Når fortelle barn om skilsmissen

[AnonymBruker]

Hei. Når man bestemmer seg for å skille seg og da har sagt det til partneren sin. Når er det på tide å fortelle barna det? Det tar jo litt tid å finne ut hva man skal gjøre med hus, om det skal selges eller om noen vil beholde det. Å få verdivurdering eller takst. Da kjøpe eller leie seg noe annet. Jeg har ikke sagt noe enda til partneren, for jeg er ikke helt bestemt enda. Vet ikke om jeg klarer å skille meg, fordi jeg blir å få så sykt dårlig samvittighet overfor partneren min og barna våre... de kommer til å bli så lei seg. Å jeg elsker partneren min enda, men vet bare ikke om min egen helse greier å stå i det å være pårørende. Men jeg er så redd for å ødelegge partneren min enda mere psykisk hvis jeg forlater, det kommer til å bli meget sårt.

Anonymkode: a6a1d...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2024 den 20.53):

Hei. Når man bestemmer seg for å skille seg og da har sagt det til partneren sin. Når er det på tide å fortelle barna det? Det tar jo litt tid å finne ut hva man skal gjøre med hus, om det skal selges eller om noen vil beholde det. Å få verdivurdering eller takst. Da kjøpe eller leie seg noe annet. Jeg har ikke sagt noe enda til partneren, for jeg er ikke helt bestemt enda. Vet ikke om jeg klarer å skille meg, fordi jeg blir å få så sykt dårlig samvittighet overfor partneren min og barna våre... de kommer til å bli så lei seg. Å jeg elsker partneren min enda, men vet bare ikke om min egen helse greier å stå i det å være pårørende. Men jeg er så redd for å ødelegge partneren min enda mere psykisk hvis jeg forlater, det kommer til å bli meget sårt.

Anonymkode: a6a1d...dcd

Du sier du elsker partneren din, men hvorfor vil du skilles? Er det ingenting som kan fikses. hvor ganle er barna? Jeg tror jeg ville sagt det når det var endelig bestemt og du og partneren din har landet litt. Slik at begge ksn ta praten sammen med barna og forsikre barna om at mamma og pappa er venner, men at dere ikke skal bo sammen lenger. 

Anonymkode: 5c9e5...af4

[AnonymBruker]

Det kommer mye an på alder og hvordan stabiliteten blir rundt de etter at partner er informert. Klarer begge å oppføre seg normalt og ta praten om planer videre feks takst, salg og andre praktiske ting når barna er lagt/ikke er tilstede? Eller vil de merke det på humøret og stemningen hjemme at det er noe?

Du skriver at du er pårørende og at din partner kan bli mer påvirket psykisk. Dermed ser jeg for meg at barna fort vil merke forandringer. 
Jeg tenker du bør alliere deg med familie feks som kan ha barna på overnatting den dagen du forteller din partner. Så dere får snakket ut og forsøke å finne en midlertidlig løsning for hvordan dere evt skal fungere fremover. Husk på at du kan risikere at partneren din går ut døren på dagen. Da vil barna merke at det er noe…

Anonymkode: c2d52...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du sier du elsker partneren din, men hvorfor vil du skilles? Er det ingenting som kan fikses. hvor ganle er barna? Jeg tror jeg ville sagt det når det var endelig bestemt og du og partneren din har landet litt. Slik at begge ksn ta praten sammen med barna og forsikre barna om at mamma og pappa er venner, men at dere ikke skal bo sammen lenger. 

Anonymkode: 5c9e5...af4

Barna går på slutten av barneskolen. Ja, jeg elsker han enda. Men kjenner at hans sykdommer gjør at jeg begynner å kjenne det på min egen helse. Å barna trenger minst 1 frisk forelder. Det er tungt å være pårørende. Han har liten glede i livet og liker ikke å finne på så mye. Føler vi vokser fra hverandre. Jeg trenger mere glede, mere å gjøre sammen. Jeg vil gjøre noe han faktisk også kan få glede av, men han har ingen interesse for noe. Om han blir med på noe, som han kan bli, så gir det han ingen glede og jeg føler at jeg gjør at han kjeder seg. For det han vil er å se på tv/tlf dagen lang, men det takler ikke jeg og det synes jeg ikke barna skal få lov til hele dagen. Vi trenger å finne på noe annet også. 

