Kjærlighetssorg og utroskap

[AnonymBruker]

Har skrevet her inne en gang før om min situasjon, hvis noen kjenner igjen det jeh skriver om.
 

 Jeg går gjennom et samlivsbrudd og jeg har det så ekstremt vondt. Mannen jeg trodde jeg skulle være sammen med for alltid og som jeg elsket så mye var utro mot meg. Han valgte å være med en annen rett etter vi fikk vårt andre barn. Jeg sitter her nå med en på 3,5 og en på 8 mnd, mens han koser seg med den nye kjæresten sin som er 14 år yngre. Vi er 34. Han har flyttet ut av huset (eier fortsatt sammen), men kommer innom for å være med barna. Han er vennlig og vil være venn med meg ovenfor barna og jeg er vennlig tilbake, for barnas del. På kveldene bare gråter jeg, og klarer ikke spise så mye. Sånn har jeg hatt det siden oktober. Jeg er helt knust. Jeg tenker hele tiden at det er min feil at dette skjedde. At jeg ikke har pleiet forholdet etter vi fikk barn. Jeg har destruktive tanker og skylder på meg selv, 

jeg føler på et så stort svik og at jeg aldri skal klare stole på noen igjen. At jeg kunne bli bytta ut så lett er så vanskelig å forstå. Jeg vil ikke ha noen andre og er usikker på om jeh noen gang vil finne noen. Blir uvel av tanken. Jeg savner at noen bryr seg om meg. Føler meg bare så verdiløs.
 

 Vi har vært sammen i over 10 år. Eldste barnet spør etter pappa hele tiden, og jeg føler jeg ikke strekker til på noen områder. Jeg føler meg stygg, gammel, utrent og bare helt jævlig. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette, spesielt når jeg har to så små barn. Jeg vil bare vekk, være alene. 

vet ikke hva jeg vil med dette, men trengte vel å bare få det ut, da jeg føler met ganske alene i sorgen.

Anonymkode: 145a3...263

[Kundera]

Kjære deg. For en fantastisk kvinne du er, med to små barn som du klarer å ivareta i slike tunge stunder. Jeg har 3 barn og jeg har glemt alt og alle rundt meg når barna var så små. Det er helt naturlig og ikke din jobb å passe på. Det er din manns jobb å si ifra at han føler seg neglisjert, og ønsker å gjøre noe med det.Menn er et større mysterium enn kvinner. Det har jeg også skjønt. Han har vørt et annet sted i hodet sitt kanskje en stund, men kommer brått på deg. Du er så utrolig flink at du klarer å være vennlig. Jeg forstår også at du ikke orker å spise. Kanskje du er på permisjon og har ikke stort nettverk rundt deg. Håper du har noen å snakke med. Du har to barn som forguder deg, du er alt for dem. Det er ikke du som har valgt å gå men han. For en 20-åring. Good luck.Stakkars fyr.

Du kommer til å gå videre. Når sjokket er forbi, lærer du å se glede i små ting, natur, søskenkjærlighet. Du kommer til å treffe en mann som kommer til å sette pris på deg og denne fortiden blir noe du vokser på. Lykke til❤️

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. Kjære vene, du er langt nede, det kommer tydelig frem. Hele situasjonen er så ufortjent ❤️ og overhode ikke din feil. Det kan ta litt tid, men lover deg at det blir bedre, fra bunnen kan det bare gå opp. Og tro meg, TRO meg, dette kommer til å bite eksen din i ræva. Å da er brikkene i DITT nye liv allerede på vei til å falle på plass. 

Anonymkode: 97a0a...298

[AnonymBruker]

Tusen takk fine dere❤️. Alt barr gjør så vondt fordi jeg føler jeg ikke kommer meg videre, siden vi har barn sammen og akkurat nå ser jeg han litt for mye enn det jeg kunne ønske. Selvom han har flyttet ut har han fortsatt en del ting her og alt som er her er liksom våres ting. I dag var han innom for å hente eldste for å være litt sammen. Da pakket han en bag her og når jeg så oppi den så jeg at han hadde kjøpt et valentines gave til hun dama. Han har aldri som jeg kan huske gjort noe for meg på den dagen. 
 

