Urimelig kommende bestemor?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har forstått det slik når jeg leser de fleste saker om «konflikter» som oppstår når barn kommer til verden, så er det som oftest med svigers. Men her i familien er det litt motsatt, så gruer jeg meg veldig til diverse fordi jeg ikke har et så utrolig godt forhold til egen mor. 
 

Hun mener at hennes glede med å bli bestemor er viktigere enn at jeg skal bli mor (hun sier det ikke, men viser det med handling).. så jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal takle dette.

 

Eks: Når vi annonserte til nærmeste familie - altså, svigers, mamma og søsken, så ga vi beskjed at det er såpass tidlig at vi ville bare fortelle det litt tidligere og til dem først før hele verden får vite noe. Alle respekterte dette, og ba oss si ifra når de kunne begynne å «skryte», alle; utenom min mor. Plutselig la hun ut stadig kommentarer på Facebook eller fortalte andre om at hun skal bli bestemor, og mener jeg er slem som mente at dette var sårende og at jeg ikke kan «stoppe» hennes lykke? 

 

Dette, pluss veldig masse annet gjør at jeg er redd for å ringe henne når fødselen er over, i fall hun igjen mener at denne nyheten er hennes å dele og ikke vår.
Hun mener selv at hun burde være den første til å få vite noe, men vi vil jo gjerne få dele nyheten med familie og venner før henne har fått muligheten til å dele det først?
 

Men, er jeg urimelig her? Jeg vet at jeg må velge mine kamper.. Og disse tankene gjør meg veldig sliten, når jeg er sliten nok fra før..  men dette sårer og jeg syns det er vanskelig å forholde meg til. Jeg og min mann vil jo ha denne gleden selv. 
 

hva hadde du gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 84093...d95

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

hva hadde du gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 84093...d95

I denne situasjonen viser hun så lite respekt for dere at jeg ville lagt det på facebook før jeg fortalte henne noe. Så fikk hun finne det ut der som alle andre. 

Anonymkode: 32fd5...97e

[Gjest ti10]

Jeg skjønner at du reagerer i forbindelse med graviditeten osv, men akkurat når det gjelder fødselen, gjør det egentlig noe om hun deler det? Du og mannen din har vel uansett andre ting å drive med enn å sitte på mobilen like etter fødselen. Akkurat da er det kanskje bare bra at andre påtar seg å spre budskapet?

[Lorieen]

Jeg ville ventet med å informere henne om noe som helst før dere går offentlig med det. Respektløs oppførsel fra hennes side, hun høres ut som et menneske jeg ville holdt på en armlengdes avstand.

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke urimelig. Samtidig er det vel ikke verre enn at hun da ikke får vite at barnet er født før du er klar for at Facebook får vite det? Siden hun alt har vist at hun ikke respekterer deres ønske om å holde det hemmelig. 

Anonymkode: d1628...c77

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

I denne situasjonen viser hun så lite respekt for dere at jeg ville lagt det på facebook før jeg fortalte henne noe. Så fikk hun finne det ut der som alle andre. 

Anonymkode: 32fd5...97e

Dette! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet med å fortelle henne til jeg var klar for å fortelle verden. 

Og så hadde jeg begrunnet med at hun allerede har vist at hun ikke respekterer en beskjed om å vente med å annonsere noe, så da må det bli sånn.

Ja, hun blir sikkert sur, men det må hun bare leve med. 

Det er dere som er foreldre, og dere har lov til å sette deres egne grenser. 

Anonymkode: 077b3...a9b

[Hippogriff]

Du er ikke urimelig. Ikke fortell det til henne før du forteller det til resten av verden. Det er ikke din feil, og du har rett til å sette dine egne grenser for deg og din familie.

Og masse lykke til med fødsel og babylykke ❤️

[AnonymBruker]

ti10 skrev (31 minutter siden):

Jeg skjønner at du reagerer i forbindelse med graviditeten osv, men akkurat når det gjelder fødselen, gjør det egentlig noe om hun deler det? Du og mannen din har vel uansett andre ting å drive med enn å sitte på mobilen like etter fødselen. Akkurat da er det kanskje bare bra at andre påtar seg å spre budskapet?

Hvorfor skal man ha sånn hastverk med å dele dette? Så fort noen legger det ut på facebook så risikerer man jo at ørten folk skal komme å se, ringe, få bilder og mere til. 

Anonymkode: 16cfd...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I denne situasjonen viser hun så lite respekt for dere at jeg ville lagt det på facebook før jeg fortalte henne noe. Så fikk hun finne det ut der som alle andre. 

Anonymkode: 32fd5...97e

Tusen takk! Er det jeg har tenkt selv at er den beste løsningen på «problemet», men igjen: jeg kommer jo til å få et helvette på jord fra henne etter dette.. det er derfor jeg mente å «velge mine kamper».. huff, enda på viset er vel at jeg må kutte henne ut helt tilslutt om hun aldri forstår! 

Har prøvd å forklare henne akkurat dette, at hun såret meg veldig når dette skjedde sist, men hun nekter jo å høre når jeg forklarer hva jeg føler.. prøvde å snakke med henne på en pen og veldig rolig måte, legge det frem som at det har sårende og at jeg gjerne vil at hun skal forstå hva jeg mener etc, men hun bare skjærer igjennom og sier at jeg er urimelig uansett hva jeg sier🥲

Anonymkode: 84093...d95

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (33 minutter siden):

Du er ikke urimelig. Ikke fortell det til henne før du forteller det til resten av verden. Det er ikke din feil, og du har rett til å sette dine egne grenser for deg og din familie.

Og masse lykke til med fødsel og babylykke ❤️

Tusen takk for støtten❤️ Syns det er så utrolig kjipt, for jeg har jo et bedre forhold til svigers enn henne pga dette, og det er hun også furt på🥲 Men det er jo hennes egen feil når hun ikke respekterer meg og mine grenser. 
 

kjenner det hele gjør meg utrolig uvel, for jeg kunne så inderlig ønske at hun bare forsto meg

Anonymkode: 84093...d95

[AnonymBruker]

ti10 skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at du reagerer i forbindelse med graviditeten osv, men akkurat når det gjelder fødselen, gjør det egentlig noe om hun deler det? Du og mannen din har vel uansett andre ting å drive med enn å sitte på mobilen like etter fødselen. Akkurat da er det kanskje bare bra at andre påtar seg å spre budskapet?

Det er helt riktig. Men det handler jo i bunn og grunn om respekt for våre ønsker. Svigers og søsken har null problem med å få nyheten uten å spre den hvis vi ønsker å fortelle det selv - det har ikke min mor, fordi i hennes øyne er det hennes lykke vi stopper..

Anonymkode: 84093...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg hadde ventet med å fortelle henne til jeg var klar for å fortelle verden. 

Og så hadde jeg begrunnet med at hun allerede har vist at hun ikke respekterer en beskjed om å vente med å annonsere noe, så da må det bli sånn.

Ja, hun blir sikkert sur, men det må hun bare leve med. 

Det er dere som er foreldre, og dere har lov til å sette deres egne grenser. 

Anonymkode: 077b3...a9b

Det har jeg allerede forklart henne også.. jeg prøvde å ha en samtale med henne hvor jeg forklarte henne at jeg var såret, og at hun viser meg at jeg ikke kan stole på henne når hun gjør sånt mot min vilje, men hun nekter plent å høre på meg..

hun skjærer igjennom og avbryter meg i nesten hver eneste samtale hvor jeg prøver å forklare hva jeg trenger av henne, og at jeg må kunne stole på henne når barnet kommer til verden - men at det blir vanskelig når hun går imot alle mine/mannen sine ønsker og heller forteller oss at vi er urimelige uansett hva jeg/vi sier.. det verste er vel at hun snakker til meg som om jeg er en umulig tenåring igjen og nesten fryser meg ut hver gang fordi hun blir så forbanna på meg

 

Anonymkode: 84093...d95

[AnonymBruker]

1 hour ago, ti10 said:

Jeg skjønner at du reagerer i forbindelse med graviditeten osv, men akkurat når det gjelder fødselen, gjør det egentlig noe om hun deler det? Du og mannen din har vel uansett andre ting å drive med enn å sitte på mobilen like etter fødselen. Akkurat da er det kanskje bare bra at andre påtar seg å spre budskapet?

Nei, det skal man få bestemme selv. Ikke gitt at alt går bra og når besteforeldre informerer tror jo folk det er rett frem med all slags kontakt 

Anonymkode: 1a71a...eea

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! Da jeg fikk mitt første barn, hadde moren min det ganske likt. Men det er to ting å si om det:

1) Hun ble en kjempefin mormor som elsket barnebarnet (etter hvert barnebarna) og gjerne hjalp til med alt mulig uten å invadere hverdagslivet vårt.

2) Jeg trengte terapi av diverse grunner og innså etter hvert (ved hjelp av familiekart osv.) at hun (altså min mor) mest av alt var et oversett barn selv. Moren hennes var overkjørende og selvopptatt (og hadde mange andre, bedre sider, altså, men definitivt selvopptatt), og da er det egentlig bare logisk at datteren krever det rampelyset hun ikke har fått.

Begge disse to tingene gjorde det lettere for meg å «tilgi» henne eller hva jeg skal si – jeg så henne i et litt annet lys etter hvert. For deg nå vil jeg anbefale et par bøker av Lisbet Brudal, nemlig Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid (fagbok, men verdt å lese selv om du ikke er psykolog) og Kunsten å være foreldre (lett tilgjengelig selvhjelpsbok). Begge bøkene handler mye om hvordan det å få en helt ny rolle (som forelder) gjør at de andre relasjonene i familien endrer seg. Veldig nyttig lesestoff!

Anonymkode: 857b4...d55

[Miss.Hol]

Jeg er enig med resten, la henne få vite det når dere deler det med "resten av verden". Hun har jo vist at hun ikke er til å stole på.

ti10 skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at du reagerer i forbindelse med graviditeten osv, men akkurat når det gjelder fødselen, gjør det egentlig noe om hun deler det? Du og mannen din har vel uansett andre ting å drive med enn å sitte på mobilen like etter fødselen. Akkurat da er det kanskje bare bra at andre påtar seg å spre budskapet?

Hvorfor ikke la mor og far få dele det med verden når de vil, det er deres nyhet, ikke bestemor sin.

Jeg hadde blitt utrolig såret og lei meg, om noen andre hadde gjort noe slikt.

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tusen takk! Er det jeg har tenkt selv at er den beste løsningen på «problemet», men igjen: jeg kommer jo til å få et helvette på jord fra henne etter dette.. det er derfor jeg mente å «velge mine kamper».. huff, enda på viset er vel at jeg må kutte henne ut helt tilslutt om hun aldri forstår! 

Har prøvd å forklare henne akkurat dette, at hun såret meg veldig når dette skjedde sist, men hun nekter jo å høre når jeg forklarer hva jeg føler.. prøvde å snakke med henne på en pen og veldig rolig måte, legge det frem som at det har sårende og at jeg gjerne vil at hun skal forstå hva jeg mener etc, men hun bare skjærer igjennom og sier at jeg er urimelig uansett hva jeg sier🥲

Anonymkode: 84093...d95

 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det har jeg allerede forklart henne også.. jeg prøvde å ha en samtale med henne hvor jeg forklarte henne at jeg var såret, og at hun viser meg at jeg ikke kan stole på henne når hun gjør sånt mot min vilje, men hun nekter plent å høre på meg..

hun skjærer igjennom og avbryter meg i nesten hver eneste samtale hvor jeg prøver å forklare hva jeg trenger av henne, og at jeg må kunne stole på henne når barnet kommer til verden - men at det blir vanskelig når hun går imot alle mine/mannen sine ønsker og heller forteller oss at vi er urimelige uansett hva jeg/vi sier.. det verste er vel at hun snakker til meg som om jeg er en umulig tenåring igjen og nesten fryser meg ut hver gang fordi hun blir så forbanna på meg

 

Anonymkode: 84093...d95

Med det du forteller her, så er jeg enda mer sikker på at dere skal vente med å la henne vite det. Hun har jo ingen respekt for deg, behandler deg som et barn, lytter ikke på det du sier, og overkjører deg.