Ja, ville nok vært greit at han/vi fikk landet litt før vi forteller barna det. Men er som sagt enda i tenkeboksen. For en del av meg vil ikke forlate han, men en annen del vil. 

Anonymkode: a6a1d...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det kommer mye an på alder og hvordan stabiliteten blir rundt de etter at partner er informert. Klarer begge å oppføre seg normalt og ta praten om planer videre feks takst, salg og andre praktiske ting når barna er lagt/ikke er tilstede? Eller vil de merke det på humøret og stemningen hjemme at det er noe?

Du skriver at du er pårørende og at din partner kan bli mer påvirket psykisk. Dermed ser jeg for meg at barna fort vil merke forandringer. 
Jeg tenker du bør alliere deg med familie feks som kan ha barna på overnatting den dagen du forteller din partner. Så dere får snakket ut og forsøke å finne en midlertidlig løsning for hvordan dere evt skal fungere fremover. Husk på at du kan risikere at partneren din går ut døren på dagen. Da vil barna merke at det er noe…

Anonymkode: c2d52...cd7

De går på slutten av barneskolen.

Lurt tenkt med at de kan dra på overnatting, det skal jeg ha i bakhodet om det en dag blir at jeg sier at jeg vil skille meg. For meget mulig at han trenger en luftetur også ligge i senga resten av dagen. Mye praktiske ting som må tenkes over og bestemmes. 

Anonymkode: a6a1d...dcd

[AnonymBruker]

Du snakker med barna når du har bestemt deg 100%, og har såpass mye klart at du har noe konkret å fortelle dem. Du trenger ikke ha alle svar for fremtiden, men du river grunnen bort, så du bør være stødig og ha noe holdfast. Vær også bevisst på at alt du sier er sant, ikke gå i fella å lov gull og grønne skoger med ting som ikke kommer til å skje. Vær ærlig, tydelig, trygg. Ikke avfei følelsene deres, det er lov å si at dette er dritt, men at det kommer til å bli bra til slutt likevel. 

Anonymkode: d1728...dcb

[AnonymBruker]

Så tidlig som mulig. Det er ikke anbefalt å si det til dem den ene dagen og så flytter en av fordelen ut dagen etter. (Har ikke referanse på den uttalelsen, men leste masse om saken da jeg skulle skille meg og kan relatere meg til den anbefalingen med min faglige bakgrunn fra å jobbe med sårbare barn)

I praksis hos oss så fortalte jeg eksmannen at han måtte flytte ut om en måned. Vi fortalte det sammen til sønnen vår dagen etter. Så bodde vi sammen alle tre i en måned. 

Anonymkode: 1ab11...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du snakker med barna når du har bestemt deg 100%, og har såpass mye klart at du har noe konkret å fortelle dem. Du trenger ikke ha alle svar for fremtiden, men du river grunnen bort, så du bør være stødig og ha noe holdfast. Vær også bevisst på at alt du sier er sant, ikke gå i fella å lov gull og grønne skoger med ting som ikke kommer til å skje. Vær ærlig, tydelig, trygg. Ikke avfei følelsene deres, det er lov å si at dette er dritt, men at det kommer til å bli bra til slutt likevel. 

Anonymkode: d1728...dcb

Takk for nyttige råd. Ja, det vil nok bli en total forandring for dem og oss om det blir å skje. Er pga dem jeg enda ikke har klart å bestemt meg. Den utryggheten og det ukjente dem/vi får. Å det at jeg må gå glipp av tid med dem og dem med oss. 

