Prøve å såre

[Gjest Gjest]

Er nå separert fra min mann, og han gjør alt han kan for å få meg sjalu. Jeg orker snart ikke forholde meg til personen i det hele tatt, men er nødt pga. barna. Og det må jeg nok resten av livet på et eller annet vis.

Det var han som gikk ut av forholdet fordi han forelsket seg i en annen. I starten var jeg såret og lei meg, ville gjerne prøve igjen. Men fant etter en tid ut at dette gidder jeg ikke, jeg har det faktisk bedre uten ham.

Nå er det slik at han må fortelle om de siste erobringene sine når vi treffes, enten det er for å overlevere barna eller dele felles bo. Det er ingen hemmelighet at jeg heller har truffet en ny, men jeg snakker ikke om ham med min eks.

Sist i går tok han tilfeldigvis opp kondomer fra sekken, bare måtte vise det Det virker som om han gjør det for å få en slags reaksjon hos meg. Han forventer at jeg skal lage bråk og en scene de lux, gnager på det samme om og om igjen.

Hvordan skal jeg få eksen til å holde kjeft? Jeg har så mye annet å bruke tiden min på, om jeg ikke skal måtte høre på hans erobringer også.

Det bryr meg ja, fordi det går utover våre felles barn. De har lange ører, og lurer jo på hva som skjer. For meg personlig kunne jeg ikke bry meg mindre egentlig.

[Gjest Gjest]

Flott at du hever deg over det.

Det er synd for barna, men det er hans ansvar å skjerme dem mot sånt. Jeg tror at det beste du kan gjøre er å bite tennene sammen. Hvis du gir han en reaksjon vil han ha oppnådd det han ville.

Det vil nok ikke gå så lang tid før han slutter med dette hvis han skjønner at du ikke lar deg irritere.....

Lykke til

[Gjest Gjest]

Flott at du hever deg over det.

Det er synd for barna, men det er hans ansvar å skjerme dem mot sånt. Jeg tror at det beste du kan gjøre er å bite tennene sammen. Hvis du gir han en reaksjon vil han ha oppnådd det han ville.

Det vil nok ikke gå så lang tid før han slutter med dette hvis han skjønner at du ikke lar deg irritere.....

Lykke til

←

Nei ser ingen grunn til å reagere, jeg blir bare oppgitt over hvor barnslig han er.

Men ser jo at barna blir såret av det, og det går inn på meg.

Hvor lang tid da tro? Nå har han holdt på siden han flyttet for 4 måneder siden

[Gjest Betty Boop]

Så tåpelig.

Ønsk ham lykke til og fortell ham at du gleder deg på hans vegne.

Dersom du sprekker en dag så husk å fortelle ham at han har tatt sitt valg og nå må han leve med konsekvensene. Ikke glem å takke ham for forbedringen det medførte i ditt liv. Det burde gå inn.

[Gjest Betty Boop]

Min hang rundt dørene i tre år. Og jeg ga ingen tvetydige signaler. Så det kan vel ta tid iblant ja.

[Ann Mari]

Uff, ja her er det bare å svelge kameler for din egen skyld.

Kunne kanskje sagt et par ord i all vennskapelighet om hvordan dette påvirker ungene deres, og at de ikke synes det er så kult å høre om pappas nye erobringer.

Lykke til i allefall

[Gjest Gjest]

Så tåpelig. 

Ønsk ham lykke til og fortell ham at du gleder deg på hans vegne.

Dersom du sprekker en dag så husk å fortelle ham at han har tatt sitt valg og nå må han leve med konsekvensene. Ikke glem å takke ham for forbedringen det medførte i ditt liv. Det burde gå inn.

←

Joda jeg gjorde det. Sa til ham her for et par uker siden: Tusen takk for at du gjorde det slutt. Nå har jeg endelig skjønt at jeg er verdt så mye mer enn det du kunne gi meg.

Tror nok jeg neste gang skal bare si at: Sååååå koselig da. Håper dere får det fint sammen. I stedet for som nå å klappe igjen.

Og til Betty B: 3 år håper ikke det blir så lenge her. Det orker jeg ikke

[Gjest Gjest]

hei. har det på samme måte som du bare at jeg er mannen og det var hun som forelsket seg i en ny og hun ville bryte, noe som jeg måtte bare akseptere. jeg var jo lei meg en stund men fant fort ut at jeg hadde det ikke så galt uten henne. men det som er så rart som du skriver, er at hun gjør ting som kan virke som hun prøver å få meg sjalu og jeg reagerer ikke på det utenom når hun bruker barna for å gjør meg enda mere sjalu, det er barna som blir den store taperen i dette. jeg kunne ha tenkt meg å bare ta med meg barna å flytte, det har nok blitt best for dem men det kan man jo ikke. men det jeg lurer på om hvor lenge hun skal holde på sånn her, hun forstår ikke hva hun gjør/holder på med jeg blir bare enda mere forbandet/fortvilet. dette er ca 1 år siden og det blir ikke bedre av den grund. man skulle jo tro det men men. jeg bare forstår det bare ikke, først så skal hun såre meg med å bryte ut og i etter tid så skal hun faen med prøve å såre meg enda mere. jeg tror at det er hennes måte på å vise at hun "angrer" eller at hun synes det ikke ble så mye mere GRØNNERE på den andre siden og at jeg skal være TANKE leser, men det en ting jeg har lært meg er at det hun sier og gjør går inn det ene øret og rett ut i det andre. jeg bryr meg ikke om hun ikke har det så bra lengere heller. når hun kommer for å hente barna ser jeg at hun er ustelt og ikke har det bra. hadde det vært en kompis så ville man jo spurt hvordan det gikk men jeg klarer ikke, jeg heller "gosser" meg litt vis du forstår?

nei det er som du skriver vi må nok forholde oss til den man har vært gift med pågrund av barna. huff

Du får ta vare på barna og deg selv

[Gjest Gjest]

Uff, ja her er det bare å svelge kameler for din egen skyld.

Kunne kanskje sagt et par ord i all vennskapelighet om hvordan dette påvirker ungene deres, og at de ikke synes det er så kult å høre om pappas nye erobringer.

Lykke til i allefall 

←

Takk. Dessverre så er ikke det mulig å komme med noen vennskapelige ord slik forholet er mellom oss nå. Men man kan jo håpe at han kommer over dette en gang. Det var jo han som pakket kofferten, ikke jeg.

[Gjest Gjest]

hei. har det på samme måte som du bare at jeg er mannen og det var hun som forelsket seg i en ny og hun ville bryte, noe som jeg måtte bare akseptere. jeg var jo lei meg en stund men fant fort ut at jeg hadde det ikke så galt uten henne. men det som er så rart som du skriver, er at hun gjør ting som kan virke som hun prøver å få meg sjalu og jeg reagerer ikke på det utenom når hun bruker barna for å gjør meg enda mere sjalu, det er barna som blir den store taperen i dette. jeg kunne ha tenkt meg å bare ta med meg barna å flytte, det har nok blitt best for dem men det kan man jo ikke. men det jeg lurer på om hvor lenge hun skal holde på sånn her, hun forstår ikke hva hun gjør/holder på med jeg blir bare enda mere forbandet/fortvilet. dette er ca 1 år siden og det blir ikke bedre av den grund. man skulle jo tro det men men. jeg bare forstår det bare ikke, først så skal hun såre meg med å bryte ut og i etter tid så skal hun faen med prøve å såre meg enda mere. jeg tror at det er hennes måte på å vise at hun "angrer" eller at hun synes det ikke ble så mye mere GRØNNERE på den andre siden og at jeg skal være TANKE leser, men det en ting jeg har lært meg er at det hun sier og gjør går inn det ene øret og rett ut i det andre. jeg bryr meg ikke om hun ikke har det så bra lengere heller. når hun kommer for å hente barna ser jeg at hun er ustelt og ikke har det bra. hadde det vært en kompis så ville man jo spurt hvordan det gikk men jeg klarer ikke, jeg heller "gosser" meg litt vis du forstår?

nei det er som du skriver vi må nok forholde oss til den man har vært gift med pågrund av barna. huff

Du får ta vare på barna og deg selv 

←

Skulle tro de var samme person jo, men feil kjønn på den ene

Det er godt mulig at dette er en av hans måter å vise at han "angrer" valget han tok på. Det er også andre ting som tilsier at han angrer nå og har funnet ut at gresset ikke er så mye grønnere, heller brunsvidd.