Bare la henne bli sur, og gjør ditt beste i å overse det, og ikke la det gå inn på deg. Forhåpentligvis vil hun skjønne tegningen etterhvert og skjønne at du ikke lar deg behandles på den måten lengre. Nå starter du og mannen en familie, og det er dere som bestemmer hvordan det skal være. 

Masse lykke til!❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei.

Jeg har forstått det slik når jeg leser de fleste saker om «konflikter» som oppstår når barn kommer til verden, så er det som oftest med svigers. Men her i familien er det litt motsatt, så gruer jeg meg veldig til diverse fordi jeg ikke har et så utrolig godt forhold til egen mor. 
 

Hun mener at hennes glede med å bli bestemor er viktigere enn at jeg skal bli mor (hun sier det ikke, men viser det med handling).. så jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal takle dette.

 

Eks: Når vi annonserte til nærmeste familie - altså, svigers, mamma og søsken, så ga vi beskjed at det er såpass tidlig at vi ville bare fortelle det litt tidligere og til dem først før hele verden får vite noe. Alle respekterte dette, og ba oss si ifra når de kunne begynne å «skryte», alle; utenom min mor. Plutselig la hun ut stadig kommentarer på Facebook eller fortalte andre om at hun skal bli bestemor, og mener jeg er slem som mente at dette var sårende og at jeg ikke kan «stoppe» hennes lykke? 

 

Dette, pluss veldig masse annet gjør at jeg er redd for å ringe henne når fødselen er over, i fall hun igjen mener at denne nyheten er hennes å dele og ikke vår.
Hun mener selv at hun burde være den første til å få vite noe, men vi vil jo gjerne få dele nyheten med familie og venner før henne har fått muligheten til å dele det først?
 

Men, er jeg urimelig her? Jeg vet at jeg må velge mine kamper.. Og disse tankene gjør meg veldig sliten, når jeg er sliten nok fra før..  men dette sårer og jeg syns det er vanskelig å forholde meg til. Jeg og min mann vil jo ha denne gleden selv. 
 

hva hadde du gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 84093...d95

Syns absolutt ikke du er urimelig. Det er ganske frekt av henne. Kanskje hun skal vere den siste dere sier det til når du føder? At dere har 2-3 dager for dere selv med barnet før dere forteller henne det og evt deler nyheten med andre samtidig sånn dere får delt det selv (Evt så mange dager dere klarer å holde det hemmelig for moren din)  Selv om det burde vert unødvendig. 

Anonymkode: 89911...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg igjen! Da jeg fikk mitt første barn, hadde moren min det ganske likt. Men det er to ting å si om det:

1) Hun ble en kjempefin mormor som elsket barnebarnet (etter hvert barnebarna) og gjerne hjalp til med alt mulig uten å invadere hverdagslivet vårt.

2) Jeg trengte terapi av diverse grunner og innså etter hvert (ved hjelp av familiekart osv.) at hun (altså min mor) mest av alt var et oversett barn selv. Moren hennes var overkjørende og selvopptatt (og hadde mange andre, bedre sider, altså, men definitivt selvopptatt), og da er det egentlig bare logisk at datteren krever det rampelyset hun ikke har fått.

