Dere damer som forteller om mann og barn som ikke markerer morsdag/fødselsdagen deres?

[AnonymBruker]

Fortsetter dere å legge til rette for oppførselen ved å alltid slippe det dere har i hendene for å diske opp til hans farsdag/fødselsdag, eller setter dere ned foten og kutter det ut?

Ber han ordne seg selv fra nå av, fordi du trodde at siden du aldri får noen oppmerksomhet så er det ikke viktig for han å få heller på sine dager? 

Hvis dere fortsetter til tross for å aldri få noe igjen, hvorfor? Når dere blir så lei dere over at de aldri gidder å gjøre det samme for deg? Legg fra dere matlagingen, bakingen, blomstene og gavene og be dem dra ut og fikse selv om de vil ha.

Anonymkode: 5c676...fbb

[Sunnfjording]

Er vel sånn at menn generelt ikke bryr seg om disse jippoene fra handels næringen?

[AnonymBruker]

Jeg tenker hvert år at da gidder jeg ikke ordne farsdagsoppmerksomhet, heller. MEN så tenker jeg på barna - hva slags hjem vil jeg at de skal vokse opp i? Et hjem med passiv-aggressive undertoner på merkedager, eller et hjem der det står blomster og en kake på bordet på merkedager? (Så får det være så som så med at det er mor som har ordnet og bakt/kjøpt til både morsdagen og farsdagen...)

Har ikke bestemt meg helt hvilket alternativ jeg går for ennå. Er fremdeles litt sur

Snakket med en venninne om at vi kanskje reiser bort fra familien på neste morsdag, bor på hotell og drikker vin og koser oss.

Anonymkode: ab7a7...672

[AnonymBruker]

Noen av disse damene sitter i ettertid på sosiale medier og har behov for å rope høyt hvor lite de bryr seg.

Og så litt hva AB672 sier. Det har noe med hvordan man ønsker barna skal oppdras og.

Mange (fleste) av mine kompiser er oppdratt at merkedager er det mor som skal stå for, så de tar etter det. Jeg er oppdratt med at det er mitt ansvar å fikse noe til morsdag, partnerens bursdag og julegaver. Jeg ble satt tidlig til å fikse ting på slike dager.

Anonymkode: b3ec5...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker hvert år at da gidder jeg ikke ordne farsdagsoppmerksomhet, heller. MEN så tenker jeg på barna - hva slags hjem vil jeg at de skal vokse opp i? Et hjem med passiv-aggressive undertoner på merkedager, eller et hjem der det står blomster og en kake på bordet på merkedager? (Så får det være så som så med at det er mor som har ordnet og bakt/kjøpt til både morsdagen og farsdagen...)

Har ikke bestemt meg helt hvilket alternativ jeg går for ennå. Er fremdeles litt sur

Snakket med en venninne om at vi kanskje reiser bort fra familien på neste morsdag, bor på hotell og drikker vin og koser oss.

Anonymkode: ab7a7...672

Dere har jo fullstendig misforstått konseptet morsdag. Det er at barna skal gi moren sin en oppmerksomhet. Ikke at far skal gi moren til barna hans oppmerksomhet. Og i alle fall ikke at venninner som er mødre, feirer hverandre  

Her feirer vi hverandres fødselsdager (og bryllupsdagen), men markerer aldri morsdag, valentinsdag og lignende, det synes vi bare er tull begge to.

Anonymkode: 2a8ee...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen av disse damene sitter i ettertid på sosiale medier og har behov for å rope høyt hvor lite de bryr seg.

Og så litt hva AB672 sier. Det har noe med hvordan man ønsker barna skal oppdras og.

Mange (fleste) av mine kompiser er oppdratt at merkedager er det mor som skal stå for, så de tar etter det. Jeg er oppdratt med at det er mitt ansvar å fikse noe til morsdag, partnerens bursdag og julegaver. Jeg ble satt tidlig til å fikse ting på slike dager.

Anonymkode: b3ec5...825

Jeg bryr meg genuint ikke om morsdag, og har aldri gjort det. Har aldri brydd meg om sånne dager der noen har bestemt at i dag er det xx-dagen. 

Bryr meg om fødselsdager og bryllupsdagen, så disse feirer vi (og ja, mannen min klarer helt fint å fikse gaver i anledning disse).

Anonymkode: 2a8ee...12c

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg overhodet ikke om morsdag (eller farsdag...) og gjør aldri noe ut av den dagen. Gjør heller ikke noe ut av Valentinsdagen, og sjelden fastelavn, pinse og sånt også. Aldri gått i tog verken 8. mars eller 1. mai. 

