Akkurat trådd inn i 40årskrisa

[AnonymBruker]

Føler alt kom på en gang, eller at jeg plutselig så alt på en gang..

utolig mange forandringer i kropp og sinn, venneløs, mister kontakt med familien og føler og forholdet er på vei til å rakne..

jeg føler meg virkelig usynlig og alene i verden.. 

Hva gjør man ? Blir redd for meg selv, ende opp helt mutters alene liksom 

Anonymkode: b92e4...3ea

[AnonymBruker]

Begynn å skaffe venner! Det er utrolig viktig. Kan ta mange år, så bare å starte med å bevege seg ut i verden. Vær med på aktiviteter på jobb, gå på fritidsaktiviteter der du treffer folk, frivillig arbeid, kurs. Vær åpen og hyggelig, tenk bare at du skal omgås folk og få bekjente i første omgang. En dag kan noe kanskje modnes til vennskap, men gode bekjente kan også være fint å ha. 

Anonymkode: fb646...c71

[AnonymBruker]

Føler med deg! Har det ganske likt, bortsett fra at ekteskapet ser ut til å være solid.

Jeg er redd jeg holder på å bli en bitter kjerring. Jeg synes alle er så falske, og at det er ikke noen vits i å prioritere venner, fordi de bare lar meg i stikken uansett. Vil jo egentlig ikke være sånn, så jeg prøver å jobbe med tankegangen min…

Kanskje det er sånn fordi man har prioritert jobb og familie i år etter år. Og samtidig glemt å prioritere seg selv og sine egne venner. Og kanskje er det sånn for de vennene man har «mistet» også?

Anonymkode: cb390...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler med deg! Har det ganske likt, bortsett fra at ekteskapet ser ut til å være solid.

Jeg er redd jeg holder på å bli en bitter kjerring. Jeg synes alle er så falske, og at det er ikke noen vits i å prioritere venner, fordi de bare lar meg i stikken uansett. Vil jo egentlig ikke være sånn, så jeg prøver å jobbe med tankegangen min…

Kanskje det er sånn fordi man har prioritert jobb og familie i år etter år. Og samtidig glemt å prioritere seg selv og sine egne venner. Og kanskje er det sånn for de vennene man har «mistet» også?

Anonymkode: cb390...411

Kanskje DU lot noen i stikken da du fikk kjæreste/mann/barn?

Anonymkode: fb646...c71

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Føler med deg! Har det ganske likt, bortsett fra at ekteskapet ser ut til å være solid.

Jeg er redd jeg holder på å bli en bitter kjerring. Jeg synes alle er så falske, og at det er ikke noen vits i å prioritere venner, fordi de bare lar meg i stikken uansett. Vil jo egentlig ikke være sånn, så jeg prøver å jobbe med tankegangen min…

Kanskje det er sånn fordi man har prioritert jobb og familie i år etter år. Og samtidig glemt å prioritere seg selv og sine egne venner. Og kanskje er det sånn for de vennene man har «mistet» også?

Anonymkode: cb390...411

Takk for innlegg , på en måte godt å vite at en ikke er alene, føler med deg og, ikke lett å prioritere alt og alle alltid, men kanskje godt å sette seg ned og tenke over ting noen ganger. Føler og at mye kan bli falsk kanskje pga forventninger og skyldfølelse på at ting skal være så bra hele tiden, tenker at det er bedre å være ærlig og ikke skule hvordan man har det inni seg. Håper det ordner seg , kanskje med noen nye venner ?

Anonymkode: b92e4...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Føler alt kom på en gang, eller at jeg plutselig så alt på en gang..

utolig mange forandringer i kropp og sinn, venneløs, mister kontakt med familien og føler og forholdet er på vei til å rakne..

jeg føler meg virkelig usynlig og alene i verden.. 

Hva gjør man ? Blir redd for meg selv, ende opp helt mutters alene liksom 

Anonymkode: b92e4...3ea

Hvilke forandringer? overgangsalderen eller er du en mann? Hva er annerledes enn før? Hvorfor rakner forholdet?

Mange har ikke eller har lite venner. Ting passer ikke for andre, de har sine familier å styre med eller de er evig unggutt på fylla.. Folk flytter, vokser fra hverandre eller har kun tid når de er single. Helt vanlig!

 

Anonymkode: 97178...eed

[AnonymBruker]

Siste halve året har jeg fått tre nye venner. Det er jo ikke slik at antall venner er konstant eller at man ikke kan få seg nye. Jeg har aldri stresset med venner, og har ingen venner fra jeg gikk på VGS feks. Jeg bor på andre siden av landet nå. Livet endrer seg, og 40 årene er faktisk ganske nice. Og hvis samboeren din er negativ, så er det gjerne greit å bli kvitt han. 

Familien kan du jo ta mer kontakt med. De er vel ofte slik at de forsvinner ikke, selv om du ikke har hatt så mye kontakt. 

Angående kropp: Begynn med styrketrening! Da kommer styrken og ungdommen tilbake i ledd og muskler! 

Du er bare 40 år. Det er 30 år til du skal pensjonere deg, så du er enda ung. 

Anonymkode: 25125...6a1