Dere som har utagerende og voldelige barn som skader og terroriserer andre, hvorfor holdet dere de ikke borte fra skolen?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har to barn selv, og jobber også på en skole. Både i det ene barnet mitt sin klasse og på trinnet jeg jobber på ved en annen skole enn der mitt barn går, så er det barn som ødelegger skoledagen for resten av barna. Pga taushetsplikten i forbindelse med jobb, så kan jeg ikke fortelle mer detaljert om barnet ved skolen jeg jobber på, men jeg kan jo det om den utagerende eleven i mitt barns klasse.

Det er altså snakk om ett barn som slår og sparker både lærere og medelever, som raserer klasserommet og ødelegger ting som elevene har laget. Som kan gjøre som han vil hele dagen, da det minste krav fører til utagering og skader på andre personer eller materielle skader. En jente i klassen ble sparket så hardt at hun måtte på legevakten...

Dere som har barn som faktisk har så store utfordringer at de skader andre mennesker, hvorfor sender dere barnet deres på skolen? Hvordan kan dere ha samvittighet til å sende en tikkende bombe som andre barn knapt tør å gå forbi i frykt for å bli slått på skolen?

Jeg mener at barn som utagerer på andre ikke har noe på en vanlig skole å gjøre. Hadde mitt barn vært voldelig mot andre, så hadde jeg holdt det hjemme, slik at det kun var meg volden og utageringen gikk utover.

Anonymkode: 4a35d...a24

Det jeg reagerer mest på her er at DU jobber på en skole med andre barn, det er skammelig. Det er ikke rart barn får dårlig oppfølging når de har lærere/arbeidere med slike holdninger. Så ekkelt å tenke på, stakkars barn. 

Anonymkode: 9e52d...ee7

[ennivk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke skrevet noen steder at barn skal være "ferdig utviklet" som 6-åringer. Men et minimum av aldersadekvate ferdigheter for å kunne fungere sammen med andre, ja det mener jeg definitivt er en foreldreoppgave. 

Anonymkode: fa032...e35

Men når de da kommer på skolen, skal man da ta ansvar, vise forståelse, gi omsorg og veilede disse barna eller skal man bare skylde på foreldrene? Alle barn kommer ikke på skolen med de "riktige" ferdighetene. Slik er det bare. Hvis man forventer det, så forventer man for mye. 

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (38 minutter siden):

Du jobber på skole og mener at noen barn ikke har rett til opplæring? Det er jo helt hinsides. 

De har rett til opplæring. Spørsmålet er om denne opplæringen skal foregå på en vanlig skole i en vanlig klasse, når de har en adferd som skader andre fysisk og psykisk.

Jeg mener nei.

Anonymkode: 4a35d...a24

[AnonymBruker]

Stakkars barn.HVORFOR utagerer barnet da? Har barnet vansker eller diagnoser?kansje barnet trenger assistent? Merkelig at en som jobber på skole har slik tankegang.hjelp barnet da!!! Sett inn tiltak!

Finn ut hvorfor barnet gjør som det gjør,bruk tid med barnet,har barnet venner? Trenger barnet hjelp til å komme inn i lek? Trenger barnet 1-1?spesialundervisning? Trenger barnet skjerming fram støy?Barnet har Krav på det det faktisk trenger!

Altså hallo!

Anonymkode: f9483...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Siden du selv jobber på skole, så vil jeg jo tro du har observert det samme som meg, som også jobber på skole (som lærer). Fælt å si, men min erfaring er at foreldrene til de vanskeligste barna alltid er ganske ressurssvake og/eller dårlige foreldre. Det finnes sikkert unntak, selv om jeg ikke har møtt dem. Har hatt flere elever oppgjennom som har ganske heftige diagnoser på papiret, og som man må tilrettelegge en del rundt, men som har fungert veldig bra etter forholdene, fordi foreldrene også virkelig står på. Så har jeg opplevd elever som "bare" har ADHD som har vært veldig utagerende og farlige, som har foreldre som er alt for lite strenge og ikke forstår alvoret og generelt fremstår ressurssvake. 

Det finnes som sagt sikkert noen unntak, men jeg vet i hvert fall at hadde det vært meg som hadde et barn med voldsomme medfødte diagnoser, og var til fare for andre, så hadde jeg gått på alle verdens kurs og satt jord og himmel i bevegelse. Jeg hadde sikkert prøvd å søke om pleiepenger for å kunne ha barnet hjemme og undervise det selv, jeg hadde stått på kravene når det gjaldt alt mulig av ressurser osv. Det hadde vært fullstendig uaktuelt for meg at barnet mitt skadet andre. Selv om det er vanskelig å være det barnet som har en utfordrende atferd også, så går faktisk grensa der.

