AnonymBruker Skrevet 11. februar 2024 #1 Skrevet 11. februar 2024 Jeg sliter med humørsvingninger for tiden (har gjort det en stund, spesielt det siste 1,5 året). Det har gått så langt at det tærer ekstremt på forholdet. Pr nå vet jeg egentlig ikke om vi er et "kjærestepar" eller om vi bare "bor sammen". Jeg har tidligere slitt med depresjoner, som jeg ble behandlet for, med antidepressiva, samt psykolog. Pr dags dato føler jeg ikke at jeg er direkte deprimert. Jeg har ikke mistet lysten til å gjøre det normale jeg pleier. Da jeg var deprimert var alt et ork, jeg kom meg nesten ikke opp fra sofaen, sov mye, greide ikke å gå en enkel tur, osv. Dere ser tegningen. Men - jeg har så mye humørsvingninger at jeg selv blir smårar. Den minste lille ting som ikke går etter planen, så daler humøret i beste fall. I verste fall kan jeg gå i "vranglås" og føler at kroppen nesten "lammes". Jeg bruker ikke prevensjon, er ikke gravid heller (dette vet jeg 100% da jeg ikke husker sist samboeren rørte meg på den måten - hurra for humøret mitt). Tror heller ikke dette er pms relatert - jeg har like mye humørsvingninger uavhengig av hvor i syklusen jeg er. Jeg har det siste året prøvd å ta tak for å få ting på rett kjøl igjen. Har trent jevnlig tung styrke og kondisjonstrening med høyere puls, og lest flere anbefalte selvhjelpsbøker. De siste ukene har jeg dessuten implementert daglig 15 min meditasjon. Jeg føler overhodet ikke at tiltakene hjelper. Om ikke annet føler jeg at jeg de siste 2 ukene har spiralisert enda mer nedover. Jeg hadde en liknende periode tidligere. Den går ut på at jeg klarer ikke å høres blid ut. Åpner jeg munnen, vet jeg bare på forhånd at dette vil høres litt "surt" ut. Det er helt krise. Jeg sliter tydeligvis med emosjonell regulering. Har ikke selvkontroll. Blir oppgitt og irritert på meg selv fordi jeg ikke har mer selvkontroll, og det gjør neppe saken bedre. Samboer på sin side virker som er sprayet med et lag impregnering - alt preller tilsynelatende bare av. Det føles mest ut som jeg er lite "barn" som "sutrer i fra meg", mens han galant overser det og venter til jeg kommer på bedre tanker. Men innerst inne må han være møkklei. Jeg føler at enten må han være riv ruskende gal som holder ut, eller han må elske meg høyere enn jeg er klar over. Jeg vet at oppførselen min må påvirke det han føler for meg, og jeg er usikker på om ting har kommet til det punktet at det er så ødelagt at det kanskje ikke kan repareres. Slik jeg ser det vil jeg tro at jeg for alltid vil være "hun med humørsvingningene". Noen tanker som kan hjelpe meg? (En tilleggsopplysning: Terapi sier seg kanskje selv i denne forbindelsen, men jeg fikk avslag på psykologhjelp tidligere i år fordi jeg ikke har barn eller alvorlig nok lidelse. Jeg har ikke råd til offentlig psykolog, i hvertfall ikke jevnlig bruk av det, men jeg har heller ikke "råd" til å ofre et forhold bygget over mange år. Jeg ser for meg at å starte opp på antidepressiva er eneste veien ut her.) Anonymkode: 1f0f2...73d
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2024 #2 Skrevet 11. februar 2024 Vet du om du kan få tilgang til noe e-kurs eller lokalt kurs der du bor? Anonymkode: 6c36b...159
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2024 #3 Skrevet 12. februar 2024 Hvor gammel er du? Anonymkode: 29d5f...ce1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2024 #4 Skrevet 12. februar 2024 Overgangsalder? Anonymkode: 251aa...30f
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2024 #5 Skrevet 12. februar 2024 Ville tatt meg en tur til fastlegen. Mulig det er noe fysisk som ligger bak. Anonymkode: 3ce14...4f7 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2024 #6 Skrevet 12. februar 2024 Overgangsalderen starter ti år før mens begynner å tulle og slike humørsvingninger er ett ganske vanlig symptom. Anonymkode: 5019e...b9a 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2024 #7 Skrevet 12. februar 2024 Tviler på at antidepressiva er løsningen her da du ikke høres deprimert ut. Det er mer sannsynlig at du er påvirket av en hormonell ubalanse. kanskje østrogendominans? Anonymkode: 8b148...c66
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2024 #8 Skrevet 12. februar 2024 Drikker du alkohol? Anonymkode: f397d...5f6
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2024 #9 Skrevet 13. februar 2024 TS her... Nærmer meg 40, drikker alkohol en gang i året kanskje. Jeg har forøvrig hele livet hatt depresjonstendens i større eller mindre grad. Men akkurat nå føler jeg ikke det er den som har "tatt over". Har bestilt time hos fastlege, men det er 4 ukers ventetid. Anonymkode: 1f0f2...73d 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå