Jeg har ingenting å tilby

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet av kjæresten min for en måned siden etter nesten 5 år sammen. Vi har snakket litt og han er åpen for å kanskje bli sammen igjen. 

Problemet er at jeg ikke fortjener han. Jeg er 25 år og har ingen utdanning. Jeg fikk lappen og bil i fjor og har deltidsjobb i butikk, men det er ikke mye å skryte av akkurat. Jeg er ikke veldig pen og er ikke flink på noe. Jeg har brukt flere år på å ta opp privatist eksamener for å kunne forhåpentligvis komme inn på høyskole eller universitet men jeg er ikke naturlig skoleflink så det tar mye for at jeg skal få gode karakterer. Jeg har endomitriose og vært operert et par ganger og derfor slet jeg meg gjennom vgs, men det er ingen unnskyldning.

Jeg vet at han fortjener noen som er økonomisk stabil og er mye lenger fram i livet. Jeg er bare så knust og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker han mer enn noe annet men jeg vet at det ikke er nok. Er det noen som har noe råd? 

Anonymkode: e900c...e2e

[AnonymBruker]

Hvorfor ble det slutt? 

Anonymkode: a6a9a...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ble det slutt? 

Anonymkode: a6a9a...156

Ja, det er vesentlig informasjon.

Ellers, så har du TS din verdi, og den handler ikke om hvilke eksamener du har, men om hvem du er som person.

 

Anonymkode: 56e2b...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ble dumpet av kjæresten min for en måned siden etter nesten 5 år sammen. Vi har snakket litt og han er åpen for å kanskje bli sammen igjen. 

Problemet er at jeg ikke fortjener han. Jeg er 25 år og har ingen utdanning. Jeg fikk lappen og bil i fjor og har deltidsjobb i butikk, men det er ikke mye å skryte av akkurat. Jeg er ikke veldig pen og er ikke flink på noe. Jeg har brukt flere år på å ta opp privatist eksamener for å kunne forhåpentligvis komme inn på høyskole eller universitet men jeg er ikke naturlig skoleflink så det tar mye for at jeg skal få gode karakterer. Jeg har endomitriose og vært operert et par ganger og derfor slet jeg meg gjennom vgs, men det er ingen unnskyldning.

Jeg vet at han fortjener noen som er økonomisk stabil og er mye lenger fram i livet. Jeg er bare så knust og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker han mer enn noe annet men jeg vet at det ikke er nok. Er det noen som har noe råd? 

Anonymkode: e900c...e2e

Ja slutt å beregne egenverdien din på uvesentlige ting som utdannelse. Ingen blir hverken smartere eller bedre mennesker av å studere og innen 10 år er arbeidslivet tatt over av roboter uansett.

Intelligente mennesker beregner ikke verdien din på hva du gjør men hva du er, og de andre kan du drite i.

Anonymkode: e954b...2d1

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg har ingenting å tilby

Du har masse å tilby; du er et unikt, levende menneske som kan gi ham noe han ikke får andre steder; for å sitere noe jeg har skrevet før:

- - - - -

Derfor er du så verdifull

Hadde ei hvilken som helst jente hatt en anelse om hvilken harmoni som avspeiles i hvert minste atom kroppen hennes er formet av, hadde hun altså blitt stum av beundring over naturens skaperverk. Poenget er at uansett hvor mye vi tror vi vet, er vi komplette idioter i forhold til alt vi ikke vet; denne vesle kulen som vi kaller jorden, er bare et støvfnugg i forhold til verden rundt oss, og ingen av oss har besøkt verdensrommets ytterste grenser, eller fått et innblikk i multiverset som antagelig er å finne utenfor. Dette er storhet som ville overgått våre villeste fantasier.

Derfor har ei jente som ser seg selv i speilet og sier “Jeg er stygg” omtrent like stort grunnlag for å si det som en maur som tror han er verdens sterkeste fordi han kan løfte en hel blomst. Har denne jenta løst kvantemekanikkens gåter? Har hun drukket av visdommens kilde og kjenner til bakgrunnen for hvert eneste av atomene kroppen hennes består av? Kort sagt - hun har intet reelt grunnlag for å si det, og befinner seg i en like stor illusjon som ei jente i fremtidsvisjonen vår som ville føle seg fortapt hvis hun bare fikk øye på én usynlig, rosa elefant bak ryggen sin mens venninnene hennes så tre. Så glem illusjonene. Se på fakta.

Og fakta er at siden universet er så ubegripelig stort og vi er så små i forhold, vil alt vi vet, være for ingenting å regne sammenlignet med alt vi ikke vet: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Eksempelvis lærer man på skolen at 2+2=4, en tankegang som til de grader er på villspor. Greit nok - at 4 er én av løsningene, er åpenbart, men 2+2=2×2 eller 2+2=5-1 er også korrekte svar, noe som betyr at 2+2 har uendelig mange løsninger, og hvis vi konsentrerer oss om en av dem, vil vi overse alle de andre, slik det er i det virkelige liv: Det vi overser, vil alltid være større enn det vi legger merke til. Noe som ikke minst gjelder mennesket selv.

