Mistrives som veileder for student

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er sykepleier og stortrives til vanlig i jobben min. For to uker siden fikk jeg min første sykepleierstudent som skal gå sammen med meg i 9 uker.

Verdens skjønneste jente men jeg mistrives så til de grader med å ha henne hengende etter meg. Mister arbeidsflyten, konsentrasjonen og kontrollen. Merker at jeg gjør mer småfeil. Hun er lite selvstendig og tar lite initiativ. Føles som om å ha med en av ungene på jobb 🤪 Har mistet helt motivasjonen og gnisten til å gå på jobb.

Noen tips for å få det til å fungere?  

 

Anonymkode: 60921...955

[AnonymBruker]

Du tar deg sammen! Det er du som skal veilede henne 

Veiled henne i hvordan være mer selvstendig! Fortell henne hvordan hun kan ta initiativ. 

Har du fått veiledning i hvordan være veileder tro.. 

Anonymkode: d9402...314

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et deg-problem. Helt vanlig for en ung og usikker student å ikke ta initiativ med en gang. Hun vil jo ikke "overstyre" deg heller. Kanskje jobb med holdningen din?

Anonymkode: c107a...a6e

[AnonymBruker]

Da er det bare 7 uker igjen. Det går fort. Gi beskjed til arbeidsgiver om at det er vanskelig fot deg å være veileder til neste gang. Kanskje du kan dele oppgaven med noen.

Anonymkode: 86c42...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du tar deg sammen! Det er du som skal veilede henne 

Veiled henne i hvordan være mer selvstendig! Fortell henne hvordan hun kan ta initiativ. 

Har du fått veiledning i hvordan være veileder tro.. 

Anonymkode: d9402...314

Nei jeg har ikke fått noe som helst veiledning selv. Husker jo hvordan det var å være student men jeg var langt mer selvstendig og «på». Men i bunn og grunn handler det ikke om henne men om meg og at jeg sliter med å trives i veilederrollen..

Derfor jeg spør etter gode råd 🙈

Anonymkode: 60921...955

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en sånn student. Tok så og si ikke noe initiativ. Jeg begynte å stille spørsmål. F.eks før vi gikk inn til en pasient kunne jeg spørre "hva tror du er viktig å tenke på/ observere hos denne pasienten / kan du gå gjennom prosedyren muntlig før vi går inn / hvilke vitalia bør måles og hvorfor osv". 

Jeg sørget for å alltid vise en gang. Neste fikk hun prøve seg. Men jeg ba hun stille meg spørsmål i stedet for at jeg skulle si i fra om noe ikke var helt riktig (viktig å tørre lære å si i fra og ikke gjøre noe man er utrygg på, og tenker man høyt og spør klarer man kanskje å finne svarer selv). 

Fortalte om forventninger. Hvis det var snakk om å legge inn pvk, så viste jeg først, vi øvde på vaktrommet, hum fikk prove mens jeg så på. Etterhvert kunne jeg si jeg forventet at hun innen kort tid klarte det selv. Ga ikke beskjed om når, sa jeg kunne veilede mer hvis behov, men viktig å pushe litt og faktisk se om de mestrer det. Også forventet jeg at hun sa i fra før hun skulle gjøre prosedyrer alene. Slik jeg kunne kontrollere at det var noe hun var trygg på og feks forsikre meg om at nacl til pvk faktisk var det. 

Involverte studenten under visitt, medisinutdeling osv. Etterhvert pushet jeg til at hun hadde visitten/medisinutdeling/istandgjøring av medisiner mens jeg bare hadde et overblikk. Var hun stille kunne jeg Minne på at det er viktig hun forteller hva hun gjør for å vise hva hun kan. Stilte noen ganger spørsmål selv for å sjekke. Men jeg la mye ansvar på studenten. Derfor påminnelser slik at hun forstod hun måtte gjøre noe av jobben selv. 