Anonymkode: a6a1d...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Så tidlig som mulig. Det er ikke anbefalt å si det til dem den ene dagen og så flytter en av fordelen ut dagen etter. (Har ikke referanse på den uttalelsen, men leste masse om saken da jeg skulle skille meg og kan relatere meg til den anbefalingen med min faglige bakgrunn fra å jobbe med sårbare barn)

I praksis hos oss så fortalte jeg eksmannen at han måtte flytte ut om en måned. Vi fortalte det sammen til sønnen vår dagen etter. Så bodde vi sammen alle tre i en måned. 

Anonymkode: 1ab11...ed6

Takk for gode råd. 

Ja, det ville tatt en god stund å fått takst på huset, funnet en plass jeg kan bo som jeg forhåpentligvis kan bo helt til barna flytter ut og er voksne. Sett om han ville klart seg alene med huset. 

Grunnen til at jeg enda ikke klarer å bestemme meg er den dårlige samvittigheten for barna og mannen min. Det å skal lage en utrygg hverdag for dem, det å skal se dem mindre og dem se meg/oss mindre. Det å gjøre mannen min dårligere, pappaen deres dårligere. 

Men det stjeler mye energi fra meg nå, kvalme, dårlig nattesøvn, dårlig mage og mye tanker. Redd for å ta et feil valg. Men jeg vet ikke svarene på hvordan det vil bli om jeg forlater han. Ikke bare bare å være den som vil gå heller. 

Har jo hørt at det ikke er bra med skilsmisse for barn. Så ene delen av meg tenker, kanskje jeg bare må bite tennene sammen. Tenke på det som er bra. Men vet ikke om kroppen min klarer det. 

Anonymkode: a6a1d...dcd

[AnonymBruker]

Du har det jo ikke bra i forholdet, du sier du har hørt at det ikke er bra med skilsmisse for barn. Men det er verre for barn å både ha en syk forelder, og i tillegg en som ikke har det bra. 
 

Jeg kvier meg jeg også for å ta samme samtalen, men jeg har bestemt meg, dog er det av andre grunner enn dine. Jeg driver og ordner alt det praktiske på forhånd og har informert mine nærmeste så de er klar til å hjelpe både barna og meg, og tenker å informere barna kort tid etter samtalen er tatt med samboer. 

Anonymkode: 0dae5...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du har det jo ikke bra i forholdet, du sier du har hørt at det ikke er bra med skilsmisse for barn. Men det er verre for barn å både ha en syk forelder, og i tillegg en som ikke har det bra. 
 

Jeg kvier meg jeg også for å ta samme samtalen, men jeg har bestemt meg, dog er det av andre grunner enn dine. Jeg driver og ordner alt det praktiske på forhånd og har informert mine nærmeste så de er klar til å hjelpe både barna og meg, og tenker å informere barna kort tid etter samtalen er tatt med samboer. 

Anonymkode: 0dae5...a11

Noe er bra i forholdet. Jeg vil vite at jeg har gjort alt jeg kan før jeg evnt forlater, slik at det føles bedre for min samvittighet og siden vi har barn. Hvilke praktiske ting gjør du før du forteller din samboer det? Jeg spør deg fordi jeg tenker på hva jeg bør gjøre når jeg har bestemt meg. Tror ikke barna merker så mye av at jeg vil ut av forholdet, men vet jo at barn ser mere enn man tror. Jeg ser litt etter en plass å bo, men ser kun på nett. Jeg drar ikke på visning eller noe sånt, selvom en del av meg kunne tenkt meg det for å kjent på hva jeg følte. Men er redd for rykter. Å tenker litt over hva jeg vil ha og hva han kan få av ting i huset og slikt. Problemet er at jeg ofte tenker på sånt, klarer ikke å legge det bort. Jo mere jeg tenker på det, jo mere symptomer kommer i kroppen min. 

Anonymkode: a6a1d...dcd