Jeg vil bare være lykkelig. Jeg vil at barna mine skal se en lykkelig mor. Ikke en knust en. Jeg kan ikke noe for at jeg Kanskje utstråler noe annet. Jeg vil bare være den beste versjonen av meg selv for dem. Nå føler jeg han har gjort det umulig for meg. Jeg må fake det konstant, men jeg er absolutt ikle den glade jenta jeg var for et år siden. 

Anonymkode: 145a3...263

[AnonymBruker]

Herregud for en situasjon du er i. Sitter her gravid med nr. 2 og kjente jeg ble dårlig i magen av å lese innlegget ditt. For en LØK som velger å forlate dama si midt i en ekstremt sårbar tid, en unntakstilstand. Håper at karma biter eksen din hardt i ræva og 20 åringen innser at en 34 årig småbarnspappa er IKKE det hun så for seg likevel. Har en venninne som gikk gjennom lignende situasjon som deg, bare at hun fikk tvillinger som nr. 2 og mannen fikk overload og stakk til en annen. Det varte ikke lenge før han kom tilbake og hun sier at hun ikke greier seg alene med 3 små. Forstår henne selv om jeg syns hun fortjener mye bedre. Du vil nok ikke kjenne deg selv igjen med det første, men jeg har troa på at det vil komme gradvis. Når sjokket får lagt seg og flytting blir ett faktum er det lettere å gå fremover. Håper du har ett godt nettverk av venner og familie som stiller opp. Så krysser jeg fingrene for at eksen din blir dumpa hardt og brutalt slik at du kan smelle døra hardt i ansiktet på han hvis han prøver å "flytte hjem". 

Anonymkode: 9ebcc...a28

[Mallatore]

Trist historie. Ingen automatikk at du kommer til å stole på noen igjen på samme måte du har gjort frem til nå. Slike hendelser kan endre en for resten av livet. En blir noen prosent kaldere, men samtidig tryggere på seg selv. En vet at en kun kan stole på seg selv. Og sine valg. Andre kan skuffe en over natta, slik din kjæreste gjorde mot deg. En vil ofte ikke tenke slik om mennesker, men det er fornuftig, for en slipper alle skuffelsene. Lever mer her og nå, fremfor å drømme årevis frem. Og en er forberedt mentalt på at et menneske kan skuffe en. Også det mennesket en kanskje holdt mest nært en selv. 

Lykke til i fremtiden, og tenk på deg selv som hovedperson, lag deg en fremtid for deg og dine barn, uten å haste inn i nye forhold, når en er langt nede så er det godt å kun ha fokus på seg selv og sine aller nærmeste, barn, foreldre, gode venner. 

 

 

 

[AnonymBruker]

❤️ Jeg sender et lite stykke dårlig karma i hans retning, og håper det kommer frem snart... 

Anonymkode: f0103...5c3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er mann og nettopp funnet ut kjæresten min har vært utro. Sliter med å spise og føler meg verdiløs. Bare husk dette kommer til å gå over med tid.

Anonymkode: 0bdc6...eea

[Ebbeliten]

Jeg håper du snart kommer til stadiet der du er sint. Det er mye kraft i sinne. På tide å få han ut av huset og sette grenser for når det passer at han kommer. Ikke for å være mindre samarbeidsvillig, men for å ta vare på deg selv. Han har brutt opp familien sin, og jeg tror det blir opp til deg å fullføre bruddet. 

Ut med tingene hans først. 

[AnonymBruker]

On 2/10/2024 at 10:40 PM, AnonymBruker said:

Har skrevet her inne en gang før om min situasjon, hvis noen kjenner igjen det jeh skriver om.
 

 Jeg går gjennom et samlivsbrudd og jeg har det så ekstremt vondt. Mannen jeg trodde jeg skulle være sammen med for alltid og som jeg elsket så mye var utro mot meg. Han valgte å være med en annen rett etter vi fikk vårt andre barn. Jeg sitter her nå med en på 3,5 og en på 8 mnd, mens han koser seg med den nye kjæresten sin som er 14 år yngre. Vi er 34. Han har flyttet ut av huset (eier fortsatt sammen), men kommer innom for å være med barna. Han er vennlig og vil være venn med meg ovenfor barna og jeg er vennlig tilbake, for barnas del. På kveldene bare gråter jeg, og klarer ikke spise så mye. Sånn har jeg hatt det siden oktober. Jeg er helt knust. Jeg tenker hele tiden at det er min feil at dette skjedde. At jeg ikke har pleiet forholdet etter vi fikk barn. Jeg har destruktive tanker og skylder på meg selv, 

jeg føler på et så stort svik og at jeg aldri skal klare stole på noen igjen. At jeg kunne bli bytta ut så lett er så vanskelig å forstå. Jeg vil ikke ha noen andre og er usikker på om jeh noen gang vil finne noen. Blir uvel av tanken. Jeg savner at noen bryr seg om meg. Føler meg bare så verdiløs.
 