Det gikk seg til, men jeg har mine tvil på om yrket var noe for henne. Fremgangen var ikke så stor og mulig veileder på neste praksis var strengere enn meg. 

Ellers: prøv å få deg pauser. Lunsj alene. Studentene kan spise sammen? Be studenten lese seg opp på noen pasienter og feks øve seg på å skrive sykepleiersammenfatning, tiltaksplan osv. I mellomtiden kan du jobbe litt alene. Studenten har vel også ansvaret for en eller flere pasienter. Da kan studenten ta alarmer. Hjelpe med det hun kan og hente deg for veiledning om det er noe hun lurer på. Selvsagt med et lite overblikk fra deg avhengig av hvor syke pasientene er og hva du tror studenten klarer. 

Vi byttet også på noen studenter. Var vi usikre var det greit med en ny sykepleier som vurderte studenten litt. Eller at studenten fikk følge en sykepleier som hadde andre prosedyrer og pasienter.

Anonymkode: cccad...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde også en sånn student. Tok så og si ikke noe initiativ. Jeg begynte å stille spørsmål. F.eks før vi gikk inn til en pasient kunne jeg spørre "hva tror du er viktig å tenke på/ observere hos denne pasienten / kan du gå gjennom prosedyren muntlig før vi går inn / hvilke vitalia bør måles og hvorfor osv". 

Jeg sørget for å alltid vise en gang. Neste fikk hun prøve seg. Men jeg ba hun stille meg spørsmål i stedet for at jeg skulle si i fra om noe ikke var helt riktig (viktig å tørre lære å si i fra og ikke gjøre noe man er utrygg på, og tenker man høyt og spør klarer man kanskje å finne svarer selv). 

Fortalte om forventninger. Hvis det var snakk om å legge inn pvk, så viste jeg først, vi øvde på vaktrommet, hum fikk prove mens jeg så på. Etterhvert kunne jeg si jeg forventet at hun innen kort tid klarte det selv. Ga ikke beskjed om når, sa jeg kunne veilede mer hvis behov, men viktig å pushe litt og faktisk se om de mestrer det. Også forventet jeg at hun sa i fra før hun skulle gjøre prosedyrer alene. Slik jeg kunne kontrollere at det var noe hun var trygg på og feks forsikre meg om at nacl til pvk faktisk var det. 

Involverte studenten under visitt, medisinutdeling osv. Etterhvert pushet jeg til at hun hadde visitten/medisinutdeling/istandgjøring av medisiner mens jeg bare hadde et overblikk. Var hun stille kunne jeg Minne på at det er viktig hun forteller hva hun gjør for å vise hva hun kan. Stilte noen ganger spørsmål selv for å sjekke. Men jeg la mye ansvar på studenten. Derfor påminnelser slik at hun forstod hun måtte gjøre noe av jobben selv. 

Det gikk seg til, men jeg har mine tvil på om yrket var noe for henne. Fremgangen var ikke så stor og mulig veileder på neste praksis var strengere enn meg. 

Ellers: prøv å få deg pauser. Lunsj alene. Studentene kan spise sammen? Be studenten lese seg opp på noen pasienter og feks øve seg på å skrive sykepleiersammenfatning, tiltaksplan osv. I mellomtiden kan du jobbe litt alene. Studenten har vel også ansvaret for en eller flere pasienter. Da kan studenten ta alarmer. Hjelpe med det hun kan og hente deg for veiledning om det er noe hun lurer på. Selvsagt med et lite overblikk fra deg avhengig av hvor syke pasientene er og hva du tror studenten klarer. 

Vi byttet også på noen studenter. Var vi usikre var det greit med en ny sykepleier som vurderte studenten litt. Eller at studenten fikk følge en sykepleier som hadde andre prosedyrer og pasienter.

Anonymkode: cccad...7e0

Tusen takk for bra utfyllende svar og mange gode tips! Dette tar jeg med meg videre 😍

Mvh TS

Anonymkode: 60921...955

[AnonymBruker]

Hvor langt inn i studiene er man før man skal ut i slik praksis? 

Anonymkode: c738c...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor langt inn i studiene er man før man skal ut i slik praksis? 

Anonymkode: c738c...05c

Avhenger av studiested men fleste plasser ca 6. mnd er første praksis.

Anonymkode: 60921...955

[AnonymBruker]

Temmelig fersk og grønn student altså. Blir for ille å kreve at noen som bare har gått noen få mnd sykepleiestudier skal være perfekt. 

Anonymkode: c738c...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde også en sånn student. Tok så og si ikke noe initiativ. Jeg begynte å stille spørsmål. F.eks før vi gikk inn til en pasient kunne jeg spørre "hva tror du er viktig å tenke på/ observere hos denne pasienten / kan du gå gjennom prosedyren muntlig før vi går inn / hvilke vitalia bør måles og hvorfor osv". 

Jeg sørget for å alltid vise en gang. Neste fikk hun prøve seg. Men jeg ba hun stille meg spørsmål i stedet for at jeg skulle si i fra om noe ikke var helt riktig (viktig å tørre lære å si i fra og ikke gjøre noe man er utrygg på, og tenker man høyt og spør klarer man kanskje å finne svarer selv). 

Fortalte om forventninger. Hvis det var snakk om å legge inn pvk, så viste jeg først, vi øvde på vaktrommet, hum fikk prove mens jeg så på. Etterhvert kunne jeg si jeg forventet at hun innen kort tid klarte det selv. Ga ikke beskjed om når, sa jeg kunne veilede mer hvis behov, men viktig å pushe litt og faktisk se om de mestrer det. Også forventet jeg at hun sa i fra før hun skulle gjøre prosedyrer alene. Slik jeg kunne kontrollere at det var noe hun var trygg på og feks forsikre meg om at nacl til pvk faktisk var det. 

Involverte studenten under visitt, medisinutdeling osv. Etterhvert pushet jeg til at hun hadde visitten/medisinutdeling/istandgjøring av medisiner mens jeg bare hadde et overblikk. Var hun stille kunne jeg Minne på at det er viktig hun forteller hva hun gjør for å vise hva hun kan. Stilte noen ganger spørsmål selv for å sjekke. Men jeg la mye ansvar på studenten. Derfor påminnelser slik at hun forstod hun måtte gjøre noe av jobben selv. 

Det gikk seg til, men jeg har mine tvil på om yrket var noe for henne. Fremgangen var ikke så stor og mulig veileder på neste praksis var strengere enn meg. 

Ellers: prøv å få deg pauser. Lunsj alene. Studentene kan spise sammen? Be studenten lese seg opp på noen pasienter og feks øve seg på å skrive sykepleiersammenfatning, tiltaksplan osv. I mellomtiden kan du jobbe litt alene. Studenten har vel også ansvaret for en eller flere pasienter. Da kan studenten ta alarmer. Hjelpe med det hun kan og hente deg for veiledning om det er noe hun lurer på. Selvsagt med et lite overblikk fra deg avhengig av hvor syke pasientene er og hva du tror studenten klarer. 

Vi byttet også på noen studenter. Var vi usikre var det greit med en ny sykepleier som vurderte studenten litt. Eller at studenten fikk følge en sykepleier som hadde andre prosedyrer og pasienter.

Anonymkode: cccad...7e0

Du virker som en god sykepleier🥰

Anonymkode: e9e57...9c1

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg misliker sterkt å ha med student- i tillegg til en allerede hektisk hverdag, skal man ha med seg en person man må undervise, pushe, legge tilrette for, veilede. Som å ha med et av barna på jobb. Dette helt uten at man får mindre andre oppgaver, eller mer tid. Så det er belastende, og det synes 99% av mine kollegaer og. Misnøyen vises vel og merke ikke mot studentene, da dette ikke er deres feil. 

