Lemming Skrevet 1. februar 2006 #1 Skrevet 1. februar 2006 Jeg har et dilemma. Jeg er mor til en gutt på snart 6 mnd, har blir 1år i august. Jeg har mammapermisjon, og bor derfor på et lite tettsted i en leilighet jeg leier i samme hus som det foreldrene mine bor i, slik at de har kunnet være tilgjengelige for hjelp. Det har vært usikkerhet om hvem faren er, derfor har det ikke vært noen pappa til stede for å hjelpe meg fram til nå. I forrige uke fikk vi endelig svar på dna-analysene. Faren til gutten min har nettopp flyttet til Stavanger (kanskje en uke siden) for å jobbe. Vi er begge unge, jeg er 18 og han 20. Han planlegger å utdanne seg til ingeniør, og har nettopp fått et tilbud med jobben som er litt vanskelig å takke nei til. Han har fått tilbud om en fast stilling i 2 år som lærling, med årslønn på 250 000, hvor det han har jobbet tidligere også blir "godskrevet" som praksis, og da vil han få fagbrev om 2 år. Hvilket er en stor fordel. Samtidig har han kjempelyst til å være sammen med meg og sønnen min, og har liten lyst til å bo så langt borte. Til høsten skal jeg gå siste året på videregående i Alta. Det var iallefall planen fram til nå. Spørsmålet er: Burde jeg flytte til Stavanger? Alta ligger såpass nært hjemstedet at mine foreldre vil kunne stille opp på dagen om det skulle være noe (f.eks. hvis sønnen min blir syk og jeg har en viktig prøve jeg ikke kan være borte fra). I Alta kjenner jeg jo også folk, har venner, og sønnen min har en tanta på farens side i Alta, og farmoren bor heller ikke mer enn et par timer unna Alta.. Det er sannsynligvis også billigere å bo i Alta. Å bli overført fra Alta til Stavanger burde ikke bli noe stort problem, med tanke på at det er der faren bor, og han er nødt å bo der for å få denne ordningen som lærling.. I Stavanger har jeg jo ikke noe nettverk, annet enn barnefaren.. Foreldrene mine er helt imot at jeg skal flytte dit, og mener det vil bli alt for slitsomt, med skole og barn. og dyrt. Jeg går drama, og det er en veldig krevende linje. Jeg vurderer å dele opp siste skoleåret, og ta halvparten av fagene dette skoleåret, og resten skoleåret 07/08. Hva tror dere om den ideen? Å dele opp årene er forsåvidt ikke noe problem med tanke på penger, jeg mottar overgangstønad, så jeg vil uansett ikke få noe stipend. Jeg har også hørt snakk om en ordning hvor man kan søke om støtte til husleie for de som ikke får billige nok leiligheter, men som trenger en viss standard der de bor (det gjør man jo f.eks. når man har barn) og derfor blir "tvunget" til å leie dyrere leiligheter enn man har råd til. Dette beløpet betales hvert kvartal eller noe i den dur... Noen som har kjennskap noe slikt?? Håper noen her har forslag og råd til hvordan dette kan løses. Det er veldig viktig for meg at sønnen min får være så mye som mulig sammen med pappaen sin, og det synes faren også. Han har sagt at om jeg bestemmer meg for å bli i Alta likevel, så vil han takke nei til tilbudet og flytte nordover for å være sammen med oss. Men jeg synes det ville være synd, fordi dette er et godt utdanningstilbud for han, med relativt god lærlinglønn... ideas, anyone?
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2006 #2 Skrevet 1. februar 2006 Ja, jeg synes du skal flytte, alt ligger jo til rette
Far til 2 Skrevet 1. februar 2006 #3 Skrevet 1. februar 2006 Jeg synes det er vanskelig å gi råd i en slik sak. Ideelt burde faren bli boende. På den andre siden har du også godt av å være litt borte. Men som du sier er det slitsomt å være 18 år og nybakt mor uten faren tilgjengelig som avlastning. Jeg har hørt om tilsvarende situasjoner hvor moren var kjempeglad for all den avlastningen hun kunne få fra familien. På den andre siden er det i tiden som kommer veldig viktig at barnet får nær kontakt med faren. Om de ikke får et slikt forhold nå kan det bli vanskelig å få det til senere. Da kan barnet risikere at det omtrent blir uten kontakt med faren resten av livet. For barnets skyld mener jeg altså at det er best du flytter. Men det forutsetter at faren kan stille opp å være den faren det forventes at han skal være. Hvis faren ikke stiller opp er det veldig slitsomt å være 18 år, student og alenemor. Samtidig er det en erfaring du kan vokse enormt på. Min konklusjon er at du vil bli et forbilde for ditt barn og alle andre om du flytter etter faren. Da viser du at du har fokus på barnet. Men en flytting forutsetter som sagt at faren stiller opp slik han bør.
Mrs. K Skrevet 1. februar 2006 #4 Skrevet 1. februar 2006 Vanskelig situasjon, dette, men jeg leser at du har mest lyst på å bli der du er nå. Jeg synes at du skal bli. Du har hele nettverket ditt og skole der og dagligdagen fungerer. Faren til barnet ditt kommer til å tjene såpass at han kan ta seg råd å reise til sønnen sin titt og ofte
Missbumblebee Skrevet 1. februar 2006 #5 Skrevet 1. februar 2006 Jeg tror at du klarer det du vil klare! For barnet sin del er det jo lurt å ha kontakt med faren jevnlig, så de kan få et nært forhold fremover. Når det gjelder penger, så tror jeg du mener bostøtte. Dette beregnes for hvert kvartal, men utbetales hver mnd. Hvor mye man får utbetalt kommer an på hvor dyr leilighet man har i forhold til inntekter. Ikke et lett valg å ta dette, det skjønner jeg godt! Lykke til!
Gjest Fruktfat Skrevet 1. februar 2006 #6 Skrevet 1. februar 2006 (endret) jeg synes du burde bli i alta, hvor du har mulighet for avlastning. i stavanger kommer jo faren til å jobbe, og du gå på skole. samtidig synes jeg faren skal benytte tilbudet om læreplass.. vamskelig... hadde jo vært fint om faren kunne kommet til alta hver helg, men det blir jo dyrt og kanskje vanskelig? lykke til! Endret 1. februar 2006 av Fruktfat
Octavia Skrevet 1. februar 2006 #7 Skrevet 1. februar 2006 Vanskelig situasjon med lange avstander. Jeg synes du skal bli boende i Alta også neste skoleår, og så kan du vurdere å flytte til Stavanger når du er ferdig med vgs. og skal evt. studere. Barnet skal i barnehage, og alt kan lett bli kaotisk når du er på et nytt sted uten å ha et nettverk rundt deg, samtidig som du skal gjøre en god insats på skolen. Barnefaren kan komme ofte på besøk dette året, en gang i måneden bør han vel kunne klare, og dersom han prioriterer å forsøke å jobbe ekstra, så kan han sikkert ta ut et par dagers avspasering i forbindelse med reise. Han får god kontakt med barnet sitt selv om han ikke ser det så ofte dette året. Lykke til med valget!
Tiit Skrevet 1. februar 2006 #8 Skrevet 1. februar 2006 Vanskelig dilemma. Tror du må forsøke å tenke langsiktig, for uansett hva du velger vil det få konsekvenser på lang sikt. Å tenke langsiktig betyr at du ikke må legge størst vekt på "små" utfordringer som valget ditt innebærer, men at du må ha et mål som du ønsker å nå i løpet av de nærmeste årene. Og så gjøre de nødvendig tilpasninger i forhold til å kunne nå dette målet. Momenter som er viktige å vurdere: hvor stabil er denne faren for sønnen din. Vil han kunne stille opp som nær og god far dersom du flytter, og vil han komme til å prioritere samværsreiser dersom dere blir boende fra hverandre (for i første omgang er det han som må flytte på seg når barnet er så lite) Hvor stabilt og viktig er dine foreldre som nettverk for deg og sønnen din? Hvor lett kan dette nettverket erstattes av annet nettverk? Hva er den innerste magefølelsen din?
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2006 #9 Skrevet 1. februar 2006 Jeg synes du skulle bli i Alta. Der har du ditt nettverk, foreldre og skolegang. Det som kan være din framtid. Du trenger å fullføre videregående. Det er kjempeviktig. Da kan du senere ta en utdannelse slik at du har en mulighet til å forsørge deg og barnet. Jeg vet alt om det å være aleneforsørger og fattig. Faren har fått en unik mulighet som jeg synes han bør ta. Det blir 2 år nå. Tøft, men en fordel for dere alle i årene framover. Og far kan fort velge å ikke være far og kjøre sitt eget løp og da blir du sittende der alene i en fremmed by med et barn. Far kan være far og viktig i barnets liv. Du kan sørge for at han er viktig ved å ha bilder, ritualer osv. F.eks. ha et stort bilde av ansiktet til pappa. Ha et rituale når barnet skal legge seg ved å si godnatt til pappa også. Det er vel bare fantasien som setter stopper.
Gjest Gjesta Skrevet 1. februar 2006 #10 Skrevet 1. februar 2006 Jeg syns du skal bli der du er. I og med at du og barnefaren (ihvertfall til nå tilsynelatende) ikke er kjærester, vil du ha større behov for for familie og venner i denne perioden av livet ditt. Det er ingenting i veien for at far kan pleie samvær med sitt barn i Alta, og du kan ta deg turer til Stavanger. Men i everyday life trenger du mer.
Pasha Skrevet 1. februar 2006 #11 Skrevet 1. februar 2006 jeg stemmer for alta det er der du har nettverket ditt og for deg og ungen det sikkreste mener nå jeg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå