Tåler du fysisk eller mental smerte mest?

[AnonymBruker]

Meg:

Nyresten flere ganger, prolaps i rygg på jobb, fødsel i 36 timer hvor jeg besvimte av og på de siste timene, vridd eggstokk som førte til innleggelse, bekkeninfeksjon, galleblærebetennelse ++. Tålte det helt fint, kniper bare munnen sammen og alt er ok innen kort tid.

også meg: 

Samlivsbrudd? Panikkanfall, kaster opp og dør på innsiden. Takler ikke. Noen jeg liker som person blokkerer meg eller overser meg? Dagen ødelagt og tåler det ikke fint i det hele tatt. Tar fysisk smerte over psykisk any day.

Spent på hva andre takler best, bare fordi det er interessant  

 

Anonymkode: 41430...da8

[AnonymBruker]

Likt som deg, tåler fysisk smerte bra, men verre med den psykiske. 

Anonymkode: 00566...b1d

[AnonymBruker]

Altså, jeg skal ikke si at jeg takler fysisk smerte spesielt bra, men psykisk smerte er mye verre. Fungerer overhodet ikke og får ikke engang i meg mat.

Anonymkode: 8236b...ba1

[AnonymBruker]

Likt.

Tåler bra fysisk smerte, men er dårlig på psykisk smerte.. 

Anonymkode: 45e71...d96

[AnonymBruker]

Jeg takler fysisk smerte best. Det er nesten så jeg ønsker meg noe somatisk jeg kan få sykehusbehandling for, så jeg får tankene over på noe konkret og kroppslig.

Anonymkode: e1073...778

[AnonymBruker]

Jeg tåler psykisk smerte mest. Det klarer jeg å skyve unna/gjemme.

Fysisk smerte kollapser jeg totalt, blir stakkarslig og fokuserer kun på den smerten.

Anonymkode: 8c6d8...dbf

[AnonymBruker]

Tåler fysisk best

Anonymkode: 345ec...a50

[AnonymBruker]

Står i det jeg må både fysisk og psykisk, men må innrømme at jeg velger fysisk smerte fremfor psykisk om jeg har mulighet for å velge hva jeg må stå i for en periode fremover. Jeg har svært høy smerteterskel og også høy toleransegrense både fysisk og psykisk. Tenker likevel at ingen er immune og det finnes grenser for oss alle for hva vi kan takle av totalbelastning på sikt. Jeg merker nå som jeg blir eldre at det ikke fungerer like lett å bare bite tennene sammen og prøve å fortrenge psykiske traumer. Det er mye enklere å deale med fysiske traumer, ihvertfall når man har et nervesystem som ikke responderer helt som normalen når det kommer til opplevelse fysisk smerte. Men klart at varig skade og sykdom er en belastning i seg selv som også påvirker psykisk helse. Man kan gå rundt og være tøff i kjeften og tro man tåler mye, men alt tynger selvsagt samlet over langen. Kan jeg velge helt fritt ønsker jeg selvsagt å slippe all form for unødvendig belastning og sånn burde det også være for oss alle 😉 

Anonymkode: 08726...53e

[AnonymBruker]

 Jeg takler stort sett fysisk smerte greit men jeg spyr ofte av smertestillende og kan besvime av smerte. Er nok best på mental smerte. Opplevd mye kjipe ting. Det har lært meg å la ting prelle av, gå raskt videre og ta igjen når noe er urettferdig. Jeg er følsom, men kan være en hard negl når jeg føler jeg må det for å beskytte meg selv. 

Anonymkode: a1036...51e

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg tåler det ganske likt. Psykisk smerte synes jeg er tøffere, men har vært gjennom så mye at jeg nå har fått en trygghet på at alt går over eller blir bedre, så jeg står nok stødigere i det nå enn jeg gjorde da jeg var yngre (har opplevd mye tøft).

Fysisk smerte har jeg også måttet lære meg å tåle. I tillegg har jeg ikke effekt på særlig mange smertestillende, så tross store smerter har jeg bare måttet lære meg teknikker for å takle det. Har nesten blitt litt for god på det, har opplevd flere ganger å ikke bli tatt på alvor på sykehus ved svært store smerter, fordi jeg utad ser helt rolig ut tross svært store smerter (har sett helt rolig ut selv når blodtrykket pga. smertene har blitt så høyt at de da plutselig har mistenkt alvorlige indre blødninger - noe det ikke var, kun smertene - men utad var jeg helt rolig).

Anonymkode: 333a8...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Jeg takler stort sett fysisk smerte greit men jeg spyr ofte av smertestillende og kan besvime av smerte. Er nok best på mental smerte. Opplevd mye kjipe ting. Det har lært meg å la ting prelle av, gå raskt videre og ta igjen når noe er urettferdig. Jeg er følsom, men kan være en hard negl når jeg føler jeg må det for å beskytte meg selv. 

