Livets første, tristeste morsdag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kommer nok til å komme hjem med blomster i morgen. Hvordan skal jeg reagere? Jeg har egentlig ikke lyst til å ta i mot noe som helst kjenner jeg. Si takk og gå videre eller blåse ut. Jeg har stått på kjøkkenet i dag og bakt til mor og svigermor. Middag har ikke vært nevnt en gang, så siden jeg ikke har laget, så ble det ingenting? Skjønner ikke. Bare alt i alt krisedag. Hverken frokost sammen eller noe som helst.
 

ts 

Anonymkode: 2b6d6...16f

Dere må åpenbart snakke bedre med hverandre. «Siden det er morsdag i dag, skal vi bestille mat og kose oss litt ekstra?». «Hva tenker du om morsdag/farsdag? Hvordan ønsker du at sånne dager blir markert?» «Nå driver jeg og baker til våre mødre, kan du komme og hjelpe meg?»

Kommunikasjon er så viktig i et forhold, om et forhold skal vedvare. 

Anonymkode: 9a7a2...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Menn er fryktelig dårlig på slikt. Du må være veldig tydelig på hva du forventer. Jeg må si ifra hva jeg vil ha ut av dagen i forkant. Nå har barna blitt såpass store at de ordner selv, men menn trenger tydelige beskjeder

Anonymkode: 2a477...833

Nei, "menn er ikke fryktelig dårlig på slikt". Jeg har fire brødre -alle- husker på morsdagen og markerer den på et eller annet vis. Samme med mannlige kollegaer og kompiser. 

Anonymkode: d01c7...8c6

[AnonymBruker]

På min første morsdag kjøpe mannen min en kopp med "mamma" på fra sønnen vår - som da var 9 mndr. Veldig koselig og den er i bruk den dag i dag 16 år senere. Nå er ungene 11, 13, 15 og 16, og jeg har fått alt fra blomster, kort, tegninger, godis og klemmer. Alt like koselig - og de førstw årene ordet mannen min det, nettopp fordi han vet at jeg setter pris på det. Jeg skjønner godt du blir sår 💛

Anonymkode: d01c7...8c6

[AnonymBruker]

Uff TS. Så trist. Holder med de som skriver at du må snakke med han. Dere to må avklare forventninger. Hvordan skal dere gjøre det på morsdag/farsdag. Fortell at du ble skikkelig lei deg. Hvis han er en god en, så vil han gjøre det godt igjen. Og det kan han på valentinsdagen. Du må evt bare lede han dit. 
 

Når det er morsdag så får jeg frokost, blomster og gave fra mannen og barna. Kort fra barna. Gaven er en liten ting. Ikke dyrt. Samme gjør barna og jeg for han på farsdag. 
Jeg tror vi hadde en prat om dette. Hvordan vi skulle gjøre det. På min første morsdag fikk jeg iallfall gratulerer. Husker ikke om fikk gave og frokost.
 

 

Anonymkode: b8f3c...945

[AnonymBruker]

morsdag? herregud? blir du deppa hvis du ikke får nytt batteri til røylvarseleren din på røykvarslerdagen? eller ikke sjokolade til halloween? lusekatt på st. lucia? osv.. 

voks opp a! 

Tulledag - funnet på av handelsstanden

Anonymkode: 1531e...65a

[AnonymBruker]

Min andre morsdag med fellesbarnet vårt og det var ikke noe å skryte av det heller. Jeg ønsket meg sååå og sove lenge da jeg aldri får gjort det, og i dag var jeg også syk. Neida, måtte opp når minste våknet. Far sto også opp, men han unnet meg ikke å legge meg igjen siden han selv var trøtt. Selv fikk han sove mange timer ekstra på farsdagen etterfulgt av kaffe på senga. Dagen har gått som vanlig, jeg har bakt boller, ryddet, laget middag og ordnet med barn. Jeg fikk konfekt da, hyggelig det. Men jeg er ikke noe glad i konfektsjokolade og det burde han visst etter flere år sammen, da faller litt av gleden rundt det bort. Selv fikk han flotte ordentlige tøfler som han ønsket seg til farsdagen, et hyggelig skrevet kort og tegning fra barnet. 