 Vi har vært sammen i over 10 år. Eldste barnet spør etter pappa hele tiden, og jeg føler jeg ikke strekker til på noen områder. Jeg føler meg stygg, gammel, utrent og bare helt jævlig. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette, spesielt når jeg har to så små barn. Jeg vil bare vekk, være alene. 

vet ikke hva jeg vil med dette, men trengte vel å bare få det ut, da jeg føler met ganske alene i sorgen.

Anonymkode: 145a3...263

Du er 34, du er IKKE gammel. Du føler deg slik fordi du sier alle disse tingene til deg selv, og det er naturlig ved utroskap, man går rundt og har tusen tanker på hva en kunne gjort annerledes, MEN uansett hva du hadde gjort så hadde det ikke betydd noe, for den som er utro velger det, det er KUN han som er å klandre her. Sier så mye at han klarer å gå fra sine små barn for et en så ung jente, det er ikke en mann, det vil du ikke ha. Det beste du kan gjøre nå er å reise deg opp og ta tak i DITT lov og barna sitt, søk hjelp hos en psykolog, finn ut hva dere gjør med huset og begynne å trene eller gjør andre ting som gir adrenalin. Å være alene med to barn er mye så søk hjelp der du kan. Ta tilbake kontrollen her, for nå har du gitt den til han og hans kjæreste. Hun er da 20 år gammel, hun kommer til å bli lei av han og da kommer han garantert krypende tilbake, men da er du på topp og lukker døren og sier du har funnet deg et ekte mannfolk og vil ikke ha brukt vare. DETTE KLARER DU!!!! 

Anonymkode: 1dc6c...cca

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

❤️ Jeg sender et lite stykke dårlig karma i hans retning, og håper det kommer frem snart... 

Anonymkode: f0103...5c3

Jeg også, sender dårlig karma og at tissefanten hans blir grønn. At hans 20 år gamle kjæreste ser hvor ubrukelig mann han er som klarer å gå fra sine små barn. 

Anonymkode: 1dc6c...cca

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Tusen takk fine dere❤️. Alt barr gjør så vondt fordi jeg føler jeg ikke kommer meg videre, siden vi har barn sammen og akkurat nå ser jeg han litt for mye enn det jeg kunne ønske. Selvom han har flyttet ut har han fortsatt en del ting her og alt som er her er liksom våres ting. I dag var han innom for å hente eldste for å være litt sammen. Da pakket han en bag her og når jeg så oppi den så jeg at han hadde kjøpt et valentines gave til hun dama. Han har aldri som jeg kan huske gjort noe for meg på den dagen. 
 

Jeg vil bare være lykkelig. Jeg vil at barna mine skal se en lykkelig mor. Ikke en knust en. Jeg kan ikke noe for at jeg Kanskje utstråler noe annet. Jeg vil bare være den beste versjonen av meg selv for dem. Nå føler jeg han har gjort det umulig for meg. Jeg må fake det konstant, men jeg er absolutt ikle den glade jenta jeg var for et år siden. 

Anonymkode: 145a3...263

Selvsagt er du ikke den samme glade jenta nå, han har jo valgt å ødelegge et liv og barna sitt liv, for hva da??? En småforelsket 20 årig jente som sikkert føler seg utrolig bra nå fordi han var den valgte, men går ikke lang tid før hun får farten på en annen. Dette er ikke en reell greie. Reise deg opp og ta tak, få til helvete ut alt som er hans, ikke lat mer, ikke gi han et øyeblikk mer av makt. Kan jo tenke deg hva familien hans tenker nå og familien til den unge jenta, er jo ingen som vil ha en slik mann. Han har gjort deg en tjeneste for han er en jævla taper. Vi heier på deg og sender han masse dårlig karma og at han faller på isen og slår seg i ballene 😄

Anonymkode: 1dc6c...cca

[AnonymBruker]

Hvilken person forlater partneren sin i dens mest sårbare tid i livet? Hvem flytter fra en 3-åring som nettopp har fått et søsken, og som trenger pappaen sin mer enn noen gang? 