Så de "merkedagene" vi markerer hos oss, er juleaften og 17. mai... og i litt økende grad nyttårsaften nå som barna blir eldre. Påsken har vi også bare tatt som noen ekstra fridager, men stort sett vært hjemme og ikke styret med verken ekstra fin påskefrokost eller appelsiner eller påskeegg til de voksne. 

Fødselsdager: han husker min nesten hvert år nå, men glemte den helt de første 5+ årene vi var sammen. Han lager kake, spør gjerne et par dager før hvilken jeg har lyst på. Jeg gjør det samme tilbake, lager kake til ham (får ungene til å hjelpe til) og får ungene til å synge bursdagssang, men vi gjør ikke noe mer for hverandre. Jeg vet ikke om han synes det er "litt lite", men han har ikke sagt noe. Jeg synes det er helt ok. 

Anonymkode: d07e7...4b2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barna (særlig døtrene) har godt av å se at kvinner ikke skal finne seg i hva som helst, og sønnene har godt av å lære at det ikke alltid skal være en dame der som bare fikser ting for dem fordi " mamsen fikset alltid det for pappa" .

Her gjorde jeg det enkelt. Jeg har aldri fått  noe på morsdagen eller bursdagen. Etter et par år så sluttet jeg helt å stelle istand for mannen min. Min mann har alltid vært opptatt av at bursdager og farsdag skal gjøres stor stas på med kaker oginvitasjoner til selskap, men aldri gitt meg samme energien tilbake. Nå peker jeg bare i retningen av kjøkkenmaskinen og skapene hvor mel og sukker står, så må han bake egen kake og kjøpe egne blomster og gaver.  

Anonymkode: 5c676...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Noen av disse damene sitter i ettertid på sosiale medier og har behov for å rope høyt hvor lite de bryr seg.

Og så litt hva AB672 sier. Det har noe med hvordan man ønsker barna skal oppdras og.

Mange (fleste) av mine kompiser er oppdratt at merkedager er det mor som skal stå for, så de tar etter det. Jeg er oppdratt med at det er mitt ansvar å fikse noe til morsdag, partnerens bursdag og julegaver. Jeg ble satt tidlig til å fikse ting på slike dager.

Anonymkode: b3ec5...825

Jeg ble også oppdratt sånn, men jeg nekter å føre det videre. Mine barn skal lære seg at de har ikke en fast rolle hvor de skal måtte ta ansvar for for sine egne dager, mannens og sikkert svigerfamilien også når den tid kommer fordi.

I voksen alder så ser jeg også hvor bitter det gjorde min mor å måtte fikse alt og aldri få så mye som en blomst tilbake. Min far er som min man ekstremt opptatt av bursdager og fars, men husker ikke engang når vi ungene har bursdag, og har aldri kjøpt en eneste bursdag eller julegave til oss. Det fikset mor, med hans navn på lappen.

Jeg satte ned foten tidlig. Det var selvfølgelig ikke populært, men det er sykt digg å ikke måtte bli tatt for gitt mer, og hvis far i huset ikke ønsker å feire sånne dager så er det helt greit for meg, men som sagt så er sånne dager viktigere for mannfolkene i min omgangskrets enn for meg.

Anonymkode: 5c676...fbb

[AnonymBruker]

Sunnfjording skrev (1 time siden):

Er vel sånn at menn generelt ikke bryr seg om disse jippoene fra handels næringen?

Altså, bursdag har eksistert i flere hundre år. 

Anonymkode: b9f75...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Dere har jo fullstendig misforstått konseptet morsdag. Det er at barna skal gi moren sin en oppmerksomhet. Ikke at far skal gi moren til barna hans oppmerksomhet. Og i alle fall ikke at venninner som er mødre, feirer hverandre  

Her feirer vi hverandres fødselsdager (og bryllupsdagen), men markerer aldri morsdag, valentinsdag og lignende, det synes vi bare er tull begge to.

Anonymkode: 2a8ee...12c

Men altså, en ettåring kan jo ikke gi noe selv. Da må far tilrettelegge. 

Anonymkode: b9f75...023

[AnonymBruker]

Jeg lager bare en enkel kake til bursdagen min og står eventuelt over gaver. 

Anonymkode: 195e9...ef5

[Sunnfjording]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, bursdag har eksistert i flere hundre år. 

Anonymkode: b9f75...023

 

Akkurat bursdag tenkte jeg vel strengt tatt ikke på, heller ikke personlige jubileumer og merkedager. Er alle disse tingene som er funnet opp for å selge skit

[mingus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dere har jo fullstendig misforstått konseptet morsdag. Det er at barna skal gi moren sin en oppmerksomhet. Ikke at far skal gi moren til barna hans oppmerksomhet. Og i alle fall ikke at venninner som er mødre, feirer hverandre  

Her feirer vi hverandres fødselsdager (og bryllupsdagen), men markerer aldri morsdag, valentinsdag og lignende, det synes vi bare er tull begge to.

Anonymkode: 2a8ee...12c

Det har jeg iallfall vokst opp med, at pappa kom med roser til mamma(de ble født på 40tallet), og det samme gjorde foreldrenes deres. Hvis mødre vil reise sammen og feire hverandre kan de vel det også? Jeg fikk roser av mann og barn, jeg husker jo å minne han på noen dager i forveien at jeg liker blomster, men det er koselig uansett! 🤗

[AnonymBruker]

Jeg pleier å ordne til farsdag, men får ingenting til morsdag. Eller, han hadde faktisk kjøpt blomst til meg, men glemt moren sin, så da gikk den til henne i stedet 😅

Mannen min er rett og slett veldig dårlig på morsdag. Likevel tenker jeg at det ikke er noen krise, for han er god på andre ting. Han disker opp med gode middager, tar sin del av husarbeidet, måker av bilen min på morgenen, går tur med hunden om morgenen så jeg kan sove lenger osv. Og han handler selvsagt alltid sine gaver til hans familie selv. 

Hvis han hadde vært kjip på andre ting, så ville jeg nok tatt meg nær av at han ikke husket morsdag og hjalp ungene å ordne i stand. 

Anonymkode: 9bb14...858

[Trolltunge]

Vi pleier ikke feire farsdag og morsdag. Vi feirer "kjærlighetsdagen vår", som er datoen vi møttes, og som tilfeldigvis ligger så nært valentinsdagen at folk oftest tror det er hva vi feirer, fødselsdager og bryllupsdagen. På farsdag og morsdag pleier vi å si gratulerer med farsdag/morsdag, og så hender det jo at det kommer blomstrer, men det er ikke forventet. 

Så nei jeg legger ikke opp til feiring av farsdag heller. Både morsdag og farsdag er slike dager vi stort sett bare lar gå, men så kan det forekomme at noen gjør litt mer ut av det. Jeg fikk blomstrer av en sønn i år. 

[Amossa]

Det er faktisk jeg som har lært både mann og barn at morsdag og farsdag bare er tull.  At det er en importert og nyere tradisjon som handelsstanden er tjent med.  
Både mannen min og jeg ga blomster til våre foreldre på mors- og farsdag så lenge de levde.  Nå er denne tradisjonen borte hos oss

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av disse mennene ikke kunne brydd seg mindre om Farsdag, eller Valentines. 

Så havner disse kvinnene i en evig sirkel der de gjør for han det de ønsker for seg selv. Og ingen får det de egentlig vil ha. 

Anonymkode: 7e031...9c5

[AnonymBruker]

Amossa skrev (7 timer siden):

Det er faktisk jeg som har lært både mann og barn at morsdag og farsdag bare er tull.  At det er en importert og nyere tradisjon som handelsstanden er tjent med.  
Både mannen min og jeg ga blomster til våre foreldre på mors- og farsdag så lenge de levde.  Nå er denne tradisjonen borte hos oss

Da regner jeg med du ikke markerer jul eller har påskeegg heller 😅

Morsdag markerte vi også på 80-tallet. Veldig gode barndomsminner. Det å stelle til litt ekstra for mamma, servere mat (med varierende resultat), og skrive kort. 

Uansett. Alle velger sine tradisjoner. Selv om du velger bort morsdag er jo det viktigste at du har etablert andre tradisjoner som gir barna dine gode minner videre. 

Anonymkode: 7e031...9c5

[AnonymBruker]

Amossa skrev (7 timer siden):

Det er faktisk jeg som har lært både mann og barn at morsdag og farsdag bare er tull.  At det er en importert og nyere tradisjon som handelsstanden er tjent med.  
Både mannen min og jeg ga blomster til våre foreldre på mors- og farsdag så lenge de levde.  Nå er denne tradisjonen borte hos oss

Nyere? Synes du hundre år er «nyere»? For morsdag har vi feiret siden 1918 her i landet, og da jeg gikk på skolen på 70-tallet lagde vi alltid kort.

Ellers er jeg enig i at det ikke er en viktig dag. Jeg gir min mor blomster, og mine voksne barn sender melding til meg, synes det holder leeenge.

Jeg tror kanskje det er kvinner som ikke blir sett og verdsatt så mye i hverdagen som blir mest skuffet over manglende oppmerksomhet.

Anonymkode: 18924...cd7