Krenkende mann

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i 11 år, og vi har to barn sammen. Vi går til parterapaut for å jobbe med ting, nå står det mellom brudd eller jobbe intenst for å forsøke å redde det. Jeg har den innstillingen at jeg vil ha forsøkt alt før et evt brudd. 
 

Vi er ofte uenige når det kommer til barna. Han kan være hard, streng og i noen tilfeller krenkende. For en tid tilbake hadde vår eldste et uhell på badet, hvor hun lo sånn at hun tisset på seg. Da begynte min mann å spør hva hun holder på med, med en streng stemme. Husker ikke alle detaljer, men slik jeg oppfattet det så kjeftet han. Jeg gikk inn på badet og sa at det går bra, det er sånt som kan skje. Snakket om det som skjedde i etterkant. Snakket også med mannen min etter barna var lagt, og sa at det kan gjøre vondt verre å gi kritikk. Som vanlig så ble han fornærmet, og begynte å si krenkende ting til meg. «du er så overfølsom pga din fucka oppvekst, får håpe de får mer ryggrad enn det du har.» 

Dette er et typisk eksempel på hvordan ting er hjemme. Det skal så lite til før han sier noe krenkende, er frekk og legger skyld over på meg når han har gjort noe galt. I terapitimene klager han over at jeg er så lite til stede for han, han føler han får lite kjærlighet. Han er god på å snakke for seg så jeg blir på en måte den skyldige.

Det som er greia er at det er jeg som står for levering og henting (står alene opp med dem og ordner dem mens han sover), timeavtaler, foreldresamtaler, kjøper inn det barna trenger, middagslaging og husarbeid. Jeg jobber 60% da jeg er delvis ufør, så han sier det er en selvfølge at jeg gjør dette. Jeg har sagt i fra at han også må delta, er jo ufør for en grunn. Men ingen endring.

Må sies at jeg har mistet mye av kjærestefølelsene for han, er fortsatt glad i han. Men har mer eller mindre mistet troen på at det kan fikses. Allikevel vil jeg gi det en siste sjans. Grøsser over å måtte selge leiligheten, og at barna skal måtte flytte (og lide av bruddet).

Noen som har lignende erfaringer, er dere fortsatt i et forhold eller ble det slutt? 

Anonymkode: 0e13e...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært i et forhold i 11 år, og vi har to barn sammen. Vi går til parterapaut for å jobbe med ting, nå står det mellom brudd eller jobbe intenst for å forsøke å redde det. Jeg har den innstillingen at jeg vil ha forsøkt alt før et evt brudd. 

Anonymkode: 0e13e...959

Bra du veit kva du vil. Men kva vil han? 

Anonymkode: d4147...e4f

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er bra å leve med et sånt menneske...

Anonymkode: 02a0d...0d5

[Carrot]

Du må nesten "manne deg opp" og si det som der er i terapitimene! Og hjemme, si det ikke er greit å snakke slik til andre mennesker rett og slett og at han er ufin og må oppføre seg bedre. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt at han utviste krenkende atferd overfor meg, men om han gjorde det overfor barna så hadde jeg blitt veldig sint på han.

Jeg hadde også unngått å la han være aleine med barna, vel vitende om at de ikke har noen å søke ly hos. Dette vil kunne være et problem om dere går fra hverandre og han vil ha dem halve tida. Huff, du har litt å stå i her, ts. Håper du kan si alt akkurat som det er i terapitimene, og at terapeuten faktisk er til nytte for dere. 

Anonymkode: 02a0d...0d5

[AnonymBruker]

Carrot skrev (14 minutter siden):

Du må nesten "manne deg opp" og si det som der er i terapitimene! Og hjemme, si det ikke er greit å snakke slik til andre mennesker rett og slett og at han er ufin og må oppføre seg bedre. 

Jeg har allerede fortalt litt, men tenkte å være mer ærlig neste gang da jeg skal snakke med terapeuten alene. Vi har hver sin gang å snakke med ho hver for oss denne gangen, for så å snakke i etterkant hvor begge er til stede. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde ikke likt at han utviste krenkende atferd overfor meg, men om han gjorde det overfor barna så hadde jeg blitt veldig sint på han.

Jeg hadde også unngått å la han være aleine med barna, vel vitende om at de ikke har noen å søke ly hos. Dette vil kunne være et problem om dere går fra hverandre og han vil ha dem halve tida. Huff, du har litt å stå i her, ts. Håper du kan si alt akkurat som det er i terapitimene, og at terapeuten faktisk er til nytte for dere. 

Anonymkode: 02a0d...0d5

Det er også noe ja, å la han være alene med dem. Kan se for meg at han blir enda verre når han må stå for hverdagslige ting som nevnt, feks på morgenen eller ved legging. Så det er jo også mye av grunnen til at jeg fortsatt er med han dessverre.  
 

Han er krenkende mot dem også, og det er jo ofte det ender i en krangel fordi jeg må gripe inn. Så blir han fornærmet. Jeg forsøker å unngå at dette skjer foran dem.

Anonymkode: 0e13e...959

[AnonymBruker]

Ta med det du har skrevet her og vis det til terapeuten.

 

Anonymkode: 1fbae...995

[Carrot]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har allerede fortalt litt, men tenkte å være mer ærlig neste gang da jeg skal snakke med terapeuten alene. Vi har hver sin gang å snakke med ho hver for oss denne gangen, for så å snakke i etterkant hvor begge er til stede. 

Anonymkode: 0e13e...959

Det er selvsagt en mulighet, å være ærlig i terapri. Kanskje en forutsetning for at terapi skal virke vil jeg tro?

Men du må også klare å sette grenser for deg selv utenfor terapitimene,  slik at barna dine ser at det er greit å si "dette er ikke OK" tror du ikke?
Hvis ikke er det å "prøve alt" bare med på å vise dem at det er greit at pappa er en dust mot oss liksom for ikke en gang manmma sier fra... 

Utfordringen med å takle problemer i form av at man vil "pørve alt" er at man kanskje glemmer at man selv også er en rollemodell for barna - og ofte slår det tilbake uten at man ser det..
Jeg har selv vært i et komplisert forhold og nå som barna er voksne og snakker om det på eget initiativ av og til har de jo sagt at selv om JEG var en god forelder osv så SÅ de jo at jeg på en måte lot meg behandle dårlig i så stor grad at de selv er veldig tydelig på at DET skal i ikke DE gjøre i sine forhold liksom  
Det er kanskje spesielt viktig når barna ennå er for små til helt å skjønne at dette er fordi far blir blablabla..

Viktig også siden man både i barnehage og skole lærer at man skal være grei med andre er det ugreit å ha en far som tydeligvis ikke er grei med dere, og der har man jo et ansvar som mor tenker jeg - uansett hvor vanskelig det er hjelper det ikke å "prøve alt" om man ikke også sier fra at jeg ønsker ikke bli behandlet slik når det skjer. Det kan være han vet veldig godt at han er urimelig, men det kan også være han rett og slett ikke skjønner hvor galt det er fordi han har fått holde på slik hele livet og samsynligheten er stor for at han har lært det ett sted som barn selv? Å snakke andre ned er ikke en god egenskap man ønsker videreføre til sine barn, da må man heller lære fjerne seg fra situasjonene som oppstår tenker jeg og si "dette er ikke greit for meg" 

[AnonymBruker]

Hvordan er dere uenige om barna? Hva anser du som steng? Og går du ofte inn og irettesetter han foran barna på den måten du beskriver? 

Anonymkode: 15dc8...20e

[AnonymBruker]

Carrot skrev (6 minutter siden):

Det er selvsagt en mulighet, å være ærlig i terapri. Kanskje en forutsetning for at terapi skal virke vil jeg tro?

Men du må også klare å sette grenser for deg selv utenfor terapitimene,  slik at barna dine ser at det er greit å si "dette er ikke OK" tror du ikke?
Hvis ikke er det å "prøve alt" bare med på å vise dem at det er greit at pappa er en dust mot oss liksom for ikke en gang manmma sier fra... 

Utfordringen med å takle problemer i form av at man vil "pørve alt" er at man kanskje glemmer at man selv også er en rollemodell for barna - og ofte slår det tilbake uten at man ser det..
Jeg har selv vært i et komplisert forhold og nå som barna er voksne og snakker om det på eget initiativ av og til har de jo sagt at selv om JEG var en god forelder osv så SÅ de jo at jeg på en måte lot meg behandle dårlig i så stor grad at de selv er veldig tydelig på at DET skal i ikke DE gjøre i sine forhold liksom  
Det er kanskje spesielt viktig når barna ennå er for små til helt å skjønne at dette er fordi far blir blablabla..

Viktig også siden man både i barnehage og skole lærer at man skal være grei med andre er det ugreit å ha en far som tydeligvis ikke er grei med dere, og der har man jo et ansvar som mor tenker jeg - uansett hvor vanskelig det er hjelper det ikke å "prøve alt" om man ikke også sier fra at jeg ønsker ikke bli behandlet slik når det skjer. Det kan være han vet veldig godt at han er urimelig, men det kan også være han rett og slett ikke skjønner hvor galt det er fordi han har fått holde på slik hele livet og samsynligheten er stor for at han har lært det ett sted som barn selv? Å snakke andre ned er ikke en god egenskap man ønsker videreføre til sine barn, da må man heller lære fjerne seg fra situasjonene som oppstår tenker jeg og si "dette er ikke greit for meg" 

Klart det er viktig å være ærlig, problemet er bare at uansett hva jeg sier så fortsetter han neste gang. Sier klart og tydelig i fra når det skjer, og han vet at det er galt. 

I sist time fortalte jeg om en krenkelse/kommentar han kom med, men da blånektet han og lot meg se ut som en løgner. Som om jeg diktet det opp..

Barna har vært vitne til at jeg har sagt i fra, men jeg kan sikkert bli bedre på det. 
Takk for påminnelsen.

Anonymkode: 0e13e...959

[AnonymBruker]

Lykke til, du finner sikkert nok grunner til å bli selv om du ikke burde la barna vokse opp med en sånn rollefigur.

Anonymkode: 76e92...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Klart det er viktig å være ærlig, problemet er bare at uansett hva jeg sier så fortsetter han neste gang. Sier klart og tydelig i fra når det skjer, og han vet at det er galt. 

I sist time fortalte jeg om en krenkelse/kommentar han kom med, men da blånektet han og lot meg se ut som en løgner. Som om jeg diktet det opp..

Barna har vært vitne til at jeg har sagt i fra, men jeg kan sikkert bli bedre på det. 
Takk for påminnelsen.

Anonymkode: 0e13e...959

Da tror jeg ikke parterapien har noen hensikt.

Anonymkode: f777e...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan er dere uenige om barna? Hva anser du som steng? Og går du ofte inn og irettesetter han foran barna på den måten du beskriver? 

Anonymkode: 15dc8...20e

Han mener de trenger å bli irettesatt ved å være streng og gi straff. Han hever stemmen, og kan være veldig brå. Ofte.

Jeg mener at man må kunne sette grenser ved å snakke med dem, med beherskelse. Klart alle kan jo bli streng og heve stemmen i blandt. Men jeg opplever det som at det skal veldig lite til før han reagerer, og går fra 0-100 på kort tid.
 

Jeg griper inn hvis det er nødvendig, som nevnt i tidligere innlegg, og ellers hvis jeg opplever at han er krenkende. Hvor ofte er litt vanskelig å svare på da det varierer.

Anonymkode: 0e13e...959

[AnonymBruker]

Vær dønn ærlig med parterapeuten! Slutt å dekke over en som snakker dritt om deg og barna!

Tror du han vil ha særlig med samvære med barna utenom helg? Da må han jo stå opp tidlig, lage mat, niste, vaske klær, hive seg rundt når barna trenger utstyr til skidag i morgen, si nei til kompisene når han ikke får barnevakt, etc. Det må evt vente til han får ny samboer.

Anonymkode: 592b1...cdb

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart det er viktig å være ærlig, problemet er bare at uansett hva jeg sier så fortsetter han neste gang. Sier klart og tydelig i fra når det skjer, og han vet at det er galt. 

I sist time fortalte jeg om en krenkelse/kommentar han kom med, men da blånektet han og lot meg se ut som en løgner. Som om jeg diktet det opp..

Barna har vært vitne til at jeg har sagt i fra, men jeg kan sikkert bli bedre på det. 
Takk for påminnelsen.

Anonymkode: 0e13e...959

han må gjerne nekte, det gjennomskuer jo en god terapeut, og du kan jo bare ta opp via mobil neste gang for det skjer garantert igjen.. Ikke bare er han ufin han undergraver din opplevelse av hans oppførsel. det er ikke bra. 

[Gjest WhisperingWind]

Gikk. 
 

Fikk min egen plass. Både jeg og ungen er superlykkelig.

Og fant drømmemannen🤗

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (20 minutter siden):

Gikk. 
 

Fikk min egen plass. Både jeg og ungen er superlykkelig.

Og fant drømmemannen🤗

Så bra da, godt å høre at det kan ordne seg også 😊 har dere delt omsorg? Ts

Anonymkode: 0e13e...959

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så bra da, godt å høre at det kan ordne seg også 😊 har dere delt omsorg? Ts

Anonymkode: 0e13e...959

Jeg har hovedomsorgen foreløpig😊