Ikke slik å forstå at det er feil å si at 2+2=4, for regnestykket er riktig. Men ettersom det bare er én av uendelig mange løsninger, blir det direkte meningsløst å si at dette er den eneste løsningen, slik mange dessverre tror. Jeg har ikke tall på antall jenter som stirrer på speilbildet sitt, og med absolutt sikkerhet slår fast at de er stygge. Men herlighet - det finnes jo også en verden bortenfor det lille, patetiske speilet? Så om ei jente vil se et ærligere speilbilde av seg selv, kan hun lukke øynene, legge hånden på hjertet sitt, kjenne hjerteslagene, og tenke på Stillhetens Anemoner - det strålende lyset fra stjernene hjertet hennes er laget av; de tilhører nemlig virkeligheten, ikke illusjonene, og forteller således langt mer om henne enn antall rosa elefanter som er moten idag.

For hva er det egentlig som gjør at du er deg? Kroppen din? Delvis. Hvis du tenker deg en maskin som kunne klone hvert minste atom i menneskekroppen og skape en eksakt kopi av deg, ville denne kopien likevel aldri kunne ha tenkt de samme tankene du tenker og følt nøyaktig det du gjør. Kort sagt er det som gjør deg så uerstattelig, bevisstheten din; du er summen av de to delene - kropp og bevissthet, som utgjør en helhet. Uten den ene delen kunne ikke den andre vært til. Sjansen for at akkurat vi skulle blitt født og vært oss selv, er så mikroskopisk at det i grunnen er utrolig at vi i det hele tatt er til.

Men mennesket er ikke bare avhengig av å ha en kropp for å kunne leve - man trenger også en verden å leve i. Vi har fått en jord å bo på, et solsystem med en sol som gir grobunn til alt liv på jorden, og et univers som har dannet dette solsystemet. Samtidig er det heller ikke likegyldig hvor stort universet vårt er. Forestill deg et bittelite rom med to kuler - den ene hvit og den andre svart. Begge er unike, men hva så? Tenk deg så at vi gjør rommet større slik at det blir plass til flere kuler - én hvit og ti svarte. Blir ikke den ene, hvite kulen automatisk litt mer interessant? Vi gjør rommet enda større, og pøser på med en trillebår med svarte kuler, slik at vi har 1 hvit og 1000 svarte. Nå ser man tydelig at den hvite kulen er spesiell. Vi tilkaller en lastebil med svarte kuler, slik at vi nå har 1 hvit kule og 100.000 svarte. Er den hvite unik? Ja, det har den vært hele tiden. Men desto flere svarte kuler vi har i forhold til den ene hvite, desto tydeligere ser man det. Vi fortsetter å øke rommets størrelse og fyller det med utallige svarte kuler: Millioner og milliarder, billioner og trillioner - desto flere det blir av dem, desto mer spesiell, unik og verdifull blir den ene, hvite kulen.

Det samme gjelder deg. Hadde hele universet vært på størrelse med et vanlig rom, hadde du vært enestående, men man ville ikke ha lagt merke til det. Desto større universet rundt oss er, desto mer spesiell blir du. Og når man tenker på hvor ufattelig stort universet er, og at du er den eneste, den eneste som er deg selv, skjønner man hvor uendelig verdifull du er - siden du er en del av universet, må man også se deg i forhold til det; du er en stjerne i miniatyrformat.

Derfor er du så viktig

Hva ville ha skjedd om man aldri hadde blitt født? Livet hadde gått sin gang, men noe vesentlig hadde manglet; universet uten deg hadde vært som alle de svarte kulene uten den hvite; når man ikke vet at den hvite kulen burde være der, virker alt greit, men først når man blir klar over hva som mangler, ser man hvor uerstattelig den ene, hvite kulen er. Har ikke tall på hvor mange jenter jeg har hørt fortelle hvor verdiløse de føler seg - dette er vrøvl, fordi det ikke finnes et eneste menneske som er klar over den ufattelige verdien som ligger i et menneskeliv, og grunnen til dette er at ingen av oss kjenner fremtiden. Hvis du tenker på den mest betydningsfulle personen du overhodet kan tenke deg, hadde han eller hun en mor og en far, som igjen hadde sine foreldre og så videre. Historien er en endeløs rekke av tilsynelatende tilfeldige sammentreff, og for at alle disse menneskene skulle kunne møtes, lage barn, og forme fremtiden, må alle biter i dette enorme puslespillet falle på plass; lik et skyhøyt tårn laget av tomme fyrstikkesker - tar man bort en eneste av dem, raser hele tårnet sammen.

Tenk deg at du en dag i mai ved en tilfeldighet møter ei ukjent jente i en butikk som du begynner å snakke med. Dere prater i noen minutter før hun må skynde seg videre, og som følge av dette kommer hun akkurat tidsnok til å se toget fare av sted, noe som gjør henne rimelig frustrert. For å dempe irritasjonen en smule, går hun til en nærliggende kiosk for å kjøpe trøstesjokolade. Bak disken jobber en gutt hun begynner å prate med, som muntrer henne opp såpass at de begynner å chatte på nettet neste kveld. Og så videre - det ene fører til det andre, tiden går, og om noen år får dette paret barn, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, ville denne slekten gi liv til et menneske som ville skrevet noen kloke ord, som igjen ble lest av en ung mann, og nettopp disse ordene ville mange år senere inspirere ham til å stille til valg, noe som i en gitt situasjon ville forhindret at Sverige gikk til krig mot Norge, noe de har gjort tidligere.

Men tenk deg så at du akkurat denne dagen går ut noen sekunder senere. Noe som fører til at du må stoppe foran et rødt lys, og kommer inn i butikken like etter at jenta du aldri rekker å bli kjent med, har gått ut. I og med at hun ikke snakker med deg, har hun god tid og rekker toget, noe som fører til at hun ikke behøver å gå til kiosken og kjøpe trøstesjokoladen, og trenger derfor heller ikke oppmuntring av gutten bak disken, som hun aldri blir kjent med. Året etter bestemmer hun seg for å utforske verden, drar til utlandet der hun treffer en annen type som hun får barn med, som senere også blir voksne og får barn selv, og langt inn i fremtiden - om flere hundre år, får de en etterkommer som er travelt opptatt med å etablere en pølsefabrikk i Argentina fremfor å skrive en bok. Derfor får denne unge mannen heller ikke lest disse kloke ordene som aldri blir skrevet, han stiller aldri til valg, og en vakker dag okkuperer svenskene Norge, og blir her for godt.

Alt dette bare fordi du gikk ut noen sekunder senere en dag i mai.

- - - - -

Så lykke til videre, og glem aldri hvor uerstattelig du er.

Anonymkode: 9007d...16c

[Fighter83]

Du må nok jobbe litt med så se verdien i hva ens personlighet har å si for andre 💓 Hva man kan bidra med som gir status som utdanning, jobb mm har ikke en dritt å si om man som person ikke er interessert i å gi av seg selv med følelser, tanker, meninger og ikke minst og er interessert i den andre. Hvordan man prioriterer den andre. Hvordan føler partneren din at du er viktig for han/henne? Hva med partneren gjør at denne er viktig for deg? 

Jeg får f.eks høre av noen nære rundt meg at jeg gjør at de føler vekst mentalt. Selvutvikling. De føler de er blitt bedre personer bare ved å ha meg i livet sitt. De vokser mentalt ved å utfordre seg selv i sine ulike roller/relasjoner.

Mulig dette skjer naturlig fordi jeg snakker om problemer/utfordringer jeg selv jobber med og hvordan jeg konkret jobber med dem. Jeg gir eksempler og prøver å sette ord på både gleden og sorgene ved hva jeg føler jeg mestrer. Jeg gir på den måten av meg selv, jeg blir sårbar men det er en del av prosessen for min del. 

Andre setter pris på det eksentriske i den andre og hvordan dette farger hverdagen dems. Lever man f.eks et liv der man har sinnsykt kontroll på det meste(prøver ihvertfall) og der alt er veldig organisert så kan det absolutt være behov for litt lidenskap og kaos i denne verden. 

[Vondtmilten]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor ble det slutt? 

Anonymkode: a6a9a...156

Han oppførte seg veldig fjernt den siste tiden også en morgen spurte jeg om han fortsatt liker meg. Og så kom det frem at han har tenkt mye og var usikker men at kanskje å slå opp var bedre. Vi bodde sammen i hans leiligheten så jeg måtte da flytte ut og hjem til mamma. Han sa blandt annet at han ville ha barn, hvilket er greit og jeg vil ha utdanning ferdig først så jeg har økonomiske bein å stå på om det skulle bli slutt senere. Og at vi var på forskjellige steder i livet.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke utdanningen vår eller sykdom som definere hvem du er. Du jobber og bidrar. Er du klar over hvor avhengig vi andre er av dere som jobber på butikk ? Vi trenger mat og vi trenger andre ting fra butikkene. Hvordan er du som person? Kan du tilby en trygg havn og komme hjem til? For det er jo det vi alle ønsker oss: at vi etter en lang og tung arbeidsdag kommer hjem til noen. Noen som ser oss. Noen som viser omsorg. Noen vi kan dele hverdagen med. Noen vi ler med. Jeg lurer jo på hvem som har fått deg til å rake slik ned på deg selv? Om det er din x som har sagt du ikke har noe å tilby. Så gå. Gå. Gå til du finner den som fortjener hele deg. Både din svakhet og din styrke. Lykke til. Du er bra nok.

Anonymkode: a8c86...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, det er vesentlig informasjon.

Ellers, så har du TS din verdi, og den handler ikke om hvilke eksamener du har, men om hvem du er som person.

 

Anonymkode: 56e2b...3d7

Det ble slutt av flere grunner, han ville ha barn, at vi var på forskjellige steder i livet men han poengterte at han var veldig usikker på om det var en god avgjørelse. Han er et par år eldre enn meg. 

De fleste vil gjerne tenke at det er personligheten som teller og alt det der men det betaler ikke regninger. Jeg har ikke gjort noe som man kan være stolt over. Det hjelper så lite når alt man har å tilby er at man er snill. 

Anonymkode: e900c...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De fleste vil gjerne tenke at det er personligheten som teller og alt det der men det betaler ikke regninger. Jeg har ikke gjort noe som man kan være stolt over. Det hjelper så lite når alt man har å tilby er at man er snill. 

Anonymkode: e900c...e2e

Nei, personligheten betaler ikke regninger, men folk hadde blitt overrasket over hvor mange av dem som tar livet sitt, som er i en gunstig økonomisk situasjon; det er til liten nytte å ha et pent hus, en fin bil og en solid utdannelse når det indre livet ikke har et innhold, og alt føles tomt og meningsløst.

Med tanke på hvor mange krav folk stiller til seg selv og andre i dagens verden, er for øvrig det å være snill en flott egenskap; verden trenger ikke flere selvopptatte bimboer og egotrippere - verden trenger flere snille mennesker.

Anonymkode: 9007d...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er jo ikke utdanningen vår eller sykdom som definere hvem du er. Du jobber og bidrar. Er du klar over hvor avhengig vi andre er av dere som jobber på butikk ? Vi trenger mat og vi trenger andre ting fra butikkene. Hvordan er du som person? Kan du tilby en trygg havn og komme hjem til? For det er jo det vi alle ønsker oss: at vi etter en lang og tung arbeidsdag kommer hjem til noen. Noen som ser oss. Noen som viser omsorg. Noen vi kan dele hverdagen med. Noen vi ler med. Jeg lurer jo på hvem som har fått deg til å rake slik ned på deg selv? Om det er din x som har sagt du ikke har noe å tilby. Så gå. Gå. Gå til du finner den som fortjener hele deg. Både din svakhet og din styrke. Lykke til. Du er bra nok.

Anonymkode: a8c86...f43

Jeg har alltid prøvd å være den han kan lene seg på, hvor han kan snakke om stresset fra jobb eller andre ting som plager han. Jeg håper at han tenker jeg er en god person, ellers hadde han nok ikke holdt ut i nesten 5 år men meg. Men jeg håper at jeg har ghort mitt beste for at han kunne være seg selv og ha noen å stole helt på, som verdsetter han og elsker han. 

Men som sagt, kjærlighet er dessverre ikke nok. Jeg henger så langt etter i livet. Jeg har alltid hatt lyst å studere, jeg vil bli bioingeniør men det er høyt snitt for å komme inn. 

Anonymkode: e900c...e2e

[AnonymBruker]

Hæ? 

Du har jo fått til mye. Du har sertifikat, og du har bil, du har også en jobb. I tillegg er du målrettet og har jobbet deg til studiekompetanse enda du har slitt med sykdom og ikke er så skoleflink. Du har mye å tilby. Ditt problem er at du ikke har troen på deg selv. ❤️ 

Jeg er 6 år eldre enn deg, jeg har nettopp fullført utdanning men viser seg at jeg likevel er for syk til å jobbe og kjøre bil. Jeg har likevel mye å tilby en partner. Jeg er kjærlig, leken og entusiastisk. Alle har noe å bidra med. ❤️ 

Anonymkode: 4e374...66d

[AnonymBruker]

Du står på, du har et mål med det du holder på med. Når du starter på bioingeniørstudiet vil det bli starten på et nytt liv på mange måter, men du vil fortsatt være den snille jenta som har litt liten tro på seg selv. Det er også noe du kan jobbe med.

Det er ikke alle som har like gode forutsetninger i livet, men mange gir opp, det gjør ikke du.

Kanskje det bare er godt for deg å være litt alene nå, og fokusere på det du skal gjennom. Vi kjenner ikke til alle detaljer i livet du hadde med kjæresten, men hvis han må overtales til å prøve igjen, er det ikke sikkert at han er den rette for deg.

Anonymkode: 56e2b...3d7

[Christina82]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen Christina82, mod