Jeg mister litt respekt. Hvem har «rett»?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har vidt forskjellig oppfatning av arbeidslivet. Jeg skifter jobb med jevne mellomrom (har vært fra 3-6 år i de jobbene jeg har hatt). Jeg prøver nye oppgaver og har fått høyere og høyere stillinger. Jeg jobber mye og er tidvis stresset, men opplever også mye mestring og utvikling. Mannen min har hatt samme jobb i 15 år og har ingen planer om å skifte. Han dyrker fritid og trives i jobben han kan inn og ut.

Jeg syns han stagnerer. Han syns jeg bruker for mye tid på jobb og blir mer sliten enn nødvendig.

Det tærer litt av vi har så ulik oppfatning sv dette.

Anonymkode: cb493...243

[AnonymBruker]

Og problemet er.? Dere er jo bare forskjellig på akkurat den biten med jobb. Men er det så farlig da? Er jo på privaten dere skal matche. 

Anonymkode: 315e4...963

[AnonymBruker]

Men hvorfor ikke bare godta at dere har ulik oppfatning? Må det være et mål å tenke likt om det? Begge er jo fornøyd.

Anonymkode: 4d319...234

[nordlending]

Rett i hva da? Noen ønsker det slik du gjør det, andre slik han gjør det. Jeg kunne for eksempel ikke tenkt meg å bytte jobb hvert tredje år, med alt det innebærer. Gjør jeg feil da? Ikke for min del. 

[Raven.Writingdesk]

Så synd at dere ikke kan beundre hverandre sine ulikheter fremfor å lage en konkurranse av det.

Dere har jo åpenlyst egenskaper som komplimenterer hverandre: du er ambisiøs og ønsker fremdrift, han er den stabile som skaper trygghet og forutsigbarhet. Har dere barn? Hvordan har samarbeidet fungert rundt barna?

[Trolltunge]

Du har rett for deg og han for seg, og at dere er ulike blir bare et problem om dere (du?) gjør det til et problem. Alle mennesker er ulike. Partneren som er kliss lik deg finnes ikke. (Hadde ikke det vært kjedelig også?)

[Hedda-78]

Begge har rett. For seg.

Den som prøver å endre den andre, tar feil.

[AnonymBruker]

Jeg syns han er lite ambisiøs. Det er mitt problem.

Vi har barn ja. Samarbeider godt om dem.

Anonymkode: cb493...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns han er lite ambisiøs. Det er mitt problem.

Vi har barn ja. Samarbeider godt om dem.

Anonymkode: cb493...243

Asså, har man ingen problemer så finner man noen, hva? Mennesker her inne gråter over utro menn, menn som har forlatt dem for 20 åringer, menn som slår, men som ikke bidrar på noe plan. Å her har vi altså en lite ambisiøs mann. Du verden, jeg må slutte å lese innpå forumet her. 

Anonymkode: 315e4...963

[AnonymBruker]

Herregud for en slitsom kjærring du er, stakkars mannen din. 

Anonymkode: e6864...5a6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min og jeg har vidt forskjellig oppfatning av arbeidslivet. Jeg skifter jobb med jevne mellomrom (har vært fra 3-6 år i de jobbene jeg har hatt). Jeg prøver nye oppgaver og har fått høyere og høyere stillinger. Jeg jobber mye og er tidvis stresset, men opplever også mye mestring og utvikling. Mannen min har hatt samme jobb i 15 år og har ingen planer om å skifte. Han dyrker fritid og trives i jobben han kan inn og ut.

Jeg syns han stagnerer. Han syns jeg bruker for mye tid på jobb og blir mer sliten enn nødvendig.

Det tærer litt av vi har så ulik oppfatning sv dette.

Anonymkode: cb493...243

Hva er galt med å stå i jobben? Jeg startet som lærling og er nå leder i bedriften. Rett under adm.dir. jeg ansetter heller ikke folk som bytter jobb ofte da de virker som at de er lite lojale mot bedriften. 

Anonymkode: 8f06a...f39

[Fjollefyr]

Om du synes han er lite ambisiøs er nok ditt problem ja. Du må la han gjøre som han vil. Så lenge han er snill og grei på hjemmebane vil jeg si at du må la han være som han er. 

Men jeg er som han, liker jobben min og vil bli der en stund til. Holder jobben til arbeidstiden. Bruker heller fritid, og hobbyer som utvikling. Pluss tid med venner og familie. 

Husk at det er ikke jobben som besøker deg på gamlehjemmet. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns han er lite ambisiøs. Det er mitt problem.

Vi har barn ja. Samarbeider godt om dem.

Anonymkode: cb493...243

Det er et deg-problem. Her må du ta ansvar for egne følelser og jobbe med deg selv. Mannen trives, respekter han for han og vær glad i han for han. 

