ADHD, finnes det solskinnshistorier i det hele tatt??

[AnonymBruker]

Leser stadig tråder her inne om hvor håpløst det er å leve med folk som har ADHD. Jeg har selv en sønn med ADD (ADHD uoppmerksom type).

Er det virkelig ingen her inne som har et fint samliv med noen som har ADHD?

 

Anonymkode: f4ac8...8b9

[AnonymBruker]

Har ADHD, og har hatt to kjærester med ADHD. Det ene var krise, det andre forholdet var fantastisk. Noe utfordringer, men det er vel i alle forhold. Kjemi er det viktigste, adhd eller ikke. 
 

Men du burde lære sønnen din å rydde/vaske, selv om han har ADHD. Det er vel det merkeligste med menn vs kvinner som har ADHD. Menn greier ikke å holde orden. Damer gjør det, selv om det krever like mye av oss som av dem. Ikke sy puter under armene på gutten din, og la han ikke bruke diagnosen som en unnskyldning for absolutt alt han ikke orker å gjøre. 

Anonymkode: ff370...05f

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har adhd og det har også min samboer. 
det er maaange solskinnshistorier. 
jeg tror bare folk liker å snakke / diskutere mest om det negative ( gjelder ikke bare ved adhd, men generelt) også er det jo blitt så mye diskusjoner rundt adhd i det siste, pluss mange uvitende mennesker som slenger i vei med sine fordommer.

Det som står i adhd diagnosen er Jo bare småting, tror sjeldent mannen i gata vet hva det egentlig dreier seg om. Ofte kanskje heller ikke de som er i relasjoner vet nok og noen ganger ikke den med adhd selv 😅det er en hel del underliggende ting som personlighet og individuelle forskjelligheter, oppvekster og liv som utgjør diverse. Ofte er det ikke egentlig at en ikke klarer å holde orden og vaske som er det virkelige problemet, men meningsdannelseutfordringer, som gjør at det blir mye mistolkninger , den endog den andre veien.

MEN nok om det..

vi har jo begge adhd så kanskje litt annerledes men likevel ikke alltid lettere, 

Jeg har et veldig spennende og innholdsrikt liv med min samboer, han er impulsiv, tenker utenfor boksen, ganske avslappet til ting, tålmodig, veldig eventyrlysten, veldig glad, enkel person, 

han har selvfølgelig sine ting som alle andre, men om han blir forstått, og ikke mast på, trykke på sensitive knapper, da har han ganske god selvinnsikt til å selv se sine dårlige sider og gjøre noe med det, og tar ansvar for seg. 
 

Ved adhd tror jeg det handler mest om å forstå seg selv, og ta ansvar for egne følelser, og for partner å være kunnskapsrik om adhd og partners adhd ( da ingen adhd er lik) 

☀️

Anonymkode: 50a44...f40

[AnonymBruker]

Min mann har et godt forhold til en med adhd. 😄

Skulle ikke forundre meg om han har det selv også, men er aldri blitt diagnostisert. Det er likevel såpass åpenbart at han har det at jeg også kan si at jeg har et fint forhold til en med adhd. Vi har sterk h begge to. Hyperaktive mennesker. Dessverre på ulike måter, men vi mestrer dette godt. 

Hvor bra dette går har mye med elementer som er viktig angående å fungere godt i forhold for alle. Relasjonskompetanse, generell sosial kompetanse, intellektuell kompetanse, praktisk kompetanse, emosjonell kompetanse. 

For å si det brutalt vil man nok få utfordringer i et forhold om man har adhd og mangler noe av dette, men det vil man også fort få uten adhd. Å være sammen med en som har adhd og dårlig intellektuell kapital for eksempel vil nok bli krise ja, men er det krisefritt å bli sammen med en som ikke har adhd og dårlig intellektuell kapital? Dårlig Relasjonskompetanse? Dårlig emosjonell kompetanse?

Adhd gir litt utfordringer på speed kanskje, om man mangler noen av nevnte elementer, men har man slikt klarer man også med adhd å oppføre seg greit, og lage gode strategier for å takle alt mulig i livet. 

Jeg har også sønn med adhd, og siden jeg vet at utviklingen av nevnte egenskaper og ressurser vil være ekstra viktig for ham har jeg vektlagt å lære ham godt opp i hvordan man skal behandle andre mennesker. Kan man det kan man få gode forhold. Kan man ikke det hjelper det ikke å ikke ha adhd. Så enkelt egentlig. 

Anonymkode: 95373...2ef