Å ikke vite hva en vil, føler, eller mener, hva skjer?

[AnonymBruker]

Jeg sliter ekstremt med å forså hva jeg selv vil, det er en indre kamp omtrent hver dag.

ekstremt utmattende å ha det slikt da jeg kan jo ikke bare forlate meg selv.

det gjelder det meste, vanskelig for å ta valg, små og store, og vite hvilken mening jeg har om ting, kan jo mene litt av alt. Jeg vet heller ikke hva jeg vil lenger med livet, ingen mål eller forventninger av meg selv.også daglige ting , hva jeg har lyst til å gjøre iløpet av en dag, vet ikke.

Men spesielt vannskelig er det når det kommer til relasjoner og følelsesmessige ting, går blant annet dårlig i forholdet, om jeg føler en ting og det ikke blir tatt godt imot, kan jeg angre meg og føle skyld og tenke at det var selvfølgelig feil. Vet heller ikke helt hva jeg føler om ting lenger , den ene timen vil jeg bli og er positiv til at ting blir bedre , neste time blir jeg redd og har en fornemmelse om at det aldri vil fungere, vet ikke hva jeg føler rett og slett. 
 

I andre relasjoner også er det mye dårlig samvittighet fordi jeg tenker det er forventet av meg at jeg skal gjøre og si spesifikke ting. Men når jeg gjør det , noen ganger føler jeg at jeg ikke er meg. 

Jeg har tenkt litt tilbake i tid i det siste og lurer på om det kan ha påvirket meg noe at min far var ekstremt streng under oppveksten, og en del kald. Jeg ble ofte psykisk «straffet» om jeg sa/gjorde/ følte noe som ikke var «riktig» i hans øyne og det utviklet seg til at jeg tilpasset meg han veldig for å unngå at han skulle bli sur. Han  kom gjerne med stikk komentarer, var bare sur, overså deg , og kom med påstander/ anklagelser som ikke var sanne, men han kunne du ikke si imot, etterhvert når jeg ble eldre ble det mindre og mindre kontakt, og faktisk helt opp til slutten av 20 årene tilpasset jeg meg han, kanskje og den dag i dag, hvertfall unngår en å dele for mye av seg selv.

er det noen andre som føler seg som meg ? Jeg føler meg utrolig alene da jeg heller ikke har noen venner og ikke engang meg selv til tider.

Hva kan jeg gjøre for å stå sterkere i meg selv og vite hva jeg vil, tar gjerne råd og tips 😊

Anonymkode: 8b77f...2d7

[AnonymBruker]

Du kan nok trøste deg med at vi alle har vært der og kjent på de samme følelsene en gang i livet, det er helt normalt å undres, være usikker og streve. 
 

Jeg tror noe av det som hjelper meg, er å spørre ofte «hva er galt med det?» hvis jeg føler noe, tenker noe, gjør noe eller sier noe. Hva er egentlig galt med at jeg syntes det var kjipt? Svaret er ingenting. Det er aldri noe galt med å føle det man gjør, det er noe man har veldig liten kontroll over. Selvfølgelig finnes der mennesker som skygger bort fra alt av følelser som er negativt laddet, men fra mitt perspektiv er det langt vondt værre enn å føle på det kjipe. 
 

Så først ville jeg prøvd å akseptere at følelsene er der. Plassere dem også hvor de behører. 
 

eks: i dag er jeg trist. Er det fordi jeg forsov meg eller for at bilen ikke startet når jeg skulle kjøre til jobb? Det var en dårlig start allerede ved forsovelsen, og ble enda kjipere når bilen ikke ville starte.
 

Når man møter negative hendelser på rappen, er det lett å bygge opp følelser istedet for å separere dem. Jobb gjennom dem, separert. 
 

Jeg ble mega frustrert av å forsove meg, jeg følte meg mislykket og stresset. Hvordan forsov jeg meg? Kan det forhindres på noen måte? Ja/nei, det var uflaks idag. Ok, av og til hender det, sånn er det bare.