Jeg vet hvor jeg legger lista neste farsdag ihvertfall. 

Anonymkode: 07c87...6b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir forøvrig fint å se reaksjonen over en stor vakker bukett til 600kr, når han kommer inn døra i morgen med 79,- roser fra Coop. 
 

ts 

Anonymkode: 2b6d6...16f

Nei, det blir ikke "fint".

Det er ikke "fint" å bygge forventninger om at mannen plutselig skal hente fram en event-romantisk side han egentlig ikke har utviklet, og så bli passiv-aggressiv og kald når han ikke lever opp til forventningene. Det er ikke "fint" å planlegge å demonstrere og "straffe" ham dagen derpå.

På morsdag, be the bigger person og sett det på raushetskontoen. 

Mannen min feirer ikke meg heller, ikke gratulasjonskommentar engang.  Barnet mitt er nå i småskolen og laget kort og gave ❤️

At morsdag skaper såre følelser og giftighet mellom partnere er bare trist, spesielt for barna som vil miste kjernefamilien sin hvis foreldrene ikke evner å være rause mot hverandre for småfeil. 

Anonymkode: c9737...5ed

[AnonymBruker]

Vi hadde hverken morsdag eller farsdag før de var minst tre: det er en dag der barnet skal gi mor oppmerksomhet, ikke en dag man skal ha oppmerksomhet fordi man er mor.

Men vi var samstemte rundt det.

Anonymkode: d8c1a...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, det blir ikke "fint".

Det er ikke "fint" å bygge forventninger om at mannen plutselig skal hente fram en event-romantisk side han egentlig ikke har utviklet, og så bli passiv-aggressiv og kald når han ikke lever opp til forventningene. Det er ikke "fint" å planlegge å demonstrere og "straffe" ham dagen derpå.

På morsdag, be the bigger person og sett det på raushetskontoen. 

Mannen min feirer ikke meg heller, ikke gratulasjonskommentar engang.  Barnet mitt er nå i småskolen og laget kort og gave ❤️

At morsdag skaper såre følelser og giftighet mellom partnere er bare trist, spesielt for barna som vil miste kjernefamilien sin hvis foreldrene ikke evner å være rause mot hverandre for småfeil. 

Anonymkode: c9737...5ed

Jeg mente absolutt ikke at det ble fint altså.. er helt enig med deg. Bare utrolig skuffet over dagen. Jeg trenger ikke gaver, men en gratulasjon og å bli satt pris på hadde gjort seg. De få gangene vi har en diskusjon kan vi gjerne være tause ut dagen før vi prater om det så er det greit igjen… og det er helt greit å ha noen sånne dager, sånn er jo bare livet. Men ikke på morsdagen. 
Og jeg skjønner ikke helt. Hvorfor denne stemningen? Når det ikke hadde trengt og være sånn? Jeg vil tro det vistes godt hvor skuffet jeg har vært selv om jeg har prøvd å skjule det. Hvorfor skal han gjøre det 10 gang værre med å oppføre seg som om han er ofret? 

En god klem og gratulerer med dagen, så hadde det ikke vært sånn som det ble. 
Er det så mye å forvente av en voksen mann? 

Vi har jo vært gjennom en farsdag, der han sa i forveien når vi snakket om livets første farsdag. «da er det min tur å få blomster og kake»  

Jeg gikk på rommet da baby våknet i sted, i mellomtiden hadde han skrudd av for natta, så når jeg kom tilbake i stuen var han lagt seg. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram i morgen med dette ? Jeg har ikke lyst noen sted til å ta opp dette, jeg føler ikke det er min jobb og «be the better person» denne gangen. Hva skal jeg si? Takk for at du ødela livets første morsdag for meg, det kommer jeg alltid til å huske.  