Jeg skjønner du må ha det helt forjævlig og jeg synes utrolig synd på deg. Samtidig håper jeg du kan snu sorgen om til sinne mot den egoistiske ekssamboeren din. Det at du har klart å ta vare på begge barna dine oppi alt til nå viser en stor styrke. Bruk denne styrken til å skape et fint liv uten mannen, du greier deg alene med barna. Og en vakker dag treffer du en mann som ser deg, som respekterer deg og som elsker deg.

Jeg gikk også gjennom et samlivsbrudd som tobarnsmor og 34-åring. Hadde heldigvis ikke samme dramatiske historie som deg, men jeg var nedbrutt og det var tøft. Styrken fikk jeg av å tenke at jeg skulle skape en trygg og god framtid for barna. Et år senere traff jeg også en utrolig god og fin mann som jeg nå skal gifte meg med. Så det er håp❤️

 

Lykke til❤️

Anonymkode: dd872...05e

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg skikkelig vondt av deg❤️ Jeg ble forlatt av min mann gjennom 10 år da jeg var gravid med vårt første felles barn. Jeg kjenner igjen det du beskriver om følelsen av å være verdiløs, å bli forlatt uten forvarsel, sjokket, sinnet og sorgen. Å det føles så urettferdig å sitte igjen der med deres barn alene, med alt ansvaret, mens han lever sitt liv og kommer og går som han vil.

Nå, 2 år etter, har jeg det mye bedre. Jeg er blitt sterkere, selv om jeg trodde jeg ville gå under. Jeg har fått et helt spesielt bånd til barnet vårt, fordi jeg er den som alltid er der❤️ så jeg tenker at jeg er den heldige, og at mannen er den tapende part ☺️

Jeg håper du ser hvor sterk du er, hvor verdifull du er❤️ det blir bedre med tiden, selv om det føles håpløst nå! Han kan seile sin egen sjø, så fokuserer du på deg og barna💪🏼 

klem

Anonymkode: fcc6b...253

[AnonymBruker]

Jeg tror med fordel du kan begynne å tenke på å sette noen grenser for deg selv her. Hvis han kommer og går som han vil, avtal et fast tidspunkt hver uke. Og så er det faktisk lov at du allierer deg med noen akkurat da som er der sammen med han og så tar du deg et karbad, går deg en tur eller stikker til ei venninne i nabolaget så du slipper å se trynet hans. Hans behov for å være venner tror jeg skyldes at han vil fortsette å fortelle seg selv og omverden at han er en bra fyr. Hadde han ønsket å være venner på grunn av hensyn til deg tror jeg han hadde vært mye mer var for dine grenser og din opplevelse.

Og så skal du ikke tenke på om du finner deg noen andre akkurat nå. Nå har du mer enn nok med deg selv og barna dine..

Slik jeg ser det er det han som er taperen her. Han mister dyrebar tid med barna sine og er i praksis bare en slektning som kommer innom. Å være pappa innebærer så mye mer enn det han driver med nå.

Og når det gjelder den 20-åringen så feiler det henne enten noe eller så kommer ikke dette til å vare. Det er ingen oppegående 20-åringer som blir sammen med en 34-år gammel småbarnsfar.

Anonymkode: 767e0...035

[pappa36]

Føler absolutt med deg, og håper du kommer deg igjennom det! Jeg har akkurat funnet ut at kona har vært utro i 1 år(møte minst 1 gang i uka, overnatting 5/6 ganger, og nesten daglig meldinger) jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. vi har 2 barn, hus osv.. Som jeg leser mye av, så går mye av det "over" med tiden.. Om det er snakk om måneder eller år er helt umulig å si for noen (Tror du aldri blir helt som du var før, men krysser fingrene for en bedre versjon) Det er helt normalt å føle alle tingene du føler, jeg gjør det samme og det er ekstremt tøft😔