Venner i 4-5 års alder

[AnonymBruker]

Min jente er 4,5 år. Hun har ingen "bestevenn", men opplever at mange/de fleste i barnehagen hennes har dette (selvfølgelig ikke alle). Hun har aldri sagt at hun er lei seg for dette. Jeg vet heller ikke om hun er bevisst på det, men jeg observerer det jo og får litt klump i magen av at "alle andre" har en foretrukken venn mens min jente er ingens. Jeg er bekymret for at barnet mitt skal falle utenfor. Hun er litt forsiktig og sjenert, men når hun blir varm i trøyen er hun veldig livlig og imøtekommende. Hun er den som er mest trygg på de andre foreldrene i barnehagen. Barnehagen har ikke løftet dette som et problem, og sier at hun har folk på leke med og hvis hun leker alene er det fordi hun selv ønsker det. 

Kan noen dele litt erfaringer med meg... Er det tilfeldig at min jente ikke har noen bestevenn akkurat nå? Varierer dette? Jeg opplever barnet mitt som relativt lik de andre barna, med sammenfallende interesser og lekepreferanser. Men jeg lurer jo også på om det er ting jeg ikke ser som gjør min jente til en mindre attraktiv lekekamerat. 

PS: jeg er ikke opptatt av at hun skal være populær - mest at hun ikke skal føle seg utenfor og være godt rustet til å bygge de nære relasjonene hun ønsker videre i livet. 

Anonymkode: 4f4ae...526

[AnonymBruker]

Inviter med andre barn hjem ofte. Så går deg seg nok til. Har en femåring som har tre gode venninner, men kanskje ikke én bestevenninne. Har med noen hjem fra barnehagen en-to ganger i uka og hun er på besøk borte like ofte.

Anonymkode: 0801c...599

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig, og ingenting å bekymre seg for.

Det dere kan gjøre for å bidra, er å ha lekedater med de andre barna (inviter hjem, inviter til aketur, inviter gjerne også foreldre med. Foreldre som er venner, danner gjerne gode relasjoner mellom barna). Kanskje er det ett av barna din datter setter mer pris på? Eventuelt så er det muligens noen andre barn som også er litt mer utenfor. Det er veldig fint om disse barna kan få en god relasjon seg imellom. 
En annen ting er å begynne å tenke på hvem barnet kommer til å begynne på skolen med, og danne gode relasjoner med disse. Det gjør overgangen fra barnehage til skole litt enklere og knirkefritt 🙂

Anonymkode: 880e7...33b

[AnonymBruker]

Min eldste hadde heller ikke bestevenner i barnehagen, men var innom perioder med to bestevenner på barneskolen. Hun kunne også være med mange andre. Hun får lett nye venner, og nå er hun 18 og god til å pleie venninnevennskap selv om hun har fått seg kjæreste som hun er mye med.

Yngste hadde nok ei venninne som var bedre enn de andre i barnehagen, men de hadde også perioder med krangling. Og det var aldri bare henne. Nå går hun i 5. og har vært innom ulike grupperinger. Bortsett fra ei jente i klassen som leker mye mer voldsomt enn henne, kan hun være med alle jentene, inkludert overnatting. Hun begynner også å få venner i andre klasser nå, selv om hun egentlig er veldig sjenert. 

Anonymkode: ccc7b...04c

[mangolassie]

Barnet her har ingen bestevenn i barnehagen (men leker mest med 2-3 av de andre barna der). Men «bestevennene» er nabobarnet på samme alder som går i en annen barnehage, og barn av vennepar av oss (som også går i en annen barnehage). Tenker at vennskap og slikt vil stadig endre seg over tid, og kanskje særlig ved skolestart. Barna i barnehagen sokner til ulike barneskoler, så de vil ikke nødvendigvis se hverandre særlig mer når den tid kommer uansett. Å invitere barn med hjem og bli venner med andre foreldre er jeg enig i er veien å gå, vi har dessverre ikke «klaffet» med noen av dem i barnehagen, men har funnet venner med barn på samme alder utenom barnehagen, så da har vi også en større krets (vinn-vinn)