg at jeg må sykemelde meg og kanskje få en psykolog for å bearbeide disse følelsene. Håper på svar fra dere. Enten erfaringer eller hva dere tenker.

Jeg har nok fått litt fødselsdepresjon oppå det hele, men jeg føler det er forholdet vårt og kommunikasjonen som preger meg mest. HS er det vanskelig å snakke med så er ikke så enkelt å få hjelp der. Per nå har jeg fått så mye angst og kraftig PMS at jeg må ta angstdempende medisiner. Men igjen, jeg føler denne angsten kommer av at jeg føler meg så lite hørt av mannen... 

Anonymkode: a38ab...62d

[AnonymBruker]

Skriv/kopier akkurat dette innlegget og gi ham og be han lese og tenke, og si at dette skal dere snakke om i morgen ettermiddag/til helgen *konkret tidspkt. Da setter dere dere ned og snakker. 

-Du føler deg alene og ensom. Hva kan du gjøre, hva kan han gjøre?
-Du ønsker at han tar mer permisjon
-Du trenger ikke mer "hjelp" fra svigerfamilien
-Du trenger hjelp med angst og evt depresjon. 
-Du ønsker å gå i parterapi
-Du ønsker han tar mer permisjon og bidrar mer generelt
-Du føler du har alt ansvar og tar det i praksis
-Osv....
Disse punktene er fakta og ikke noe å diskutere. Kanskje ikke skrive det slik, men konsentrere deg om det viktigste, eller som sagt, bare ta utgpkt i innlegget ditt, avsnitt for avsnitt. Det er din situasjon.Hva kan du gjøre for å få bedring, hva kan han gjøre, hva kan dere gjøre SAMMEN. Bli enige om endring sammen. 

Hva er hans situasjon, det må han kunne beskrive:
-Han ønsker ikke mer permisjon? -Han syns det fungerer bra for seg?-Han føler du mestrer det flott og har ikke sett behov for endring? Eller annet. Skjønner han alvoret? 
 

Løsninger: -Dere skal snakke sammen hver dag om hvordan dagen har vært og hva som skal skje dagen etterpå. Små ting, som mat, handling, planer. Hva skal du og baby gjøre, hva skal DERE to gjøre (spise, handle, husarbeid, "avslapning", gjør mest mulig sammen, ta (også de små) avgjørelsene sammen eller i det minste informer hverandre. 
Hvis denne samtalen går dårlig må du kreve samtaler med terapaut, sammen. 

 

Anonymkode: 020f1...cdd