Anonymkode: c2554...555

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min og jeg har vidt forskjellig oppfatning av arbeidslivet. Jeg skifter jobb med jevne mellomrom (har vært fra 3-6 år i de jobbene jeg har hatt). Jeg prøver nye oppgaver og har fått høyere og høyere stillinger. Jeg jobber mye og er tidvis stresset, men opplever også mye mestring og utvikling. Mannen min har hatt samme jobb i 15 år og har ingen planer om å skifte. Han dyrker fritid og trives i jobben han kan inn og ut.

Jeg syns han stagnerer. Han syns jeg bruker for mye tid på jobb og blir mer sliten enn nødvendig.

Det tærer litt av vi har så ulik oppfatning sv dette.

Anonymkode: cb493...243

Et deg-problem. På tide å ta ansvar for egne følelser, TS.  

Anonymkode: c2554...555

[nordlending]

Tror for øvrig jeg hadde mista noe respekt for partner om partner mistet respekt for meg fordi jeg fortsatt sto i samme jobb etter mange år (gitt at jobben var skikkelig). 

[Irja]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Mannen min og jeg har vidt forskjellig oppfatning av arbeidslivet. Jeg skifter jobb med jevne mellomrom (har vært fra 3-6 år i de jobbene jeg har hatt). Jeg prøver nye oppgaver og har fått høyere og høyere stillinger. Jeg jobber mye og er tidvis stresset, men opplever også mye mestring og utvikling. Mannen min har hatt samme jobb i 15 år og har ingen planer om å skifte. Han dyrker fritid og trives i jobben han kan inn og ut.

Jeg syns han stagnerer. Han syns jeg bruker for mye tid på jobb og blir mer sliten enn nødvendig.

Det tærer litt av vi har så ulik oppfatning sv dette.

Anonymkode: cb493...243

Hvem har rett? Dere er ulike. Forstår ikke problemet her.

[AnonymBruker]

Du har høye tanker om deg selv ang jobb.

Kan like gjerne ses på som rotløs, ustabil. En av de første som blir sagt opp, da du kom sist inn. 

Har lite personlighet utenom jobb. Ingen hobbyer, interesser. 

Tror jobben er livet, og at det er det som gjør deg interessant.

Hva har du å tilby om du blir syk?

Ingen fasit, du er ikke bedre enn mannen din.

Hans jobb er ikke til for å underholde deg.

 

Anonymkode: 0c24d...b8e

[AnonymBruker]

Tenker at det egentlig ikke er noe "rett" eller "galt" her. Man bare trives med forkjellige greier.

Min far var veldig tydelig på at man skulle forholde seg til én arbeidsplass livet ut. Være tro mot arbeidsplassen, og som lojal ansatt ville man bli belønnet med høy ansenitet og god lønn. Likevel, da han gikk av som pensjonist som 62-åring, var han møkk lei både arbeidsplass og kolleger. Hadde en grudge til alt og alle. Holdt ikke kontakt med én eneste kollega etter at han hadde gått av. Min mor gjorde det samme: tro mot arbeidsplassen i alle år, men dritt lei av alt og alle da hun pensjonerte seg. Verken hun eller min far har noe godt å si om arbeidsplassen de var på i 40 år. 

Jeg er motsatt, og liker å "shoppe" rundt etter andre stillinger i andre firmaer. Synes det er digg å komme til en ny arbeidaplass med nye mennesker og nye utfordringer. Gir egentlig blaffen i ansenitet og lojalitet i flere år; man tjener null og niks på å være lojal (som oftest taper man på det). 

Mannen min mener det samme som meg, men praktiserer slil som min far. Nå har mannen min vært i samme firma i 15 år, og han ser ikke ut til å rikke seg av flekken. Nyter nok å ha et rykte på seg av å være dyktig i jobben sin. Den respekten han har opparbeidet seg får han ikke gratis i neste firma. 

Anonymkode: b0b41...97b

[katties]

Jeg liker å bytte jobb. Mannen liker å jobbe lenge på samme sted. Så lenge man føler mestring og lønna ikke er langt under snittet... hvorfor skal det spille en rolle? Jeg synes det er morsomt å prøve meg nye steder (lærer fort og liker å kunne mye forskjellig), men setter stor pris på kollegaer som har vært samme sted lenge og vet mye om sitt arbeidssted.

Endret 10. februar 2024 av katties

[AnonymBruker]

Kan forstå problemet ganske godt, vi har det veldig likt. 
 

Jeg jager karrieremuligheter og har ambisjoner. Det er egentlig noe som tenner meg hos en partner også, at de har ambisjoner eller noe drivkraft i et eller annet. Uten det mister jeg veldig fort interessen. 
 

Mannen har fagbrev og er fornøyd med sin 08-16 jobb som innebærer lignende oppgaver daglig. Og forstår ikke at jeg liker stresset med mye jobb, ekstra jobb, mer komplisert jobb enn jeg har hatt osv.. 

 

Likevel respekterer vi hverandres yrkesvalg og må inngå kompromisser begge veier. I tillegg er han ambisiøs i sin sidesyssel hvor han jager resultater, og det vekker interesse i meg også. 
 

Kan det være du opplever det problematisk fordi han ikke jager noe eller har noen ønsker/mål i det han driver med?

Anonymkode: e4593...75d