Jeg ble enda mer stresset når bilen ikke startet, da begynte jeg å kjenne på sinne. Er dette noe som kunne vært forhindret? Eller bare skjedde det? Ja/nei, ok, sånt skjer! 
 

Ved å godta følelsen og jobbe gjennom den, så vil man også kunne bli tilfreds med det og følelsen vil ikke sitte like sterkt.

Å endre reaksjonsmønster er noe helt vanvittig vanskelig til å begynne med, til man lærer seg noen teknikker. Anbefaler varmt en terapaut/psykolog, hen vil kunne hjelpe med å lære disse teknikkene og jobbe gjennom det! 
 

Vi er mange som har sår fra barndommen, og vi er et ferdigbakt resultat av dens historie - men det er også du som bestemmer hvordan du skal komme ut av det❤️ Du må finne ut hvem du vil være, hvilke folk du ønsker å være rundt, hva appellerer til deg? 
 

Jeg er et ekstremt ubesluttsomt menneske, tar valg veldig spontant uten å nødvendigvis gjennomføre det og hjelpes meg hvor mange ideer jeg har fått som har flydd ut like fort! Det kan være alt fra å vaske bilen innvendig, til hvordan å bli millionær, hvordan skal jeg få pusset opp kjøkkenet, hva skal jeg studere. Dypere inn i det, skal jeg bli arkitekt eller skal jeg bli forsker i psykologi. Eller kanskje bli økonom, eller kanskje journalist. Hodet jobber fram og tilbake helt vilt. 
 

Men ok, hva vet jeg om meg? Jeg er glad i mennesker, liker problemløsing og er et generelt Ja-menneske. Så nå er veien på tur videre mot å bli terapaut. Litt for det er en lettere vei dit(enn f.eks forsker som tar MINST 6 år) og jeg tror det vil være noe jeg trives med. 
 

Hva er jeg ikke god på? Eksempelvis: Jeg er ikke god på å holde rutiner. Jeg er ikke god på å beregne tid og er ofte sent ute. 
 

Men jeg er veldig god på å planlegge en rutine! Og jeg er kjapp med å komme meg ut døra. Jobber bedre under press enn stress. 
 

Det hele koker opp i å kjenne etter i seg selv. Noen vil noe, og det kan være stort og smått! For noen er det evig nok et godt nok mål å sjekke postkassa en dag, for andre må de løpe 100 km i uka for å føle mestring. 
 

Det er sunt å sette små mål, bruk kvelden før og lag en to-do list på 1-3 ting du ønsker å få gjort dagen etter. Start enkelt! 
 

Og er det et sunt forhold du er i? Føler du deg respektert, anerkjent og trygg? Er han god for deg og er du god for han? Jeg kan selv huske tilbake i et gammelt forhold som ikke var bra for verken ham eller meg. Jeg følte meg sjeldent oppegående, lykkelig og vellykket. Alt gikk i å prøve og gi han alt jeg hadde av energi, på å gjøre han tjenester, være med han og holde humøret hans oppe. Sannheten er at relasjon spiste meg opp, sakte men sikkert. Til slutt så var jeg bare monoton, ingenting var nyttig og jeg var bare ei puledukke. Da slet jeg også sterkt med hva jeg ville. Ikke nødvendigvis for jeg ikke visste, men fordi jeg aldri hadde kunne nådd målene mine sammen med han. Og det var noe jeg ikke var klar til å gi slipp på. Alt jeg ville ble tilsidesatt da det ikke passet med hva jeg ønsket var mellom meg og han. Og det er et godt trygt tegn på et enormt usunt forhold. 
 

Jeg håper du er tøff nok til å spørre om veiledning, det er tøffe tanker du går igjennom og en tøff periode ingen trenger å gå alene gjennom. Veiledning kan fåes hos legen, psykisk helsevern i kommunen, DPS, private terapauter, psykomotorisk fysioterapi etc. mulighetene er mange❤️ 

 

Jeg vet ikke om dette var verken til hjelp eller betryggende, men jeg håper du står gjennom det og når målene du setter deg! Du er sjefen over ditt liv, aldri glem det❤️ 

Anonymkode: 81c22...9b8