Begge disse to tingene gjorde det lettere for meg å «tilgi» henne eller hva jeg skal si – jeg så henne i et litt annet lys etter hvert. For deg nå vil jeg anbefale et par bøker av Lisbet Brudal, nemlig Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid (fagbok, men verdt å lese selv om du ikke er psykolog) og Kunsten å være foreldre (lett tilgjengelig selvhjelpsbok). Begge bøkene handler mye om hvordan det å få en helt ny rolle (som forelder) gjør at de andre relasjonene i familien endrer seg. Veldig nyttig lesestoff!

Anonymkode: 857b4...d55

Takk for god innsikt. Og ja, jeg forstår at hun kanskje kan ha issues i forhold til hva hun har opplevd tidligere selv. Men det hjelper jo ikke når det ikke går ann å prate om problemet? Jeg hadde forstått det om jeg var helt umulig selv, men jeg prøver å nå inn til henne ved å prate rolig, forklare pent at det sårer meg etc, men hun låser seg jo totalt og nekter å høre på et pip jeg sier… 

Anonymkode: 84093...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for god innsikt. Og ja, jeg forstår at hun kanskje kan ha issues i forhold til hva hun har opplevd tidligere selv. Men det hjelper jo ikke når det ikke går ann å prate om problemet? Jeg hadde forstått det om jeg var helt umulig selv, men jeg prøver å nå inn til henne ved å prate rolig, forklare pent at det sårer meg etc, men hun låser seg jo totalt og nekter å høre på et pip jeg sier… 

Anonymkode: 84093...d95

Du kan ikke nødvendigvis forandre henne, nei. Men for min egen del må jeg si at jeg fikk det bedre av å forstå dynamikken bedre. Da ble jeg ikke så såret over ting hun sa, og det ga meg bedre livskvalitet. Anbefaler virkelig bøkene jeg nevnte! (Og gjerne terapi hvis du har mulighet. For meg var det svært nyttig, jeg ble en bedre datter og en bedre mor av å forstå mer av hvordan jeg er skrudd sammen.)

Anonymkode: 857b4...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei.

Jeg har forstått det slik når jeg leser de fleste saker om «konflikter» som oppstår når barn kommer til verden, så er det som oftest med svigers. Men her i familien er det litt motsatt, så gruer jeg meg veldig til diverse fordi jeg ikke har et så utrolig godt forhold til egen mor. 
 

Hun mener at hennes glede med å bli bestemor er viktigere enn at jeg skal bli mor (hun sier det ikke, men viser det med handling).. så jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal takle dette.

 

Eks: Når vi annonserte til nærmeste familie - altså, svigers, mamma og søsken, så ga vi beskjed at det er såpass tidlig at vi ville bare fortelle det litt tidligere og til dem først før hele verden får vite noe. Alle respekterte dette, og ba oss si ifra når de kunne begynne å «skryte», alle; utenom min mor. Plutselig la hun ut stadig kommentarer på Facebook eller fortalte andre om at hun skal bli bestemor, og mener jeg er slem som mente at dette var sårende og at jeg ikke kan «stoppe» hennes lykke? 

 

Dette, pluss veldig masse annet gjør at jeg er redd for å ringe henne når fødselen er over, i fall hun igjen mener at denne nyheten er hennes å dele og ikke vår.
Hun mener selv at hun burde være den første til å få vite noe, men vi vil jo gjerne få dele nyheten med familie og venner før henne har fått muligheten til å dele det først?
 

Men, er jeg urimelig her? Jeg vet at jeg må velge mine kamper.. Og disse tankene gjør meg veldig sliten, når jeg er sliten nok fra før..  men dette sårer og jeg syns det er vanskelig å forholde meg til. Jeg og min mann vil jo ha denne gleden selv. 
 

hva hadde du gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 84093...d95

Du er ikke urimelig her.. hun viser null respekt for deg og dine ønsker. 

Hennes rolle som bestemor - gir henne ingen rettigheter til å behandle deg eller dine ønsker slik. 

Har en mor som er likedan.. Så hun vet alltid alt sist. Sier aldri noe til henne før alle andre vet noe. 

Anonymkode: ac0c1...858