Anonymkode: 4dee0...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Føler med deg. Jeg misliker sterkt å ha med student- i tillegg til en allerede hektisk hverdag, skal man ha med seg en person man må undervise, pushe, legge tilrette for, veilede. Som å ha med et av barna på jobb. Dette helt uten at man får mindre andre oppgaver, eller mer tid. Så det er belastende, og det synes 99% av mine kollegaer og. Misnøyen vises vel og merke ikke mot studentene, da dette ikke er deres feil. 

Anonymkode: 4dee0...7a5

Eller mer betalt. Lærere f.eks., får jo ekstra betalt når de har med seg studenter i praksis. 

Anonymkode: 86845...258

[William_S]

Sånn ideelt sett burde alle veiledere i praksisfeltet i det minste ha noen kurs eller studiepoeng i veiledning, men det er visst en del av arbeidskontrakten for sykepleiere.... Og en del steder setter de jo folk som bare har jobba på stedet et år til å være veiledere noe som i mine øyne ikke er helt forsvarlig mtp at det faktisk tar litt tid før man er helt trygg på et sted, prosedyrer og rutiner på stedet. Det du beskriver er relativt vanlig for studenter i praksis. De vil ofte ikke være til bry selv om det ikke blir så mye læring ut av akkurat det. Men vil oppfordre feks at man setter i gang en liten faglig diskusjon rundt pasientene hvor hun kan bli litt utfordret - feks hva tenker du om de pasientene i dag, hva er viktig å tenke på hos dem? Og så vil hun naturlig nok ikke nødvendigvis ha riktig svar på alt sammen, men da er iallefall diskusjonen satt i gang og at hun faktisk har noen faglige refleksjoner rundt den pasientgruppen. På den måten vil hun nok også bli mer selvstendig. 

Endret 13. februar 2024 av William_S

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg hadde også en sånn student. Tok så og si ikke noe initiativ. Jeg begynte å stille spørsmål. F.eks før vi gikk inn til en pasient kunne jeg spørre "hva tror du er viktig å tenke på/ observere hos denne pasienten / kan du gå gjennom prosedyren muntlig før vi går inn / hvilke vitalia bør måles og hvorfor osv". 

Jeg sørget for å alltid vise en gang. Neste fikk hun prøve seg. Men jeg ba hun stille meg spørsmål i stedet for at jeg skulle si i fra om noe ikke var helt riktig (viktig å tørre lære å si i fra og ikke gjøre noe man er utrygg på, og tenker man høyt og spør klarer man kanskje å finne svarer selv). 

Fortalte om forventninger. Hvis det var snakk om å legge inn pvk, så viste jeg først, vi øvde på vaktrommet, hum fikk prove mens jeg så på. Etterhvert kunne jeg si jeg forventet at hun innen kort tid klarte det selv. Ga ikke beskjed om når, sa jeg kunne veilede mer hvis behov, men viktig å pushe litt og faktisk se om de mestrer det. Også forventet jeg at hun sa i fra før hun skulle gjøre prosedyrer alene. Slik jeg kunne kontrollere at det var noe hun var trygg på og feks forsikre meg om at nacl til pvk faktisk var det. 

Involverte studenten under visitt, medisinutdeling osv. Etterhvert pushet jeg til at hun hadde visitten/medisinutdeling/istandgjøring av medisiner mens jeg bare hadde et overblikk. Var hun stille kunne jeg Minne på at det er viktig hun forteller hva hun gjør for å vise hva hun kan. Stilte noen ganger spørsmål selv for å sjekke. Men jeg la mye ansvar på studenten. Derfor påminnelser slik at hun forstod hun måtte gjøre noe av jobben selv. 

Det gikk seg til, men jeg har mine tvil på om yrket var noe for henne. Fremgangen var ikke så stor og mulig veileder på neste praksis var strengere enn meg. 

Ellers: prøv å få deg pauser. Lunsj alene. Studentene kan spise sammen? Be studenten lese seg opp på noen pasienter og feks øve seg på å skrive sykepleiersammenfatning, tiltaksplan osv. I mellomtiden kan du jobbe litt alene. Studenten har vel også ansvaret for en eller flere pasienter. Da kan studenten ta alarmer. Hjelpe med det hun kan og hente deg for veiledning om det er noe hun lurer på. Selvsagt med et lite overblikk fra deg avhengig av hvor syke pasientene er og hva du tror studenten klarer. 

Vi byttet også på noen studenter. Var vi usikre var det greit med en ny sykepleier som vurderte studenten litt. Eller at studenten fikk følge en sykepleier som hadde andre prosedyrer og pasienter.

Anonymkode: cccad...7e0

Jeg ble ferdig utdannet sykepleier for 2 mnd siden og må si at du virker som er fin kontakt, MEN! Hadde du fortalt meg at du forventet at jeg innen kort tid skal kunne gjøre ditten og datten selv, hadde jeg fått helt jernteppe og ikke klart noenting😅 Folk er forskjellige, til og med sykepleiere, og ikke alle lærer like fort. 
 

Også til ts: forstår å ha student er skummelt. Jeg skal selv ha det snart og gruer meg veldig. Men det er viktig å tenke på at det er minst like ille for studenten. Vi vet at vi er pågående og irriterende. Jeg var halen til mine kontakter i begynnelsen. De fikk knapt gått på do i fred. Slik er det å ha student. Og vi skal være 100% på i 8-9 uker uten betalt. Det er forferdelig tungt. Ta deg tid til henne, involver henne og still henne spørsmål/la henne gjøre ting selv. 

Anonymkode: e3627...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2024 den 11.31):

Føler med deg. Jeg misliker sterkt å ha med student- i tillegg til en allerede hektisk hverdag, skal man ha med seg en person man må undervise, pushe, legge tilrette for, veilede. Som å ha med et av barna på jobb. Dette helt uten at man får mindre andre oppgaver, eller mer tid. Så det er belastende, og det synes 99% av mine kollegaer og. Misnøyen vises vel og merke ikke mot studentene, da dette ikke er deres feil. 

Anonymkode: 4dee0...7a5

Føler det er veldig trist å lese slike ting som sykepleierstudent. Selv om man kanskje ikke direkte retter misnøyen mot studenten, så vil det alltid merkes.. 

Selv er jeg nesten ferdig og er ute i praksis nå. Føler meg ikke godt likt og gruer meg hver dag. Som student skal man reise til en praksisplass hvor man ikke er kjent og være der i flere mnd. uten noe betaling, og prøve så godt man kan å være på og vise interesse. Men det er en ekstremt vanskelig balansegang å prøve å ta initativ når man ikke er kjent/ikke kan alle oppgavene som skal utføres/ ikke vil forstyrre eller ta over det andre gjør.

Vi som sykepleierstudenter vet at vi "er i veien" og at vi ikke er ønsket. Det føler vel alle studenter på. Det er ikke godt å bli omtalt som "du" eller "studenten" i flere uker på rad av folk man treffer hver dag. Har selv hatt veiledere som jeg overhørte spøke med kollegaer om at "vi har bare stelt x antall pasienter i dag fordi jeg har jo med student så alt går så treigt" eller " sykepleietstudenter gjør ikke så mye, for det meste så bare virrer de rundt." 

Det gjør inntrykk og det er faktisk ganske tøft å skulle bite sammen tennene og holde kjeft, tvinge frem et falskt smil og forsøke så godt man kan å møte opp og bestå praksis. 

Anonymkode: 8f4dd...4c1

[AnonymBruker]

Ja, jeg må si at det vitner om dårlige holdninger fra sykepleiernes side når de oppfører seg slik mot studenter som er pålagt å være der. De er der gratis som en del av studiet, og dette bør virkelig voksne folk vise forståelse for.

Vi forstår alle at sykepleierne har det travelt ofte, men jeg har reagert på at de gangene jeg har vært innlagt i forbindelse med operasjoner så har sykepleiere ofte funnet tid til å sette seg ved sengen og prate om løst og fast. Enkelte ganger lurte jeg til slutt på om de ikke hadde arbeidsoppgaver å utføre... Sa selvsagt ingenting av det jeg tenkte.

Uansett bør man ønske fremtidige kolleger velkommen på en god måte. Og, jeg syntes det var veldig spesielt å lese kommentaren fra hun sykepleieren et stykke over her, som hadde en oppfatning av at studenten ikke egnet seg. Dette uttaler hun seg altså om etter at en ung jente som bare har seks måneder bak seg på sykepleierutdanningen, har vært noen uker i praksis. Da var det nok kjekt å være studenten som fulgte henne, for en sånn negativ holdning vil lett bli fanget opp.

Anonymkode: 3c775...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Føler det er veldig trist å lese slike ting som sykepleierstudent. Selv om man kanskje ikke direkte retter misnøyen mot studenten, så vil det alltid merkes.. 

Selv er jeg nesten ferdig og er ute i praksis nå. Føler meg ikke godt likt og gruer meg hver dag. Som student skal man reise til en praksisplass hvor man ikke er kjent og være der i flere mnd. uten noe betaling, og prøve så godt man kan å være på og vise interesse. Men det er en ekstremt vanskelig balansegang å prøve å ta initativ når man ikke er kjent/ikke kan alle oppgavene som skal utføres/ ikke vil forstyrre eller ta over det andre gjør.

Vi som sykepleierstudenter vet at vi "er i veien" og at vi ikke er ønsket. Det føler vel alle studenter på. Det er ikke godt å bli omtalt som "du" eller "studenten" i flere uker på rad av folk man treffer hver dag. Har selv hatt veiledere som jeg overhørte spøke med kollegaer om at "vi har bare stelt x antall pasienter i dag fordi jeg har jo med student så alt går så treigt" eller " sykepleietstudenter gjør ikke så mye, for det meste så bare virrer de rundt." 

Det gjør inntrykk og det er faktisk ganske tøft å skulle bite sammen tennene og holde kjeft, tvinge frem et falskt smil og forsøke så godt man kan å møte opp og bestå praksis. 

Anonymkode: 8f4dd...4c1

Og til deg vil jeg si: Stå på!

Du høres ut som ei fin jente, og en dag skal du selv bli veileder. Da tenker du tilbake på dette, og så er du den flotte veilederen som alle studenter ønsker seg.

Ikke bry deg om surpompene. Du finner et sted der du liker deg, og så vet du med deg selv at du er bedre enn de der.

Anonymkode: 3c775...9c8

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 23.22):

Hei!

Jeg er sykepleier og stortrives til vanlig i jobben min. For to uker siden fikk jeg min første sykepleierstudent som skal gå sammen med meg i 9 uker.

Verdens skjønneste jente men jeg mistrives så til de grader med å ha henne hengende etter meg. Mister arbeidsflyten, konsentrasjonen og kontrollen. Merker at jeg gjør mer småfeil. Hun er lite selvstendig og tar lite initiativ. Føles som om å ha med en av ungene på jobb 🤪 Har mistet helt motivasjonen og gnisten til å gå på jobb.

Noen tips for å få det til å fungere?  

 

Anonymkode: 60921...955

Snakk med lederen din om dette. Viktig at studenten din også får muligheten til å gå med en som føler mestring i en slik situasjon. 

Om leder ikke vil høre etter ville jeg ringt til skolens veileder for å høre hvordan du skal forholde det til dette. 

Når får du veilederkurs? 

Endret 13. januar av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter, - tråden nærmer seg ett år. Regner med at hun som startet den muligens har funnet ut av sin situasjon.

 

Anonymkode: 3c775...9c8