Hvordan slutte å hige etter kjærlighet og forhold

[Gjest No1*No1]

Jeg gikk ut av et forhold i Januar i fjor. Var egentlig glad og følte at det blir bra, at jeg kommer til å få det bra alene, som fri. 

For en eller annen grunn har jeg utviklet skikkelig "need" for å finne kjærlighet. 

Det sagt, skjedde alt veldig fort, hadde alltid barna der, nå er de voksne og har flyttet. Forhold over. Mistet en del venner. 

Problemet er at dating apps har blitt en besettelse når jeg føler neg ensom. Men jeg finner stortsett ikke noe av interesse der bare mer problemer og drama jeg ikke orker. De jeg liker blir plutselig rare for ingen grunn. 

Nå er jeg blitt et vrak også. Plaget av sykdommer, tenker ingen vil ha meg egentlig i denne tilstanden. 

Jeg vet jeg må skaffe meg hund eller annet dyr, men må først ha stabilt liv selv. 

Har dere noe tips for å igjen bli fornøyd nok til å ikke føle seg " needy". Jeg har aldri vært needy før. Tenker når jeg føler meg syk føler jeg meg ekstra needy - fordi vissheten om mulighetene om å dø alene er reelle. 

Oppi det hele vil man unngå depresjon. 

Jeg har et liv, og aktiv med ting jeg er glad i hobbyer. Er likevel denne tomheten. Vet mange har det slik. Det er bare hvordan kan man slutte å huge etter kjærligheten, når vissheten om at man det er > 80% sjans for at det ikke skjer. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke svaret, dessverre.

Jeg kjenner meg bare igjen i følelsen av tomhet, og frykt for depresjon.

Alene for meg selv er bedre enn å føle meg alene når jeg er sammen med andre.

Anonymkode: 9c748...eb1

[AnonymBruker]

Sitter midt i det her, ensomheten  & depresjonen🥳

Anonymkode: 377f0...ae7

[AnonymBruker]

Søk nye aktiviteter, noe du liker eller er nysgjerrig på, utvid nettverk, søk opplevelser som er positive for deg, og velg å være sosial bare for å være sosial (ikke fordi du "er på søker'n").

Skap med andre ord innhold i eget liv, gjør det du kan for å trives med deg selv og eget liv (tross ev. utfordringer).

Anonymkode: 14168...051

[-Missi-]

Ut å finne deg andre relasjoner, nye hobbyer og interesser❤️

[AnonymBruker]

Elsker du deg selv? For meg var det en nøkkel. 

Etter jeg fant den nøkkelen, og slipte den så den alltid låste opp problemene mine så fant jeg også mye bedre ut hva jeg trengte. Øvde meg daglig på å gi meg selv det jeg trengte den dagen. Noen ganger var det mer relasjoner, mer aktivitet, andre ganger var det vin og en god bok. Jeg kjente en visshet av at "alt er som det skal, jeg er trygg og jeg er nok" og livet åpnet seg for meg. 

Kan det være noe av det samme du trenger i bunn? 

Anonymkode: 91b87...f22

[Gjest No1*No1]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Elsker du deg selv? For meg var det en nøkkel. 

Etter jeg fant den nøkkelen, og slipte den så den alltid låste opp problemene mine så fant jeg også mye bedre ut hva jeg trengte. Øvde meg daglig på å gi meg selv det jeg trengte den dagen. Noen ganger var det mer relasjoner, mer aktivitet, andre ganger var det vin og en god bok. Jeg kjente en visshet av at "alt er som det skal, jeg er trygg og jeg er nok" og livet åpnet seg for meg. 

Kan det være noe av det samme du trenger i bunn? 

Anonymkode: 91b87...f22

Sant. Jeg elsker meg selv nok helt ok. Men tror siste par  årenes kløninger og feilinger har ført til mindre mestringsevne følelse og mer frustrasjon over det håpløse selvet. 

[AnonymBruker]

Mister ønsket om å finne noen kjærlighetsmessig når jeg er passe sosial i hverdagen og fyller dagene med påfunn. Har du noen beskjente og venner? Ville puttet mer innsats i initativ. Ta en kaffe eller gå ut en tur. Gjerne følg med arrangementer, kanskje småkonserter kan være aktuelt med venner der man kan sitte og ta seg en øl. 

Synes det er helt greit å ha datingapp og dra på dates, men at det er ikke hovedfokus i hverdag og livet. 

Anonymkode: d7179...59e

[AnonymBruker]

No1*No1 skrev (3 timer siden):

Sant. Jeg elsker meg selv nok helt ok. Men tror siste par  årenes kløninger og feilinger har ført til mindre mestringsevne følelse og mer frustrasjon over det håpløse selvet. 

Det er ikke greit å ha det sånn. Kan kjenne meg igjen i den følelsen. Og med den "indre stemmen" som poengterer ting som et håpløst selv og manglende mestringsfølelse så er det ikke så hyggelig å være i eget selskap. Kanskje det er et sted å fokusere litt? Gi deg mestringsopplevelser daglig, og gi deg selvpleie og omsorg? 

På denne måten har i alle fall jeg lært å trives mye bedre i eget selskap. Og ikke minst å gjenkjenne de ulike behovene så jeg kan dekke dem når det oppstår. Men etter årevis "avslått" fra egne behov er det ikke nødvendigvis enkelt. Men livet ble mye bedre etter det. 

Anonymkode: 91b87...f22