Å føle seg som en evig nr 2 i familie sammenheng..

[AnonymBruker]

Har en bror, han er musiker og bor i utlandet. Han er flink, og jeg er veldig stolt av han, men noen ganger føler jeg veldig på det å være nest best.. litt interessant, men bare ikke nok til at folk helst vil snakke med meg. De kan gjerne snakke med meg, men kommer det andre er de raske med å snakke med dem isteden. 

Jeg vet det er barnslig, men jeg klarer liksom ikke bli kvitt følelsen. På konserter han har kommer det mange bort til meg og foreldrene mine for å si hvor flink han er, hvor stolte de må være. Og jeg unner han selvfølgelig alt godt i hele verden. 

Føler meg som en forferdelig søster. Han vet ikke jeg føler det sånn, og jeg stiller opp på konserter så klart. Men føler meg liksom nest.. best..

Andre som føler det sånn? 

Anonymkode: f06b6...fe4

[AnonymBruker]

Uff enda en tråd🎻🎻

Anonymkode: 61c83...5a4

[AnonymBruker]

Ja, min lille nivø på 3 år får mer oppmerksomhet enn meg😭

Anonymkode: 3b83a...6c0

[AnonymBruker]

Det er jo ingen konkurranse? Skulle jeg begynne å rangere meg og søsknene mine etter hvem som er mest populære eller hvem folk snakker mest med? Kunne ikke falle meg inn å tenke sånn.

Anonymkode: dc385...2ad

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det, jeg har også opplevd dette. Jeg kom litt i skyggen av min søster. Ikke så mye å gjøre med. Lag din egen retning og karriere. 

Anonymkode: 2c61e...a77

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg til en viss grad TS. Jeg er en kjedelig søster til et søsken som er dyktig innen noe kreativt og gjør det bra. Men jeg føler meg ikke som nr 2 på den måten. Det er mer at mitt søsken kanskje har turt noe som jeg aldri turte. 

Jeg misunner mitt søsken for å tørre å satse på sin lidenskap, mens jeg valgte noe trygt og ikke hadde selvtillit til å følge min drøm. Og det blir jeg minnet på når mitt søsken gjør det godt. Jeg er også veldig stolt og glad i personen, bare så det er sagt. Men det er en liten sårhet der. Jeg tror det beste er å prøve å ikke tenke så mye på det og fokusere på det man får til selv.

Anonymkode: 938bd...19e

[AnonymBruker]

Greide du å dra på konsertene, TS? Hvordan gikk det? 

Anonymkode: ea207...847

[AnonymBruker]

Alle tror at jeg er min 10 år eldre søster. Både gamle naboer og de litt lengre ut i familien som tanter og søskenbarn...

Anonymkode: 8cf9f...f07

[AnonymBruker]

Trist at folk skal få dårlig selvfølelse fordi noen gratulerer deg med et flink søsken, og spør rundt det…. Skal det være slik at folk ikke skal måtte bli populære eller kjente fordi de skal måtte skåne en søster eller bror? Altså, min bror er litt kjent, og folk snakker til meg om ham, men har da aldri følt at jeg ikke er like god som ham, bare fordi flere vet hvem han er kontra meg?!? Merkelig problemstilling! TS - nyt livet i stedet! 

Anonymkode: 3051f...988

[AnonymBruker]

Jeg også føler det sånn. Har en søster som er utrolig sprudlende, utadvendt og omsorgsfull, mens jeg er introvert, stille og tilbakeholden. Føler meg ofte som nr to, og dette har manifestert seg i resten av livet mitt også. Føler meg ofte som nr 2 i mange situasjoner. Har en kronisk mindreverdighetsfølelse som gjør at jeg unngår mange situasjoner og personer som gir meg denne følelsen. Jeg prøver å jobbe med selvfølelsen. Går på kurs og prøver å bli mer glad i meg selv

Anonymkode: 75176...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Greide du å dra på konsertene, TS? Hvordan gikk det? 

Anonymkode: ea207...847

Jeg gikk på alle konsertene. Det gikk fint heldigvis, han var veldig glad vi kom:) 

Anonymkode: f06b6...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Trist at folk skal få dårlig selvfølelse fordi noen gratulerer deg med et flink søsken, og spør rundt det…. Skal det være slik at folk ikke skal måtte bli populære eller kjente fordi de skal måtte skåne en søster eller bror? Altså, min bror er litt kjent, og folk snakker til meg om ham, men har da aldri følt at jeg ikke er like god som ham, bare fordi flere vet hvem han er kontra meg?!? Merkelig problemstilling! TS - nyt livet i stedet! 

Anonymkode: 3051f...988

Det er jo ikke bare det.. som jeg skrev så er det jo flere ting.. jeg kan være midt i en samtale med tante f eks, så kommer det noen andre og hun bare går.. ekstra merkbart nå etter far ble dement, alltid jeg som må være med han. Ikke at det er så fælt selvfølgelig, men mange dager etter hverandre er veldig krevende. Har vært sånn i mange år, særlig på mors side av familien. 

Vanskelig å forklare følelsen, og jeg skjønner jeg høres latterlig ut.. men det er veldig vondt å ha det sånn. Jeg føler meg bare dum og at jeg er i veien.. at ingen liker meg. 

Anonymkode: f06b6...fe4