Andres barn. Hjelp til grensesetting.

[AnonymBruker]

I går passet jeg en liten jente. Mitt barnebarn er hos meg hverannen helg. Han er fire og klarer det meste selv. Vi skulle passe hans lille venninne i går. Jeg fikk en dårlig følelse da foreldrene spurte. Problemet er at jenten biter or klorer mitt barnebarn. Jeg må passe på hele tiden, så de ikke krangler. Da får jeg ikke gjort  andre ting, men må sitte med dem hele tiden. Jeg blir veldig ufri.

I tillegg til dette viste det seg at jenten ikke kan være på toalettet alene. Hun leker med urin. Det blir veldig grisete. For meg er det uaktuelt å passe når det er slik. Mitt barnebarn har alltid utviklet seg normalt, og jeg ser at jeg har vært heldig med dette. Mine to døtre var også ganske enkle, da de var små.

Da mine barn var små, var jeg alene med dem. Det var noen år da jeg passet andres barn i helgene. Dette var en tung tid for meg, da jeg måtte arbeide veldig intenst. Det var jobb i ukedagene, og barnepass i helgene. Vi byttet på å passe hverandres barn, for å få fri noen ganger. Alle episodene med de andre barnas atferdsproblemer, allergianfall og unoter, har ikke gjort meg til en raus og hyggelig person. Nå ønsker jeg å sette grenser.

Det er hyggelig at barnebarnet får besøk av en jente på samme alder. Men for meg som har vært alene og jobbet meg opp, er det for mye ansvar nå, siden jeg da blir isolert sammen med et veldig umodent og uselvstendig barn, som trenger tett oppfølging. Det vil også kunne gå ut over tiden til mitt barnebarn, siden da blir fokuset på det barnt som trenger det mest. Jeg tenker jeg bør formidle til jentens foreldre, at jeg ikke kan ha dette ansvaret, slik det er nå.

De ser sikkert på meg som en slags kapasitetsdame, siden jeg har så mye bra rundt meg. Men dette har kostet for meg. Jeg har kommet på en plass i livet, da jeg selv synes at jeg fortjener å ha det bra. Jeg ønsker ikke å bedrive traumedumping, og fortelle vhilket helvete jeg har hatt tidligere, da jeg ble utnyttet av en gruppe alenemødre som ville på fest, hver helg. Jeg følte at jeg fikk litt av denne tiden opp igjen i går.

Det å forklare at jeg ønsker ikke for tett kontakt, høres ikke bra ut for disse foreldrene, som sikkert sliter med grensesetting for sitt barn. Det er åpenbart at deres lille jente har endel problemer. De tenker nok at jeg har det fint og kan brukes som barnevakt noen ganger. Problemet er at denne jenten er en annen kategori barn enn mitt barnebarn. Hun er vanskelig, og trenger tett oppfølging. Mitt barnebarn er en enkel unge, som klarer det meste selv. Vi driver med ulike typer idrett når han er hos meg. Jeg har mye utstyr som passer til ulike årstider, og vi har en plan for hva vi skal bruke dagene til.. Dersom jeg skal handle på butikken, kan min datter som er tenåring, ta over barnebarnet de små minuttene det tar. Men jeg kan ikke dra henne inn i en slik type krevende omsorg som det som må til overfor det andre barnet. Da vil jeg føle at jeg misbruer relasjonen til min tenåringsdatter.

Hvordan kan jeg forklare jentens foreldre at pass er uaktuelt for meg uten å såre, og uten å fortelle fro mye om meg selv og mine vonde erfaringer?

Anonymkode: 33973...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

I går passet jeg en liten jente. Mitt barnebarn er hos meg hverannen helg. Han er fire og klarer det meste selv. Vi skulle passe hans lille venninne i går. Jeg fikk en dårlig følelse da foreldrene spurte. Problemet er at jenten biter or klorer mitt barnebarn. Jeg må passe på hele tiden, så de ikke krangler. Da får jeg ikke gjort  andre ting, men må sitte med dem hele tiden. Jeg blir veldig ufri.

I tillegg til dette viste det seg at jenten ikke kan være på toalettet alene. Hun leker med urin. Det blir veldig grisete. For meg er det uaktuelt å passe når det er slik. Mitt barnebarn har alltid utviklet seg normalt, og jeg ser at jeg har vært heldig med dette. Mine to døtre var også ganske enkle, da de var små.

Da mine barn var små, var jeg alene med dem. Det var noen år da jeg passet andres barn i helgene. Dette var en tung tid for meg, da jeg måtte arbeide veldig intenst. Det var jobb i ukedagene, og barnepass i helgene. Vi byttet på å passe hverandres barn, for å få fri noen ganger. Alle episodene med de andre barnas atferdsproblemer, allergianfall og unoter, har ikke gjort meg til en raus og hyggelig person. Nå ønsker jeg å sette grenser.

Det er hyggelig at barnebarnet får besøk av en jente på samme alder. Men for meg som har vært alene og jobbet meg opp, er det for mye ansvar nå, siden jeg da blir isolert sammen med et veldig umodent og uselvstendig barn, som trenger tett oppfølging. Det vil også kunne gå ut over tiden til mitt barnebarn, siden da blir fokuset på det barnt som trenger det mest. Jeg tenker jeg bør formidle til jentens foreldre, at jeg ikke kan ha dette ansvaret, slik det er nå.

De ser sikkert på meg som en slags kapasitetsdame, siden jeg har så mye bra rundt meg. Men dette har kostet for meg. Jeg har kommet på en plass i livet, da jeg selv synes at jeg fortjener å ha det bra. Jeg ønsker ikke å bedrive traumedumping, og fortelle vhilket helvete jeg har hatt tidligere, da jeg ble utnyttet av en gruppe alenemødre som ville på fest, hver helg. Jeg følte at jeg fikk litt av denne tiden opp igjen i går.

Det å forklare at jeg ønsker ikke for tett kontakt, høres ikke bra ut for disse foreldrene, som sikkert sliter med grensesetting for sitt barn. Det er åpenbart at deres lille jente har endel problemer. De tenker nok at jeg har det fint og kan brukes som barnevakt noen ganger. Problemet er at denne jenten er en annen kategori barn enn mitt barnebarn. Hun er vanskelig, og trenger tett oppfølging. Mitt barnebarn er en enkel unge, som klarer det meste selv. Vi driver med ulike typer idrett når han er hos meg. Jeg har mye utstyr som passer til ulike årstider, og vi har en plan for hva vi skal bruke dagene til.. Dersom jeg skal handle på butikken, kan min datter som er tenåring, ta over barnebarnet de små minuttene det tar. Men jeg kan ikke dra henne inn i en slik type krevende omsorg som det som må til overfor det andre barnet. Da vil jeg føle at jeg misbruer relasjonen til min tenåringsdatter.

Hvordan kan jeg forklare jentens foreldre at pass er uaktuelt for meg uten å såre, og uten å fortelle fro mye om meg selv og mine vonde erfaringer?

Anonymkode: 33973...3c1

Bare si helt enkelt at du syns det blir for mye å passe to stykk, da særlig fordi de krangler  mye og du må derfor være ekstra på vakt. Du trenger ikke gå i detaljer hvorfor du syns det blir ekstra slitsomt verken når det gjelder deg selv eller barnet deres sin adferd.

Anonymkode: 112fd...c42

[AnonymBruker]

Bare si at du blir veldig sliten, og at du ikke kan sitte barnevakt for deres barn lenger. Hvis du spør din tenåring om hun kunne tenke seg å sitte for penger (satt timelønn), og hun sier ja, så kan du videreformidle det, og samtidig si hva hun tar i timen. Og selvfølgelig at det må foregå i deres hjem. 

Anonymkode: f86d4...afb

[katties]

Det er faktisk helt greit (samme hva man har opplevd før) å ikke ville passe et barn som er slik. Synes også det er respektløst av foreldre å ikke fortelle om det. 

Kanskje si at du blir for sliten av å passe to da du føler mye av tida går til å passe på at det ikke blir krangling, ov du klarer da ikke å bare ha det koselig med ditt eget barnebarn?

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Ja, det er et godt poeng at det ikke er koselig lenger når det blir så mye å gjøre. Samværet med barnebarnet skal jo være hyggelig, og jeg jobber med å bygge ham opp til å bli en bra mann. Jeg føler jeg har ikke mye å tilby når det er slik som dette. I går satt hun seg på ham, i trass. Han ble selvsagt fortvilet, og jeg hjalp ham. Barnebarnet mitt er ikke aggressiv, og han forsvarer seg aldri med vold. Han blir bare lei seg. Jenten er voldelig, og det virker som det er mye trass i henne.

Det er ikke helt svart da, de lekte fint innimellom. Til ideen om at min datter sitter barnevakt mot penger. Ja, det kunne vært en ide, om det hadde vært greit at hun passet hos dem. Men jeg tror nok at disse menneskene trenger hjelp til mer enn bare barnevakt. Vi snakker om et ekstremt rotete hus. Jeg synes det er ubehagelig å være der inne, på grunn av lukt og evig rot. Jeg tror kanskje denne familien trenger hjelp på flere plan. De er veldig hyggelige altså, men det er mye som ikke stemmer. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for dem, men det virker ekstremt, når jeg kommer inn til dem, da vil jeg bare hjem til meg selv igjen. Faen! Hilsen TS,

Anonymkode: 33973...3c1

[AnonymBruker]

Hvilken relasjon har du til foreldrene til denne jenta? Er det noen du kjenner godt? Pleier barnebarnet ditt å ha besøk av denne jenta hjemme hos seg selv også? Hva sier sønnen/datteren din om dette?

Det er lov å si nei, og heller si at de kan få hjelp via helsestasjonen eller lignende (pen måte å si at de trenger veiledning fra barnevernet). 

Anonymkode: fc3e7...0a2

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Alle episodene med de andre barnas atferdsproblemer, allergianfall og unoter, har ikke gjort meg til en raus og hyggelig person.

Anonymkode: 33973...3c1

Øysann. Allergianfall i samme sleng som atferdsproblemer og unoter.

Vel, du kan jo bare si nei med passe iskaldt gemytt at folk ikke spør igjen.

Anonymkode: 7049d...9ca

[AnonymBruker]

Kan si du innser at du ikke har kapasitet til mer enn å være bestemor for barnebarnet og at det dessverre blir for slitsomt å bygge opp nye relasjoner til barn du ikke har familiebånd til og helgen med to barn viste at det ble for mye og siden du allerede har avtale om å være med barnebarnet så er det nok. 

Anonymkode: 9be11...d46