Når barnet sliter

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 15 år som har en del traumer fra barndommen, men hun har hatt god støtte ifra meg, bonuspappa og mine foreldre, og jeg har koblet inn ulike instanser når det har vært nødvendig. På overflaten er hun sosial, selvstendig og reflektert, og jeg er veldig stolt av henne. Venner og skole har vært utfordrende, men jeg opplever at det sosiale har gått mye bedre de siste årene. De siste årene har hun villet snakket stadig mindre om vanskelige ting med meg, og jeg prøver å finne en god balanse mellom å bry meg og å ikke blande meg for mye. Det siste året har hun gått jevnlig til BUP, så jeg vet at hun går hjelp der, og hun utredes for flere utfordringer. Jeg vil si hun har lav smerteterskel og er veldig redd for smerte, men jeg har ved flere anledninger oppdaget at hun driver med selvskading på håndleddene, og det skremmer meg så veldig. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Er det noen som har noen hode råd? Det med selvskading er for meg så ukjent og skummelt. Jeg prøver å finne på ting med henne, men det er jo ikke særlig gøy å henge med meg, og jeg bruker å si at jeg er glad i henne, jeg prøver å bygge henne opp, og jeg sier at hun alltid kan komme til meg om det er noe. Jeg føler ikke at jeg strekker til for å kunne hjelpe henne, så alle råd og tips tas imot med stor takk.

Anonymkode: 819de...b71

[AnonymBruker]

 Er det noen andre i familien det kan tenkes at hun snakker med? Jeg husker fra egen oppvekst at noen ting var det bare lettere å snakke med noen andre enn foreldrene mine om. En tante, bestemor, faren til ei venninne, helsesøster ... Mamma og pappa ble liksom for nære/tett innpå relasjonsmessig. 

 

Og jeg husker fra et forum for ungdommer for lenge siden, at mange som selvskadet ikke ville si noe til foreldrene av flere grunner. Dels fordi de var redde for at foreldrene skulle bli sinte eller prøve å hindre dem i det, dels fordi de ikke ville at foreldrene skulle bli lei seg. Selvskading er ikke lov å diskutere her, så jeg sier ikke mer om det nå. (Jeg kan evt svare mer på pm hvis du ønsker. Bare si fra her i tråden, så svarer jeg igjen med brukernavn.)

Anonymkode: ce27e...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har en datter på 15 år som har en del traumer fra barndommen, men hun har hatt god støtte ifra meg, bonuspappa og mine foreldre, og jeg har koblet inn ulike instanser når det har vært nødvendig. På overflaten er hun sosial, selvstendig og reflektert, og jeg er veldig stolt av henne. Venner og skole har vært utfordrende, men jeg opplever at det sosiale har gått mye bedre de siste årene. De siste årene har hun villet snakket stadig mindre om vanskelige ting med meg, og jeg prøver å finne en god balanse mellom å bry meg og å ikke blande meg for mye. Det siste året har hun gått jevnlig til BUP, så jeg vet at hun går hjelp der, og hun utredes for flere utfordringer. Jeg vil si hun har lav smerteterskel og er veldig redd for smerte, men jeg har ved flere anledninger oppdaget at hun driver med selvskading på håndleddene, og det skremmer meg så veldig. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Er det noen som har noen hode råd? Det med selvskading er for meg så ukjent og skummelt. Jeg prøver å finne på ting med henne, men det er jo ikke særlig gøy å henge med meg, og jeg bruker å si at jeg er glad i henne, jeg prøver å bygge henne opp, og jeg sier at hun alltid kan komme til meg om det er noe. Jeg føler ikke at jeg strekker til for å kunne hjelpe henne, så alle råd og tips tas imot med stor takk.

Anonymkode: 819de...b71

Det der var meg som 15-16 åring. Selvskading, depresjon, angst, droppet nesten ut av skolen… Gikk på Bup men for min del hjalp det ingenting. Det som ble redningen min til slutt var : legge om kosthold. Spise ren mat (kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, korn, nøtter, meieriprodukter). Kutte ned på ferdigmat, hveteprodukter, sukker, brus osv. 

Fysisk aktivitet, hver dag. Trene, gå på tur, generelt være mye ute i aktivitet. 
 

slutte med p piller (hormonene skapte veldig ubalanse i psyken min). 
 

Kutte ut venner i dårlig miljø, mennesker som dro meg ned (de slet jo med sine ting, og det ble generelt dårlig energi). 
 

Traumene jobbet jeg meg gjennom med psykolog ved siden av, men jeg merket egentlig ingen endring før jeg selv tok tak i eget liv og fokuserte på egen helse.. enklere sagt enn gjort, men noen ganger må man faktisk «ta seg sammen» å gjøre noe for seg selv. Man kan gå til psykologer og snakke så mye man vil med folk, men om man sitter hjemme å dyrker sorgene ellers i døgnet så hjelper det lite hvem man snakker med. 

Anonymkode: be8ab...2bf

[AnonymBruker]

Pass på så hun ikke går inn i «feil miljø» på sosiale medier. På noen plattformer hersker et eget hierarki, der de på toppen har størst og verst arr. Så er det rus. Det legges ut, med film og bilder hvor jentene ligger i sykehus og på legevakta og skryter av overdoser. (TikTok)

Jeg er selv tante til ei som holder på med dette. Ble helt sjokkert når jeg fikk innblikk i alt som legges ut av dette på TikTok. Hvis man først begynner å se noen slike videoer, er plutselig alt som vises på TikTok av slike unge jenter. Ekstremt usunt!

Din datter er ikke der, jeg vil bare advare deg ❤️

Anonymkode: 8aa5c...be3

[AnonymBruker]

Tusen takk for råd og svar!

Anonymkode: 819de...b71