 

ts 

Anonymkode: 2b6d6...16f

[AnonymBruker]

Kjøre deg ts, dette skjønner ikke mannfolk alltid så mye av. Da jeg hadde min første morsdag for ett år siden var jeg dypt nede i fødselsdepresjon og min mann var utbrent og mildt sagt ubrukelig til det meste. Jeg ga klar og tydelig beskjed i forkant om hva jeg ønsket meg (et dyrt silkeskjerf) og at jeg synes det var det minste jeg kunne forlange. Skjerfet dukket opp sammen med et kort. Det var en nydelig gave - men å få gave fra mannen kan jeg gjøre på valentine eller bursdagen min. Det ga meg ikke den gleden jeg trodde.

Til morsdag i år hadde babygutten min laget kort i barnehagen - verdens fineste rosa kort med en krusedull på, åh, så glad jeg ble for det kortet 🥰

Bare vent, neste år får nok du også en oppmerksomhet fra selveste hovedpersonen også, og det varmer så mye mer! ❤️

Gratulerer med morsdagen du gode mamma! Gi barnet ditt en stor kos i morgen tidlig og gled deg over det lille mennesket du får lov å være mamma til ❤️

Anonymkode: 78a82...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har dagen gått, uten noen anerkjennelse, på min første morsdag. Jeg har gått med en klump i halsen hele dagen. Jeg har prøvd å lagt skjul på skuffelsen men det har vært en merkelig stemning hele dagen. Vi har ikke snakket sammen idag, alt var normalt i går. 

Han er meget klar over at det er morsdag. Vi har vært på besøk hos både min og hans mor, med gaver og blomster. 

Jeg har stor glede av å sette pris på andre på merkedager, bursdager osv. Legger som regel inn ganske stor innsats. Og jeg hyper gjerne opp ting lenge i forveien for å få f.eks samboer til å glede seg. Så forventningene mine til for eksempel morsdag er vell ganske så klare.

Hadde jeg bare fått en klem og en ordentlig gratulasjon … 

Jeg vet at det er mange som har det sånn, men jeg ble oppriktig lei meg idag og tenker at jeg skal gå å kjøpe meg min egen morsdagsbukett i morgen. 
 

dagens utblåsning.
 

 

Anonymkode: 2b6d6...16f

Her tror jeg at du har glemt at han ikke er tankeleser. Har du fortalt han hva du vil han skal gjøre? Høres ut til at du er kontrollfrik på alle anledninger og hadde jeg vært han hadde jeg vært paralysert av frykt for dine reaksjoner på hva enn han måtte prøve seg på. Han ordner jo ikke med slikt, det er det du som gjør. Så han vet ikke hva du forventer av han denne dagen. Du må fortelle han det. Er ikke vanskeligere. 
 

Her spurte mannen hva jeg ønsket meg forrige uke, så svarte jeg, og så kjøpte han det og tegnet kort med ungene, og så ga de meg gaven på morgenen. Det er vår versjon. Pleier kjøpe noe praktisk vi trenger. Jeg fikk nye måleskjer, han fikk visp til farsdag. Ungene bare happy for å gi gave og ting de har laget. Vi gjør det mest for deres skyld. 

Anonymkode: 8df2a...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg mente absolutt ikke at det ble fint altså.. er helt enig med deg. Bare utrolig skuffet over dagen. Jeg trenger ikke gaver, men en gratulasjon og å bli satt pris på hadde gjort seg. De få gangene vi har en diskusjon kan vi gjerne være tause ut dagen før vi prater om det så er det greit igjen… og det er helt greit å ha noen sånne dager, sånn er jo bare livet. Men ikke på morsdagen. 
Og jeg skjønner ikke helt. Hvorfor denne stemningen? Når det ikke hadde trengt og være sånn? Jeg vil tro det vistes godt hvor skuffet jeg har vært selv om jeg har prøvd å skjule det. Hvorfor skal han gjøre det 10 gang værre med å oppføre seg som om han er ofret? 

En god klem og gratulerer med dagen, så hadde det ikke vært sånn som det ble. 
Er det så mye å forvente av en voksen mann? 

Vi har jo vært gjennom en farsdag, der han sa i forveien når vi snakket om livets første farsdag. «da er det min tur å få blomster og kake»  

Jeg gikk på rommet da baby våknet i sted, i mellomtiden hadde han skrudd av for natta, så når jeg kom tilbake i stuen var han lagt seg. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram i morgen med dette ? Jeg har ikke lyst noen sted til å ta opp dette, jeg føler ikke det er min jobb og «be the better person» denne gangen. Hva skal jeg si? Takk for at du ødela livets første morsdag for meg, det kommer jeg alltid til å huske.  

 

ts 

Anonymkode: 2b6d6...16f

Jeg forstår ikke hvorfor dere ikke har kunnet snakke om dette når dere tydeligvis har vært i nærheten av hverandre hele dagen. 🤔

Anonymkode: b0f14...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var skilt innen min første morsdag. 

Ungen var godt planlagt, vi hadde prøvd i mange år. Hadde vært sammen i 14 år. Da ungen var knappe 6 mnd var jeg flyttet ut. En mnd senere bodde eksen med en ny dame, feiret morsdag med hennes barn. Mens jeg satt alene med en liten baby, som jeg hadde drømt om å få så lenge. Det var en kjip morsdag.. 

Din høres ikke så god ut den heller, du hadde fortjent å bli satt pris på❤️

Anonymkode: f23b0...b21

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor den var så kjip? Var ikke dagen sammen med den du elsket over lat på jord det beste som kunne skjedd deg? En dag med et lite vesen som ser med glede og beundring på sin mamma og elsker alt ved henne, og helt betingelsesløst? Er ikke det det beste ved en morsdag? Å bruke dagen sammen og skape gode minner? Ikke forvente så sabla mye av andre? 

Min dag i dag var med mitt barn ute i solen (4 år), samboer bortreist. Og vi hadde en helt nydelig dag og barnet gratulerte med, ga meg en stor klem på morningen, og jeg takket for en kjempefin dag på kvelden. Den beste dagen jeg kunne bedt om. 

Anonymkode: 0ddc4...cc5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg. Har 2 barn på 2 år og 2.5 uke. Minstemann er syk og jeg har nesten ikke sovet siste dager. Fikk blomster på onsdag ( det var veldig hyggelig), men ingenting i dag. Ikke en gratulasjon, tegning fra barnet eller noe. Han vet hvilken dag det er så skjønner ikke hvorfor han ikke har sagt noe... 

Anonymkode: 180f5...67c

[herzeleid]

Jeg tror ikke nødvendigvis det er så intuitivt eller selvsagt for alle at mor- og farsdager, som i manges øyne er mer eller mindre salgstriks fra handelsstanden, er noe en skal feire eller hive seg på og mange virker å ha en lettere ironisk holdning til slike markeringer. På samme måte er det nok ikke alle som tenker at valentines trenger å markeres. Om det derimot er viktig for en med slike markeringer bør en nok være tydelig på det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han kommer nok til å komme hjem med blomster i morgen. Hvordan skal jeg reagere? Jeg har egentlig ikke lyst til å ta i mot noe som helst kjenner jeg. Si takk og gå videre eller blåse ut. Jeg har stått på kjøkkenet i dag og bakt til mor og svigermor. Middag har ikke vært nevnt en gang, så siden jeg ikke har laget, så ble det ingenting? Skjønner ikke. Bare alt i alt krisedag. Hverken frokost sammen eller noe som helst.
 

ts 

Anonymkode: 2b6d6...16f

Da sier du, " det er ikke morsdag i dag". 

Anonymkode: e09fd...2ef

[AnonymBruker]

Først og fremst: Gratulerer med morsdagen til deg, Ts. Og alle andre fantastiske mammaer der ute 🥰

Jeg har hatt samme opplevelse som deg, tre år på rad. Behøver ikke være noen big deal, men et kort og et «gratulerer med morsdagen» hadde gjort underverker. Her har problemet vært at han har glemt/ikke visst at det var morsdag. På farsdag derimot, har det vært å sove lenge, liten gave, blomster etc fra barna. 
 

Sist år så jeg panikken bre seg i ansiktet lørdag kveld, da det gikk opp for han at han hadde glemt morsdagen kommende dag. Jeg lo litt, og sa at jeg egentlig hadde regnet med at han hadde glemt det.

Dog HAR jeg nevnt, at hvis man ØNSKER å forbedre seg på slike punkter, så er det ikke så forbanna vanskelig å Google når morsdagen er, og legge inn en reminder i kalenderen - han sitter tross alt med telefonen i hånden flere timer om dagen 🙃

i dag ble det for første gang husket, og det var innmari hyggelig med et kort og dessert etter middagen. 
 

Det finnes rom for forbedring, men kommunisér og sett standarden. Det er lov å si at man er skuffet, og i det minste hadde forventet en gratulasjon. Det koster så himla lite å gjøre en innsats, og mammaer er hverdagshelter som setter pris på et takk innimellom, de også. 🩷

Anonymkode: ac0a7...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke alle nye fedre som skjønner at det er deres jobb å ordne med morsdagsgave på vegne av en <1-åring. Det betyr ikke at de gir faen eller ikke er glad i sin partner.

Anonymkode: 37d58...9fd

Nei kan være at dem gjør det når barnet et eldre. Er det så viktig for deg så si det. Her bryr jeg meg ikke så veldig, partneren har aldri gitt meg noe særlig og jeg har fått når barna er store nok til og ordne noe selv. Har gitt til mannen omvendt, men har ikke tenkt på det så mye at jeg ikke har fått noe andre veien, men er mere opptatt av og gi en og få. Mulig han ikke er vokst opp med det selv. Istedenfor og gå rundt og være sur og han burde visst, hva med og sette seg ned og ta en prat med partneren sin. Om flere snakket om skuffelsene og forventningene sine, en og mene fyren er en fjott. Så tror jeg forholdene hadde blitt bedre. 

Anonymkode: 5abd8...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig. Jeg vil at barna mine skal lære seg å sette pris på sine kjære. Samboern går ikke akkurat forran som at godt eksempel for sønnen sin.
 

ts 

Anonymkode: 2b6d6...16f

Sønnen din er under ett år. 

Du går heller ikke foran med et godt eksempel når du skal gni inn i morgen at hans forsøk på å reparere er elendig. Og harselerer med en billig blomsterbukett, mens du selv har kjøpt en til 600 kr. 

Hva med å heller ta en fin prat med mannen din i morgen. Si "morsdag er viktig for meg, det er en viktig ny rolle, og jeg ble lei meg da du glemte det, jeg hadde likt å bli satt pris på og oppvartet den dagen, hva tenker du?". 

Mannen din har dummet seg ut, men du er jo direkte hoven, vet ikke hvem av dere som er verst jeg. 

Anonymkode: baf48...80d

[Tuppeluri]

Skjønner så godt at du er skuffet..

Mannen min er horribel på alt av sånne "merkedager". Han følger ikke med på sånt i det hele tatt. 

Første morsdagen min gjorde han faktisk noe ut av det. Laga kake og la ut innlegg på facebook, men det har nok noe med at jeg gjorde det ganske stort til hans første farsdag også. 

Men alle bursdagene, og morsdagene etter det blir glemt. Får ikke gratulasjon, ingen oppmerksomhet, ingen middag, ved mindre jeg ber om det selv. Jeg forventer ikke stort, bare en gratulasjon liksom. Syns det er trist, for jeg har alltid stelt i stand for han. I fjor ga jeg faen siden forrige morsdag lå han fyllesjuk og kunne ikke gjøre rede for seg en gang, da fant jeg ut at han skulle få samme mynta tilbake.