Anonymkode: a1036...51e

Siden du spyr av smertestillende bør du be fastlegen din sjekke deg for ev. CYP-feil. Visse genvarianter kan gjøre at man får voldsomme bivirkninger av smertestillende (og andre medisiner), mindre virkning, eller nærmest forgiftning. Så få det sjekket!

Snakker av erfaring - jeg måtte finne det ut selv, og det viste seg at jeg hadde flere slike feil, og dermed kan jeg ikke ta visse medikamenter.

Anonymkode: 333a8...cb0

[AnonymBruker]

Fysisk, det er mye bedre å kjenne på fysisk smerte. Men jeg får ofte vondt i kroppen av å ha det vondt psykisk, så det går innimellom litt inn i hverandre. 

Anonymkode: 1667c...44f

[Bombasi]

Spørs type og grad på fysisk og mental smerte. Og så finnes det ting der fysisk og mental smerte går hånd i hånd. Og livet kan by på litt av hvert.

Jeg foretrekker helt klart å ha vondt i foten kontra å føle meg nedstemt.
Og jeg vil heller få en skikkelig strekk i ryggen (som varer i 4 dager) enn et panikkanfall (som varer typ 1 minutt).
Men jeg vil heller føle meg nedstemt i 10 dager enn å få et beinbrudd.

F.eks.

Så svaret er: alt etter relevansen.

Endret 12. februar 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Jeg får være den første som sier det da; jeg suger i både fysisk og psykisk smerte. 

 

Anonymkode: ef27c...3b2

[Trolltunge]

God på fysisk smerte. Om man skalerer fysiske smerter fra 0- 10 (hvilket jeg måtte drive på med så lenge at jeg er blitt god til å vurdere slikt) klarer jeg å koble ut fysiske smerter så godt at jeg fungerer temmelig normalt i hverdagen til nivå 7. På 8 krever dette såpass mye av meg at at jeg ikke fungerer normalt lenger. Jeg har nok med å mestre smerten, isolerer meg og klarer ikke ta rasjonelle og kloke avgjørelser, så det er ikke tiden å prøve å få meg til å si noe fornuftig. Det er altså et veldig brått  vippepunkt på nivå 8. På 9 og 10 skriker jeg ukontrollert om jeg ikke får ligge helt i ro. (Fordi jeg slipper å være på 9-10 om jeg ligger helt i ro, selv om bare å puste er altfor vondt da. Det er det eneste jeg da klarer egentlig. )

Unntak fra dette er tannpine. Det klarer jeg ikke å koble ut fra hodet, for det er i hodet. Jeg ville nok slite med alle smerter i hoderegionen egentlig, så jeg er glad for at det ikke er det jeg sliter med. 

Mental smerte er jeg dårlig på. Med en gang jeg opplever mental smerte av viss størrelse er det som alt vondt jeg noen gang har opplevd blander seg inn i det, og jeg får en bekreftelse/påminnelse på hvor vanskelig det er å bli helt frisk fra ptsd. Føles som jeg rykker tilbake til start, selv om jeg generelt anser meg som kurert. Det er jeg åpenbart ikke, jeg er bare flink til å fortrenge, til noe får det frem igjen. 😝

Som ung, før... ,ville jeg trolig svart motsatt. 

Endret 12. februar 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Med tanke på hva jeg har opplevd i livet, så er det helt klart psykisk smerte jeg takler best.

Men synes jeg takler fysisk smerte relativt bra og.

Anonymkode: 916bc...0bb

[AnonymBruker]

Jeg takler psykisk smerte best. Men jeg har født da, og det gikk jo fint.

Anonymkode: 822f9...ca2

[AnonymBruker]

Har diverse psykiske lidelser og diagnoser, som har ført til dårlige erfaringer gjennom oppveksten, som har ført til alkoholmisbruk, som har ført til dårlig miljø og ekstremt dårlige erfaringer gjennom miljø. Da blir man etterhvert en "seig jævel" og tåler veldig mye. Men samtidig er jo plagene der. 

Så vil faktisk påstå at jeg egentlig tåler fysisk smerte bedre allikevel. Tror nesten man slutter å føle smerte , og særlig når det blir fysisk. Skar meg dypt på en kniv en gang,og sto å så på at blodet rant og rant, det var jo vondt men... what ever 🤷 Brakk beinet en gang, og dro hjem etterpå for å sove. Blitt slått med knyttneve midt mellom øyene et par ganger også og besvimte av det, men synes ikke det var vondt. Måtte på legevakten alle gangene. 

Anonymkode: 50be5...001

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd så mye psykologisk smerte i mitt liv, så velger uten tvil fysisk smerte..det er peace of cake

Anonymkode: a8628...447

[Memorangen]

Psykisk smerte er uten tvil det verste. Har mange ganger «ønsket» meg en fysisk sykdom, for da har du i det minste noe konkret å vise til. Når det er sagt, er jeg veldig takknemlig for å være fysisk frisk ❤️