Anonymkode: 92ecc...db1

Adhd barn som utagerer de får ikke den hjelpen de trenger iht å regulere følsene sine. De får ikke alternativer når de holder på å sprekke. Det er for lite informasjon til goreldre med adhd barn og i skolen generelt.  

Jeg har to med adhd,  en som i rette settinger kunne utagere. Jeg lærye barnet mitt å regulere seg hjemme. Fortalte på skolen hva som skulle til,  for trygghet til mitt barn og de andre barna.  Men det tok faktisk 3 år, før de gadd  å høre på meg, og tiltakene jeg ba om krevde ikke store resurser heller. 

Ungen var velfungerende ellers. Men i vårt tilfelle handlet det om dialog, ikke kjeft, og lære ungen å kjenne igjen egne følser og lære hvordan man håndterer dem. 

Så jeg lærte ungen å helle å gå å sparke i en vegg, trekke seg tilbake til rommet sitt eller annet sted å være i fred når ungen kjente at sinne boblet på insiden. Etterpå tok vi en prat om reaksjonen sto i stil med hva ungen reagerte på. Og slik fikk vi sammen regulert om det var en over reaksjon eller legitim reaksjon.  

Det jeg ba skolen om , var at ungen kunne gå til en fast voksen, når sinnet boblet og få tømt frustrasjonen.  Når vi fikk det på plass gikk det 6 mnd før ungen sluttet å angripe andre. 

Oftest gikk det på at andre slang med leppa,  eller oppførte seg stygt eller truende mot mitt barn eller noen andre.  Da kom sinnet over stygg oppførsel og at ungen følte seg utrygg, og reagerte med å bli sinna. 

Men kunne reagere sånn bla mot et autistisk barn i klassen, da dette barnet plutselig kunne bli sinna, ut av det blå, eller være avvisende. Noe som mitt barn følte seg utrygg på og kunne fa bli fysisk. Eller plage dette barnet, for da hadde min unge litt mer kontroll på hva som skjer. 

Også det å snakke om hva andre elever har rett på iht trygghet osv, hjalp også mye på.

Nå er ungen voksen og svært godt likt. Men går fortsatt vekk fra situasjoner ungen føler på kan utvikle seg negativt.  Av og til får jeg da en utblåsning på tlf. Jeg vet han gikk berserk på et par gutter, men det var fordi de banket opp ei jente som var lesbisk og han ene var interessert i dama hennes. Da ringte han og beklaget til meg og sa han klarte ikke stoppe det, fordi det var så stygt og ingen av de som sto rundt gjorde noe. 

Man må sammen med foreldrene kartlegge hva som trigger sinne iht adhd barn, eller barn generelt som utagerer . Også må de få litt oppfølging rundt det. Tett skole hjem samarbeid er viktig. 

Jeg ser du skriver resurs svake foreldre. Vi ble også kalt det iht mitt barns oppførsel på skole. Mitt barn oppførte seg kun slik på skolen og ikke hjemme. Og grunnen til at det tok så lang tid å få skolen med på riktige tiltak, var at de hadde fokus på at det var oss det var noe galt med og ikke skolens håndtering. De ga ha også skylden for alt, også situasjoner han ikke var i nærheten av. Og det bedret ikke akkurat hans situasjon noe særlig.  

En annen gutt som sletmed migrene.  Ble ofte plaget.  Han ba om å få være ifred når han begynte å få migrene. Da plaget barnahan mer. Og endte opp med at han fyttet de brutalt vekk. De andre foreldrene  klaget over han. Jeg hadde hatt denne gutten mye på besøk, og han var en fin og snill gutt. 

Etter en hendelse i bursdag hos oss,  så kjeftet jeg på de som plaget han. Barna klaget til foreldrene sine når de kom for å hente. Og de sto ute og baktalte gutten.  Da fikk jeg nok, og sa at både jeg og gutten hadde bedt dem å la han være ifred, fordi han holdt på å få migrene.  Så hvis de ville han skulle slutte å ta ungene deres, får dere ta en prat med unga deres om å slutte å plage å mobbe han. Og respektere han når han sier stopp. De forsto, tok det til seg. Og gutten fikk et bedre, og sluttet å ta ungene deres. 