Jeg koser meg i hverdagen med barna og priser meg lykkelig for at jeg klarer å skjerme de fra det meste som foregår i den voksne verden. Det trenger de ikke vite. Jeg har klart å stable på beina en mer velfungerende hverdag nå enn det jeg hadde som gift, nå vet jeg jo hva jeg har å forholde meg til. Jeg kan ikke forvente at den andre part skal ta sin del heller. Men så er det jo slik da at han ikke stiller særlig opp, og som din kommer han også ustelt for å hente barna. Virker ikke som om han har grep om sitt eget liv.

Forholde seg til den andre av foreldrene må man jo alltid, så det er vel bare å bite tenna sammen her.

[Gjest Gjest]

"Jeg koser meg i hverdagen med barna og priser meg lykkelig for at jeg klarer å skjerme de fra det meste som foregår i den voksne verden. Det trenger de ikke vite. Jeg har klart å stable på beina en mer velfungerende hverdag nå enn det jeg hadde som gift, nå vet jeg jo hva jeg har å forholde meg til. Jeg kan ikke forvente at den andre part skal ta sin del heller. Men så er det jo slik da at han ikke stiller særlig opp, og som din kommer han også ustelt for å hente barna. Virker ikke som om han har grep om sitt eget liv. "

det er som jeg selv skulle skrevet det!

[Gjest gotthard]

neste gang så sier du at du synes det er fint at han klarer seg og at han OGSÅ har sex og greier, men det ville hvert fint om han ikke pratet om dette foran barna.

de gangene han ikke skryter så spørr lit spydig om det ikke blei noe på han i helgen.....

og husk at de som skryter mest er som regel de som får minst.................

[Gjest Gjest]

neste gang så sier du at du synes det er fint at han klarer seg og at han OGSÅ har sex og greier, men det ville hvert fint om han ikke pratet om dette foran barna.

de gangene han ikke skryter så spørr lit spydig om det ikke blei noe på han i helgen.....

og husk at de som skryter mest er som regel de som får minst.................

←

Ja det er kanskje noe i det Skal ikke se bort i fra at han bare bytter ut kondomene som tilfeldigvis synes i sekken hans Jeg hadde nok også blitt frustrert av 4 måneder uten sex eller oppmerksomhet.

Den spydige kommentaren tror jeg at jeg får vente med til vi er sammen med flere voksne en gang, sånn at den skikkelig svir.

[Gjest Gjest]

Er nå separert fra min mann, og han gjør alt han kan for å få meg sjalu. Jeg orker snart ikke forholde meg til personen i det hele tatt, men er nødt pga. barna. Og det må jeg nok resten av livet på et eller annet vis.

Det var han som gikk ut av forholdet fordi han forelsket seg i en annen. I starten var jeg såret og lei meg, ville gjerne prøve igjen. Men fant etter en tid ut at dette gidder jeg ikke, jeg har det faktisk bedre uten ham.

Nå er det slik at han må fortelle om de siste erobringene sine når vi treffes, enten det er for å overlevere barna eller dele felles bo. Det er ingen hemmelighet at jeg heller har truffet en ny, men jeg snakker ikke om ham med min eks.

Sist i går tok han tilfeldigvis opp kondomer fra sekken, bare måtte vise det    Det virker som om han gjør det for å få en slags reaksjon hos meg. Han forventer at jeg skal lage bråk og en scene de lux, gnager på det samme om og om igjen.

Hvordan skal jeg få eksen til å holde kjeft? Jeg har så mye annet å bruke tiden min på, om jeg ikke skal måtte høre på hans erobringer også.

Det bryr meg ja, fordi det går utover våre felles barn. De har lange ører, og lurer jo på hva som skjer. For meg personlig kunne jeg ikke bry meg mindre egentlig.

←

han elsker deg.....han angrer og vil ha deg tilbakr.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

han elsker deg.....han angrer og vil ha deg tilbakr.

←

Da har han en utrolig idiotisk måte å vise det på. For det er jo ikke bare dette som kommer fra ham. Han gjør alt for å såre meg, men jeg har som sagt kommet videre og ingenting biter på meg mer.

[Gjest Gjest_Frua_*]

En ting som slår meg er at ingen anbefaler deg å si akkurat det du mener og tenker på en OK måte direkte til ham uten barna tilstede.....

Er det for eksempel mulig for deg å ringe han en kveld etter at barna har lagt seg og ta opp dette på en pen og høflig måte. Vis litt romslighet. Jeg støtter ikke forslagene om å være spydig osv. Dere må forholde dere til hverandre i en årrekke, og det er like greit å være den som opptrer mest ordentlig i utgangspunktet. Så har du ditt på det tørre.