Damene med ADHD!

[AnonymBruker]

Da jeg så det var en tråd om damer med ADHD så tenkte jeg at jeg vil lage en tråd fra min side som mann. 
 

Jeg har en samboer med adhd og jeg har jo vært klar over problematikken ang husvask og struktur fra starten og tar mye hensyn til det! Jeg gjør mye for å gjøre hennes hverdag lettere. Vi har to hunder og jeg har en sønn på fra tidligere forhold som vi har 50%.  

Men begynner å kjenne litt på at det blir for mye spesielt etter det siste året hvor jeg har fått egene diagnoser som plager meg mye i hverdagen med smerter og utmattelse  (Sjøgrens, autoimmun hepatitt og fibromyalgi).  Hun har fortalt meg at hun hater når det er rotete for da blir det rot i hode også så jeg prøver jo å holde det så ryddig som mulig til en hver tid. Men kjenner at når hun tar frem sine ting som kan bli stående på kjøkken benken i uker og samtidig så får jeg kommentar på at bilnøkkelen ligger i vinduskarmen i gangen og ikke på kommoden. Forstår ikke helt hvorfor  jeg skal gå rundt på tå for å holde det ryddig når man ikke «er i stand» til det selv. Hun har bodd alene og der var det alltid ryddig og fint. Så jeg syntes det er veldig rart at man plutselig ikke er i stand til å bistå. Og for meg så fremstår det som latskap uten at jeg sier det til hun. Jeg har masse eksempler på at jeg kan ha holdet med vasking av hus, klær osv hele dagen og på kvelden foran tv så kan hun hinte til at hun er tørst eller har lyst på noe og vis jeg svarer med at ”ja det er jo bare å hente det“ så blir det til at hun ikke gidder det. Vi har akkurat flyttet til nytt hus og under ned pakking av det andre så var hun så sliten etter jobb og klarte liksom ikke å pakke noe særlig, men dro ut med venninne på kveld og kom full hjem. I mitt hode så tenker jeg at vis man har energi til det så bør man klare å bistå også. Endte med at jeg pakket ned 90% og vasket ned hele leiligheten alene. 

Som sagt så har vi to hunder som også trenger sitt, der er hun noe flinkere, men hun har aldri vært på tur alene med dem. jeg må med. Det nyeste tilskudde (6mnd) var noe hun ønsket.  Men her kan jeg stå midt i matlaging mens hun maser om at dyrene må ut. Noen ganger svarer jeg ikke på det og forsetter å lage mat som ender i at jeg må avbryte det fordi hun ikke tørr å gå ut med dem fordi det er mørkt. Og noen ganger så sier jeg at det bare er å gå ut med dem og det ender ofte i surmuling. 

Så er det denne 10 åringen, hen har jo AdHD selv og det kjæsjer litt med samboeren i blant. Men i mitt hode så er det hun som er den voksene og burde jo også ha forståelsene for hva han går igjennom? Ofte når vi har han så er hun så sliten og kan ligge i senga hele dagen ( I skrivende stund så er han her hos oss og hun har liggi i sengen siden 1500 i går litt feber vel og merke) men vi snakker 28timer i senga. Er ikke så lenge hvergang men det blir ofte noen timer. 
Skal jeg bare godta det? Er det greit liksom? Hun er flink med barn og flink med hen når hun på en måte gidder. Krever ikke noe av hun annet en at jeg syntes hun skal være mer tilstede. Skjønner at det krasjer i blant og det er helt lov men uansett? 

Jeg sitter ofte med følelsen av at vis jeg ikke tar initiativ (finne på ting, mat, sex og ting som må gjøres) så skjer det ikke. Sexlivet er totalt fraværende og forslagene om ting å finne på blir avslått. 
Så har på en måte gitt opp litt. Har prøvd å ta opp alt sammen både ansikt til ansikt og meldinger. Ansikt til ansikt så får jeg beskjed om at hun ikke vil snakke om det og meldinger så får jeg beskjed om at vi må kunne prate sammen. Men ja det får jo ikke det heller😅 Vi har det mye fint sammen også og jeg har jo lyst til å få dette til å funke (har vært hos terapeut også). Men jeg er tom for energi og rådløs. Og kan ikke forsette med dette uten å miste meg selv i prosessen både på grunn av dette og sykdom som har tatt fra meg mye de siste 2 årene. Har kanskje vært alt for tålmodig, men det er jeg av natur.  
Hvor mye kan man egentlig skylde på ADHD og oppførsel.  For i mine øyne så får hun til ting som hun har lyst til, men alt som er kjedelig og dritt blir vanskelig.  

Anonymkode: bf175...c2b

[AnonymBruker]

Vokst opp med far og søsken med ADHD og har venner med det. Og jeg må innrømme jeg ikke skjønner at folk orker det i samliv. For mitt inntrykk er at diagnosen brukes litt for å slippe unna også. De har energi til seg og sitt, men ikke felles… Orker å trene og dra ut med venner, men må legge seg på sofaen når det skal støvsuges. 

Selv synes jeg vennskap dikteres av diagnosen. De kan ikke ditt pga ADHDen, men ikke datt heller. De klarer ikke holde tidspunkt for avtaler (men rekker ting som virkelig betyr noe for de…). Og som du tar fram bilnøklene dine, mens hennes ting kan stå i ukesvis. 

Hva får du igjen i dette forholder egentlig? Det høres ut som hun har hushjelp og hundelufter, og så stopper det litt der? Er det sånn du ønsker det resten av livet? 

Anonymkode: 3bfa5...3f6

[AnonymBruker]

Adhd eller ikke, du må vurdere om et slikt forhold er verdt det. Man er som man er, ingen forandrer seg noe særlig, så take it or leave it. 

Anonymkode: cb013...d3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vokst opp med far og søsken med ADHD og har venner med det. Og jeg må innrømme jeg ikke skjønner at folk orker det i samliv. For mitt inntrykk er at diagnosen brukes litt for å slippe unna også. De har energi til seg og sitt, men ikke felles… Orker å trene og dra ut med venner, men må legge seg på sofaen når det skal støvsuges. 

Selv synes jeg vennskap dikteres av diagnosen. De kan ikke ditt pga ADHDen, men ikke datt heller. De klarer ikke holde tidspunkt for avtaler (men rekker ting som virkelig betyr noe for de…). Og som du tar fram bilnøklene dine, mens hennes ting kan stå i ukesvis. 

Hva får du igjen i dette forholder egentlig? Det høres ut som hun har hushjelp og hundelufter, og så stopper det litt der? Er det sånn du ønsker det resten av livet? 

Anonymkode: 3bfa5...3f6

Nei det er jo absolutt ikke ønskelig! Men jeg har ikke noe lyst å bare gi opp heller. Vi har kjent hverandre i mange år før vi ble sammen og det ble som det ble fordi man har sett mange gode sider. Men jeg tror at jeg må få i gang en fungerende dialog om alt dette, men det er jo ikke bare bare om det i det heletatt går… Føler det er lite jeg ber om også. 

Anonymkode: bf175...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Adhd eller ikke, du må vurdere om et slikt forhold er verdt det. Man er som man er, ingen forandrer seg noe særlig, så take it or leave it. 

Anonymkode: cb013...d3a

Ja nei det er sant det med modifikasjoner! Men alle kan tilpasse seg litt

Anonymkode: bf175...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor mye kan man egentlig skylde på ADHD og oppførsel.  For i mine øyne så får hun til ting som hun har lyst til, men alt som er kjedelig og dritt blir vanskelig.  

Tror ikke det er ADHD som er problemet hennes, men heller at hun har en holdning til hus, hjem, familie og deg som ikke er bra. Hun tar dere kanskje for gitt, er en unnasluntrer og unnskylder seg selv med at hun har en diagnose. 

Forskjellen mellom å ikke kunne og latskap, er at de som er lat ikke har dårlig samvittighet for å ligge i senga. De rettferdiggjør det for seg selv på en eller annen måte. 

Anonymkode: 465db...6ad

[AnonymBruker]

Tja.. Jeg er har også adhd, og er kvinne. Jeg er vel motsatt av din samboer, men allikevel lik. 

Jeg takler ikke rot fordi det blir rot i hodet. Der er vi lik. Men jeg rydder det også selv. Men! 

Min mann tar de tingene jeg syns er forferdelig kjedelig å ta, f. Eks støvsuging. Jeg fikser det ikke 🙊 jeg blir amper og er jo generelt utålmodig delux... Så han hjelper meg ved å la meg slippe det. Men viktig å ikke utnytte kjæresten sin heller, som jeg blir litt usikker på om kanskje din dame gjør? Hørtes sånn ut.. 

Adhd ER litt sånn at vi "nesten" ikke får til det vi ikke liker. Men bare nesten! Vi klarer som alle andre akkurat det vi må. Hun har kanskje fått noen "slipp-fri - fra - fengsel" - kort av deg, og så bruker hun kanskje alt hun kan for å teste om hun kan slippe unna med mer? 

Jeg skal ikke være skråsikker, men følte det litt. Nå har vi jo bare hørt din side da... 

Håper du ikke lar deg tråkke på. Det er ikke greit med eller uten adhd. Det forklarer nok endel men det skal ikke brukes som unnskyldning. 

Anonymkode: 1ad3a...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De klarer ikke holde tidspunkt for avtaler (men rekker ting som virkelig betyr noe for de…)

Ikke nødvendigvis, gitt. Jeg har kommet for sent til legetime, begravelse, jobb, psykolog-time som jeg valgte tidspunkt for selv(!) ... Hvordan det er mulig? Det spør jeg meg selv om også, hver jævla gang.

 

Ang det med 10åringen med adhd og kræsj med samboeren din  ts, så er det litt paradoksalt, det der. Jeg er i et forhold der begge to har adhd, bare hver sin variant/type. På noen områder forstår vi hverandre godt og klarer å være rause, på andre områder blir det fort mer frustrasjon og kræsj siden vi begge takler den andres symptom/reaksjon dårlig pga våre egne symptomer. Ei anna jeg vet om, med adhd selv og partner med adhd, har sagt det samme; dobbelt med forståelse/glede, men også dobbelt med frustrasjon og kræsj.

Anonymkode: 463f7...51d

[Trolltunge]

Nå er nå vi kvinner med adhd svært ulike. Jeg liker heller ikke rot, men bidrar da virkelig til at det ikke er rot også. Jeg tar også hensyn til min kjære, ved å være innstilt på at prosjekter jeg er opptatt med avsluttes slik at vi får ryddet opp til kvelden og kose oss sammen. På mange måter vil jeg si at det å være bevisst på å ha adhd gjør meg svært bevisst på mine adhd- sider og å ikke la dem ta overhånd slik at jeg blir vanskelig å leve med. Jeg regner imidlertid ikke dette som annet enn at man alltid bør være bevisst på hvordan man er som partner og ovenfor sine nære og kjære generelt. Jeg har veldig lite sans for å bruke noe som unnskyldning for å "slippe sine demoner løs", for jeg ser det slik at alle mennesker må jobbe med å holde selvopptatt egoisme i sjakk. 

Med andre ord ser jeg ikke på adhd som unnskyldning til å oppføre seg ugreit, og mener at du bør ta ting opp klart og tydelig med henne, og sette grenser og krav, selv om hun har adhd. Ingen har egentlig godt av å ikke møte grenser og krav til å oppføre seg ok. Da kan egentlig hva som helst bli en hvilepute og unnskyldning. Mennesker er av natur selvopptatte og egoistiske, og derfor trenger vi at andre ikke godtar selvopptatt og egoistisk oppførsel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Håper du ikke lar deg tråkke på. Det er ikke greit med eller uten adhd. Det forklarer nok endel men det skal ikke brukes som unnskyldning. 

Anonymkode: 1ad3a...1ef

Hun har nok fått en del fri kort ja, nettopp fordi hun blir så sur og sint. Så for husfreden skyld så blir det til at jeg tar alt det kjedelige. Men det resulterer i at jeg ikke har noe energi til overs til de tingene jeg har lyst til. Jeg er ivrig fisker, jeger og friluftsmann og sykdommene i seg selv setter grenser på hva jeg orker av det og når jeg da i tillegg sitter med hovedansvaret med alt som skal gjøres hjemme ( bortsett fra å pynte og sånn for der kommer hun inn) så må jeg velge og det har jeg begynt med i det siste og humøret hennes er deretter…. 
Og ja det er klart man bare hører en side av saken, hadde tenkt å legge til at jeg er ikke noe perfekt selv og vet at jeg har ting for meg som er irriterende, men jeg prøver å eie dem. Men når hun irriterer seg over åssen klesskapet mitt ser ut og det ikke er systematisk som hennes så har jeg grenser for hvor mye jeg skal gidde å ta hensyn til. Hun ser det ikke med mindre hun faktisk åpner min del av skapet. Men det har liksom bare ballet på seg og hun har sagt at det skal bli bedre når ditt og datt, men det blir aldri endring. 
 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ang det med 10åringen med adhd og kræsj med samboeren din  ts, så er det litt paradoksalt, det der. Jeg er i et forhold der begge to har adhd, bare hver sin variant/type. På noen områder forstår vi hverandre godt og klarer å være rause, på andre områder blir det fort mer frustrasjon og kræsj siden vi begge takler den andres symptom/reaksjon dårlig pga våre egne symptomer. Ei anna jeg vet om, med adhd selv og partner med adhd, har sagt det samme; dobbelt med forståelse/glede, men også dobbelt med frustrasjon og kræsj.

Anonymkode: 463f7...51d

Klart at det krasjer i blant og det forstår jeg veldig godt! Men når det krasjer og man plutselig har 2 10 åringer som går vær sin vei for å sitte å furte på alt og alle! Nå har hun runda 31 timer i senga og guttungen har spurt etter hun og jeg har spurt om vil ha middag, men det er så vidt man får respons. Jeg er klar over at følelser er mye kraftigere og intense hos dere med adhd, men gir det fritak for noe som ligner normal oppførsel? 
 

 

Det er klart at jeg syntes det er vanskelig å forstå i blant og gjennom utredelsen til 10 åringen så lært jeg ganske mye. Men det er forsatt en del ting som er vanskelig å forstå når man selv har et hode som vil ha ting gjort uansett hvor vondt og sliten man er. Og tro samboeren har vanskeligheter med å godta at jeg ikke kan stå for alt hele tiden lenger så det er generelt dårlig stemning 
 

 

Anonymkode: bf175...c2b

[AnonymBruker]

Jeg ogsp fungerer bedre alene enn med mann i hus. Nå er det jeg som gjør mest her. Men det var mye lettere å holde orden på bare mitt og ikke for 4stk.

Nei det var ikke 100%ryddig når jeg bodde alene heller. Men det var kun mitt system på alt. Istedenfor å hive fra meg overalt når jeg kommer hjem, har jeg alltid hatt min egen rotestol. Den rydder jeg av og til, det er min plass der jeg finner alt jeg må huske,  det går ganske fint, frem til de andre tenker de skan også bruke min rotestol eller gud forby rydde den.

Når jeg bor alene kan jeg lage litt egne rutiner. Men de andre er jo ikke villige til å bli med på rutinene. Og da blir det kaos. Blir det mye kaos så klarer jeg det ikke. Når jeg ha4 ryddet ett omrpde, får jeg det ikke til å fungere når det er like ille igjen 20minutter etter jeg er ferdig. 

Jeg trenger mye ro. Jeg kan ikke ha det 100% rydfig heller, fordi alt jeg ikke serer et problem for meg og hindrer meg i hverdagen. 

Min mann maser om faste plasser. Jeg har mine faste plasser, men gan bruker ikke de faste plassene. 

Så når jeg har ryddet inni skapene, slik at hver ting har sin plass, og jeg åpner skapet neste gang, så ligger ingenting der det skal. Jeg får ikke plass til det som skal dit, og jeg må enten rydde hele skapet eller slenge det fra meg et annet sted. 

Dere må ha mer faste oppgaver. Å ha oppgaver som flyter over hverandre kommer aldri til å fungere for henne tydeligvis.  Hun mister oversikt over det som må gjøres. 

Anonymkode: 806fd...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere må ha mer faste oppgaver. Å ha oppgaver som flyter over hverandre kommer aldri til å fungere for henne tydeligvis.  Hun mister oversikt over det som må gjøres. 

Anonymkode: 806fd...940

Kjenner igjen en del av det du skriver!

Men der også dukker det opp problemer. Eks: Hun har alltid ønsker å ha alt av tørr varer osv i bokser osv. Det er helt fint og det er jeg med på og vil være med på å vedlikeholde. Problemet er at hun vil at jeg skal gjøre det på hennes måte uten at hun gjør det. Og der faller jeg litt av og kan bli ganske irritert fordi jeg blir ikke med på en sånn plan for min egen del og gidder ikke å stå med det alene. Det er hennes behov og ønske og vi kan godt gjøre det sammen eller om hun vil gjøre det selv.
De gangene hun finner viljen til å gjøre noe så er det ikke hun men vi. Og jeg skriver her som jeg sier til hun at det er koseligere og raskere om vi kan gjøre det sammen eller fordele oppgavene. Om det bare var sånn at alle faktisk gjorde oppgavene sine.

 

Anonymkode: bf175...c2b

[Sparkling_Pink]

Det er vanlig med gjennomføringsproblemer ved ADHD, inklusive at de gøye tingene blir gjort, men ikke de kjedelige.

Et nytt hus betyr i tillegg at hun ikke har noen rutiner i dette huset. Det burde være mulig for dere å få samspill og rydding på plass etterhvert.

Felles mål, hjelpemidler sånn som lister eller lapper som sier hvilke ting som skal stå i hylla og tydelig fordeling av ansvar kan nok vurderes.

Samtidig blir mange med ADHD aldri særlig punktlige av seg. Så lurt å gi fornuftig slæk.

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (1 minutt siden):

Det er vanlig med gjennomføringsproblemer ved ADHD, inklusive at de gøye tingene blir gjort, men ikke de kjedelige.

Et nytt hus betyr i tillegg at hun ikke har noen rutiner i dette huset. Det burde være mulig for dere å få samspill og rydding på plass etterhvert.

Felles mål, hjelpemidler sånn som lister eller lapper som sier hvilke ting som skal stå i hylla og tydelig fordeling av ansvar kan nok vurderes.

Samtidig blir mange med ADHD aldri særlig punktlige av seg. Så lurt å gi fornuftig slæk.

Jo forstår det og er klar over det.. men det må da finnes en grense for hva man skal godta?  Tenker jo at uansett diagnoser så har man vel et eget ansvar for egen trivsel 
 

Jeg må ha lister på ganske mye pga diagnoser så jeg glemmer ofte ting og tang. Lommeboka lå i fuglemateren i dag feks og fant den fordi jeg har liste så kunne følge tilbake til hva jeg hadde gjort i dag😂 Hun andre tar ikke lister så bra. Vi har prøvd og ble enig om fordeling og det endte med at det ble liggende helt til jeg tok det. Vi er ganske ulike for hun sier hun har behov for at det er ryddig og at det er et system, mens jeg klarer meg helt fint personlig om det ikke er fullstendig strøkent og systemer på alt.  Slingringsmonnet her er stort og jeg er absolutt ingen tidsnazi. Men når det blir uker så er man litt forbi slingringsmonnet vel? 
 
Den siste tiden nå så har jeg mer og mer lagt opp til at hun må gjøre litt selv og ser at det ikke er særlig godt motatt. Jeg for kjeft fordi jeg ikke har vært på soverommet å hentet skittentøyet som ligger på gulvet ved siden av sengen på hennes side, alt i kurven er tatt, hengt opp og brettet. Og står klart til å legges i skapet og dette var forje helg. Står der ennå. Har aldri lagt det i skapet for henne, men har vurdert det for når det ikke blir lagt der innen en viss tid så er det skittent igjen og da har hun ikke noe å ha på seg og det blir er rabalder uten like… Onsdagen som var gadd jeg ikke å stå opp så tidlig så hun måtte stå opp og lufte dyra og det gikk bra det, men hun satt på badet i 1,5 timer å ventet på meg for det var -32 ute og 12 varme i stua og tomt for ved. Det ble aldri varmere i stua den dagen. 

Vet jo at hun ikke er så hjelpeløs så hva er grunne til at man liksom ikke klarer? Spesielt nå man også har en partner som både har sagt i fra og prøvd å prate om dette? For meg så virker det som at hun nesten provoserer for at vi skal gjøre det slutt, men på en annen side så virker det som om hun er livredd for å være alene. 
jeg skal være borte i 2 uker nå i februar og da er huset fult av venninner. Også 3 uker på rehabilitering i April og da lurte hun på om jeg kunne ordne pass på hundene mens jeg var borte. 
Så nesten så jeg lurer på åssen hun har klart seg selv før vi ble sammen… 
 

 

Anonymkode: bf175...c2b

[Fjaselina]

ADHD er ingen fribillett til å gjere som ein vil heile tida. Det er rart, det der... Voksne har faktisk hatt nokre år på å trene seg til å gjere dei kjedelige tinga også. 

 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo forstår det og er klar over det.. men det må da finnes en grense for hva man skal godta?  Tenker jo at uansett diagnoser så har man vel et eget ansvar for egen trivsel 
 

Jeg må ha lister på ganske mye pga diagnoser så jeg glemmer ofte ting og tang. Lommeboka lå i fuglemateren i dag feks og fant den fordi jeg har liste så kunne følge tilbake til hva jeg hadde gjort i dag😂 Hun andre tar ikke lister så bra. Vi har prøvd og ble enig om fordeling og det endte med at det ble liggende helt til jeg tok det. Vi er ganske ulike for hun sier hun har behov for at det er ryddig og at det er et system, mens jeg klarer meg helt fint personlig om det ikke er fullstendig strøkent og systemer på alt.  Slingringsmonnet her er stort og jeg er absolutt ingen tidsnazi. Men når det blir uker så er man litt forbi slingringsmonnet vel? 
 
Den siste tiden nå så har jeg mer og mer lagt opp til at hun må gjøre litt selv og ser at det ikke er særlig godt motatt. Jeg for kjeft fordi jeg ikke har vært på soverommet å hentet skittentøyet som ligger på gulvet ved siden av sengen på hennes side, alt i kurven er tatt, hengt opp og brettet. Og står klart til å legges i skapet og dette var forje helg. Står der ennå. Har aldri lagt det i skapet for henne, men har vurdert det for når det ikke blir lagt der innen en viss tid så er det skittent igjen og da har hun ikke noe å ha på seg og det blir er rabalder uten like… Onsdagen som var gadd jeg ikke å stå opp så tidlig så hun måtte stå opp og lufte dyra og det gikk bra det, men hun satt på badet i 1,5 timer å ventet på meg for det var -32 ute og 12 varme i stua og tomt for ved. Det ble aldri varmere i stua den dagen. 

Vet jo at hun ikke er så hjelpeløs så hva er grunne til at man liksom ikke klarer? Spesielt nå man også har en partner som både har sagt i fra og prøvd å prate om dette? For meg så virker det som at hun nesten provoserer for at vi skal gjøre det slutt, men på en annen side så virker det som om hun er livredd for å være alene. 
jeg skal være borte i 2 uker nå i februar og da er huset fult av venninner. Også 3 uker på rehabilitering i April og da lurte hun på om jeg kunne ordne pass på hundene mens jeg var borte. 
Så nesten så jeg lurer på åssen hun har klart seg selv før vi ble sammen… 
 

 

Anonymkode: bf175...c2b

Høres ut som du virkelig må sette krav og grenser her. Kjeft for å ikke plukke opp hennes klær fra gulvet? Hadde min mann bare prøvd seg på det hadde han fått høre hvor vanvittig det var. Og han har sin diagnose han også, men alvorlig talt! 

Jeg er din partner, ikke din støttekontakt! 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Høres ut som du virkelig må sette krav og grenser her. Kjeft for å ikke plukke opp hennes klær fra gulvet? Hadde min mann bare prøvd seg på det hadde han fått høre hvor vanvittig det var. Og han har sin diagnose han også, men alvorlig talt! 

Jeg er din partner, ikke din støttekontakt! 

Ja skjønt jeg må ta en runde på dette. Men nå har det vært sånn her et par år. Og alt startet egentlig med at sexlivet var så og si fraværende og grunnen var at hun trengte mer system og ha det ryddig rundt seg kom vi dem til i parterapi. Også føler jeg at alt har gått en helt annen vei og bare blitt verre. Så redd dette kanskje ikke går den veien man ønsker 

Anonymkode: bf175...c2b

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (21 minutter siden):

ADHD er ingen fribillett til å gjere som ein vil heile tida. Det er rart, det der... Voksne har faktisk hatt nokre år på å trene seg til å gjere dei kjedelige tinga også. 

 

Vi må gjøre ting vi ikke vil hele tiden vi med ADHD også,og vi vet at det er nødvendig. Det er ikke snakk om noen fribilletter, men utfordringer. Ikke gidd engang å kom med at alle har sine ting osv... en diagnose byr på utfordringer som de fleste ikke forstår. Rutiner f.eks. er virkelig vanskelig med ADHD, rett og slett fordi man glemmer de , uten at man selv vet hvorfor. Og man forstår heller ikke etterpå hvordan det kunne skje. 

Anonymkode: 87e04...24f

[AnonymBruker]

Jeg har adhd selv, men kjenner meg ikke igjen i din samboer. Derimot høres hun ut som min mor, som også har diagnosen. Og jeg føler virkelig med deg.

Du bør nok ta en ordentlig prat med henne på et tidspunkt hvor det i utgangspunktet er god stemning. Dere kan jo ikke ha det sånn. 

Anonymkode: f0a02...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner igjen en del av det du skriver!

Men der også dukker det opp problemer. Eks: Hun har alltid ønsker å ha alt av tørr varer osv i bokser osv. Det er helt fint og det er jeg med på og vil være med på å vedlikeholde. Problemet er at hun vil at jeg skal gjøre det på hennes måte uten at hun gjør det. Og der faller jeg litt av og kan bli ganske irritert fordi jeg blir ikke med på en sånn plan for min egen del og gidder ikke å stå med det alene. Det er hennes behov og ønske og vi kan godt gjøre det sammen eller om hun vil gjøre det selv.
De gangene hun finner viljen til å gjøre noe så er det ikke hun men vi. Og jeg skriver her som jeg sier til hun at det er koseligere og raskere om vi kan gjøre det sammen eller fordele oppgavene. Om det bare var sånn at alle faktisk gjorde oppgavene sine.

 

Anonymkode: bf175...c2b

Sammen fungerer jo ikke for henne. Da har hun jo forstyrrelser rundt seg hele tiden..som du skrev, det fungerer best når du drar bort. Så mulig du bør gjøre det på faste tider. Feks dra på teening et pst lvelder i uka, la hun fikse litt da.

Dere skal selvsagt ikke ha tørrvarer i bokser om det er en oppgave hun  ikke har tenkt å gjøre.  Det blir jo bare mer arbeid og mer søl. Men dere kan ha alt annet i bokser. 

Anonymkode: 806fd...940