Det sier seg selv at når man blir plaget ofte og nok, da sprekker det tilslutt. Og da kanskje litt mer hos de som sliter med litt ekstra.

Jeg syntes ikke det er vanskelig å håndtere slikt, jeg har på min fritid oppfølging av 100 barn på aktivitet.  Der er det 0 toleranse for mobbing. Men både mobber og den som blir mobbet blir snakket til med respekt og ikke kjeft. Dette forstår de veldig godt. Og slutter med ting med en gang. De får beskjed om at det er helt ok å ikke like alle, men vi må respektere at alle har rett til å være der. Og da har vi alle et likt ansvar for at det skal være hyggelig for alle. 

Anonymkode: 2a1a2...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det finnes ingen spesielle typer skoler for utagerende barn
men du tenker gjerne at nevroutviklingsforstyrrelser som kan gi sensoriske vansker er selvforskylt du?

 

Anonymkode: 8b2c1...557

Ingen har sagt at det er selvforskyldt at de har disse vanskene. Jeg forstår veldig godt at de ikke klarer å regulere denne atferden.

Det betyr fortsatt ikke at barn med disse utfordringene burde gå i vanlig skole.

Ville du syntes det var greit om ditt barn ble slått hver dag på skolen?

Anonymkode: 4a35d...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Stakkars barn.HVORFOR utagerer barnet da? Har barnet vansker eller diagnoser?kansje barnet trenger assistent? Merkelig at en som jobber på skole har slik tankegang.hjelp barnet da!!! Sett inn tiltak!

Finn ut hvorfor barnet gjør som det gjør,bruk tid med barnet,har barnet venner? Trenger barnet hjelp til å komme inn i lek? Trenger barnet 1-1?spesialundervisning? Trenger barnet skjerming fram støy?Barnet har Krav på det det faktisk trenger!

Altså hallo!

Anonymkode: f9483...3d9

Så en som jobber på skole skal ikke kunne tenke at vold ikke er ok?

Du skjønner vel at jeg ikke kan gå i detaljer når det gjelder barnet på skolen jeg jobber? Når det gjelder barnet i mitt barns klasse, så har han ikke noen rettigheter på tilrettelegging så vidt jeg forstår...

Anonymkode: 4a35d...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har to barn selv, og jobber også på en skole. Både i det ene barnet mitt sin klasse og på trinnet jeg jobber på ved en annen skole enn der mitt barn går, så er det barn som ødelegger skoledagen for resten av barna. Pga taushetsplikten i forbindelse med jobb, så kan jeg ikke fortelle mer detaljert om barnet ved skolen jeg jobber på, men jeg kan jo det om den utagerende eleven i mitt barns klasse.

Det er altså snakk om ett barn som slår og sparker både lærere og medelever, som raserer klasserommet og ødelegger ting som elevene har laget. Som kan gjøre som han vil hele dagen, da det minste krav fører til utagering og skader på andre personer eller materielle skader. En jente i klassen ble sparket så hardt at hun måtte på legevakten...

Dere som har barn som faktisk har så store utfordringer at de skader andre mennesker, hvorfor sender dere barnet deres på skolen? Hvordan kan dere ha samvittighet til å sende en tikkende bombe som andre barn knapt tør å gå forbi i frykt for å bli slått på skolen?

Jeg mener at barn som utagerer på andre ikke har noe på en vanlig skole å gjøre. Hadde mitt barn vært voldelig mot andre, så hadde jeg holdt det hjemme, slik at det kun var meg volden og utageringen gikk utover.

Anonymkode: 4a35d...a24

Tror mange slike foreldre enten er helt utslitte av kamper med disse problembarna, eller så er de for ressurssvake til å innse hva slags drittunger de har. Er vel naturlig at mange gir opp etterhvert. Jeg kjenner en familie der ene barnet, en 12 år gammel gutt har store problemer på skolen og ADHD-diagnose. Foreldrene har i årevis har kjempet for å få hjelp til det de har krav på, men uten å få det. De har ingen familie i nærheten som kan avlaste og faren har en alvorlig sykdom. Er ikke rart at man gir opp da. Som en mor sa til meg: Er glad min sønn er innlagt på ungdomsinstitusjon igjen, da vet jeg ihvertfall hvor han er.

Anonymkode: e2c99...45d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror mange slike foreldre enten er helt utslitte av kamper med disse problembarna, eller så er de for ressurssvake til å innse hva slags drittunger de har. Er vel naturlig at mange gir opp etterhvert. Jeg kjenner en familie der ene barnet, en 12 år gammel gutt har store problemer på skolen og ADHD-diagnose. Foreldrene har i årevis har kjempet for å få hjelp til det de har krav på, men uten å få det. De har ingen familie i nærheten som kan avlaste og faren har en alvorlig sykdom. Er ikke rart at man gir opp da. Som en mor sa til meg: Er glad min sønn er innlagt på ungdomsinstitusjon igjen, da vet jeg ihvertfall hvor han er.

Anonymkode: e2c99...45d

Det er nok en god del av disse foreldrene som ikke vil/kan innse hvor store utfordringer barnet deres har heller. De bortforklarer og legger skylden på alle andre, ofte de andre barna. «De andre barna provoserer, de sier slemme ting, osv» Og ikke minst lærerne, det er ofte de som for skylden også. 
 

Saken er at slike ting ofte er komplekse, og man hjelper ikke barna ved å bortforklare og skylde på alle andre. 

Anonymkode: 6eea7...aaa

[AnonymBruker]

Jeg har selv et barn på ti år som er massivt utagerende. Barnet har en diagnose hvor dette dessverre er vanlig. Vi foreldre er ressurssterke, høyt utdannet. Gjør det vi kan for å hjelpe barnet vårt, bruker masse tid på å kjempe for de ressurser og hjelp barnet trenger. Hva skal vi gjøre? Kan jo ikke akkurat avlive barnet? Gjemme bort barnet er heller ingen løsning 

Anonymkode: 916fc...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har selv et barn på ti år som er massivt utagerende. Barnet har en diagnose hvor dette dessverre er vanlig. Vi foreldre er ressurssterke, høyt utdannet. Gjør det vi kan for å hjelpe barnet vårt, bruker masse tid på å kjempe for de ressurser og hjelp barnet trenger. Hva skal vi gjøre? Kan jo ikke akkurat avlive barnet? Gjemme bort barnet er heller ingen løsning 

Anonymkode: 916fc...b15

Som jeg skrev: Hva med å holde barnet hjemme fra skolen? Hvis dere er ressurssterke, så har dere sikkert råd til at en av dere kan være hjemme og undervise barnet, evt betale for en privatlærer?

Synes dere det virkelig er ok at deres barn er utagerende og voldelig mot andre?

Anonymkode: 4a35d...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har selv et barn på ti år som er massivt utagerende. Barnet har en diagnose hvor dette dessverre er vanlig. Vi foreldre er ressurssterke, høyt utdannet. Gjør det vi kan for å hjelpe barnet vårt, bruker masse tid på å kjempe for de ressurser og hjelp barnet trenger. Hva skal vi gjøre? Kan jo ikke akkurat avlive barnet? Gjemme bort barnet er heller ingen løsning 

Anonymkode: 916fc...b15

Betyr det at barnet deres skader andre barn? 

Anonymkode: 6eea7...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Disse barna burde gått på Steinerskolen istedenfor. Ser for meg at det er mer tilrettelagt for problematferd. Hørt om en som blomstret etter han begynte der 

Anonymkode: 3b11d...46b

Steinene er det siste stedet de burde gått, flytende grenser, lite strukturert hverdag, ansvar for egen læring. Passer veldig dårlig for elever med atferd som utfordrer. 

Anonymkode: cee0f...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På 80 / 90 tallet da fantes det spesialskoler for slike elever, og de virket. 

Vi hadde en gutt og ei jente på vår skole som alltid sloss, bedrev trusler og hærverk. De hadde hærjet løs på skolen vår i noen år. 

En dag jeg hadde glemt noe i klasserommet. Så kom jeg inn i gangen før klasserommet, og det så ut som det var begått drap der. Det var blod overalt, det var de som atter engang hadde sloss, de hadde knust noen vinduer i tumultene og skadet seg. Litt usikker på om de hadde gått på hverandre med glassskår. Iallefall da ble de begge, sendt på spesial skole for å få hjelp til å endre oppførsel.  Han kom tilbake etter to år. Fortsatt endel utfordringer,  men nå hadde han Iallefall sluttet å være voldelig. 

Hun kom tilbae litt innimellom,  men slet psykisk. Så hun var litt frem og tilbake. Men mindre voldelig og utagerende.  Jeg vet ikke hvorfor de sluttet med disse stedene. Men jeg snakket med hun på vår skole som sa at uten den skolen hadde hun ikke vært i live i dag. 

Anonymkode: 2a1a2...558

De gjorde ikke det. Det er det grundig forsket på. Det er derfor de nå er nedlagt. 

Anonymkode: cee0f...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Så en som jobber på skole skal ikke kunne tenke at vold ikke er ok?

Du skjønner vel at jeg ikke kan gå i detaljer når det gjelder barnet på skolen jeg jobber? Når det gjelder barnet i mitt barns klasse, så har han ikke noen rettigheter på tilrettelegging så vidt jeg forstår...

Anonymkode: 4a35d...a24

Alle barn har rett på tilpasset opplæring, det står i opplæringsloven § 1-3. Det gjelder ikke bare elevene som har rett på spesialundervisning, men også de som følger den ordinære undervisningen. Jeg tror ikke at det hjelper å ta disse elevene ut av klasserommet, men heller jobbe med relasjonsbygging, grensesetting og rutiner i klasserommet. Det er nettopp det disse elevene mangler. Første prinsipp er å ikke se på eleven som et problem, men heller se individet bak atferden.

Synes det er rart at dere lærere ikke har spesialpedagogisk kompetanse. Det bør være en selvfølge i lærerutdanningen, når man har elever med ulike vansker i klasserommet. Dere har jo ikke kompetanse i hvordan dere skal møte og håndtere disse elevene. Ja, det er egentlig spesped sitt ansvarsområde, men når det ikke settes inn ressurser i klasserommet - er det jo dere som må håndtere det.

 

Anonymkode: c283a...b77

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (2 timer siden):

Du jobber på skole og mener at noen barn ikke har rett til opplæring? Det er jo helt hinsides. 

Men det er faktisk realiteten i dagens skole. Satt på spissen, så må læreren velge: Enten får de to-tre utagerende elevene opplæring, eller så får de 24 andre elevene opplæring. Det er ikke mulig for et menneske å klare begge deler samtidig. Ressursene finnes ikke. 

Anonymkode: 69ca0...c8d

[AnonymBruker]

ennivk skrev (2 timer siden):

Adferd er et språk. Barn som slår og sparker andre gjør det oftest fordi de er redde eller sinte. Bak følelsen sinne ligger det ofte frykt. Barna kan ha utfordringer som språkvansker, autismespekter, lav selvfølelse, ha vansker med å regulere egne følelser eller noe annet. Det trenger IKKE å ha noe med foreldrene å gjøre, og foreldre kan ikke fjernstyre sine barn når de er på skolen. I skolen skal det være plass til alle, og det er skolen sitt ansvar å få på plass riktig kompetanse til å hjelpe disse barna! Både for disse barna sin del og for dem rundt. 

👏

godt innlegg, innleggene fra lærere i denne trpden derimot skremmer meg! 

Anonymkode: 931f9...f95

[AnonymBruker]

ennivk skrev (2 timer siden):

"De får seile sin egen sjø". For et dårlig elevsyn fra en som jobber med barn. Håper ikke du jobber på en barneskole. 

💯 enig 

Anonymkode: 931f9...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg skrev: Hva med å holde barnet hjemme fra skolen? Hvis dere er ressurssterke, så har dere sikkert råd til at en av dere kan være hjemme og undervise barnet, evt betale for en privatlærer?

Synes dere det virkelig er ok at deres barn er utagerende og voldelig mot andre?

Anonymkode: 4a35d...a24

Virkelig , så man skal holde de hjemme så de blir skoletapere?

Anonymkode: 931f9...f95

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle barn har rett på en utdannelse og en meningsfull hverdag.  Det er ikke barnas og som regel heller ikke foreldrene sine feil, at det ikke finnes andre egnede tilbud til disse barna. Det er ikke sånn at alle passer inn i A4- boksen. Noen barn blir verre av å bli satt i en ramme de ikke passer inn i. 

Anonymkode: 9bbc5...a72

Helt enig! Men da må disse som ikke passer inn i den vanlige skolen inn på spesialklasser. De som utagerer ofte eller har store tilpasningsvansker må få ett bedre tilpasset tilbud i spesialklasser med spesialpedagog. Vanlige lærere og vanlige skoleklasser har ikke ressurser og kompetanse til å håndtere disse elevene.