Jeg takler ikke øyekontakt, klemming og slikt noe særlig bra

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har aldri hatt type. Det er flaut å innrømme når man nærmer seg de 30. Det er frustrerende spesielt siden jeg egentlig opplever menn interessert støtt og stadig. På jobb for eksempel kan jeg ofte oppleve det. Vi treffer nye kollegaer og nye mennesker hele tiden, og selv føler jeg at menn er nysgjerrig på meg og ønsker  å være i nærheten av meg.

Begynner å lure på om problemet ligger i at jeg sikkert kan ha et avvisende kroppsspråk ved at jeg sliter med øyekontakt. Får lettere panikk av blikk som blir holdt lengre enn noen sekunder. Tenker tilbake på øyeblikk hvor det kanskje kunne skjedd noe mellom meg og en mann. Hvor det kun er oss to i rommet, han ser mye på meg og kanskje søker øynene mine. Og jeg får hetta av det ved å se mye ned og sånn. Selv om jeg er hyggelig mot han og smiler. Sliter også med å holde klemmer lenge. Jeg ønsker ofte å være i en klem lenge med en mann jeg liker. Men noe i meg får hetta og avslutter klemmen lenge før han. Og jeg lurer på om disse tingene kan være grunnen til at det aldri blir noe kjæreste på meg? Eller ville en mann fortsatt å kjempe hvis han virkelig var intressert i meg?

Anonymkode: ba910...be8

[Maskinfører]

Jeg kan ikke se folk i øya uten og le  

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (5 minutter siden):

Jeg kan ikke se folk i øya uten og le  

Oi. Hvilken diagnose har du?

Anonymkode: a4e48...208

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Oi. Hvilken diagnose har du?

Anonymkode: a4e48...208

Falske mener du ? 

[AnonymBruker]

Ok. Så du har angst og usikkerhet ift nære relasjoner. Du og en drøss andre. 

Kan ordnes hos psykolog, eller du kan eie det og slite med nære relasjoner hele livet. Ikke noe problem. Du kommer ikke til å klare å være i et forhold på en sunn måte hvis ikke du ordner det. 

Anonymkode: 9921f...a20

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (10 minutter siden):

Falske mener du ? 

Nei. Har du ikke blitt diagnostisert?

Anonymkode: a4e48...208

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei. Har du ikke blitt diagnostisert?

Anonymkode: a4e48...208

Joda ADHD Tourette Syndrom vrangforestillinger og mere til det mest merkeligste var at alle diagnosene forsvant så fort jeg ble 18 år da opphørte medisinering kommunale tjenester og det som er (Barnevernsbarn) i dag kjører jeg traktor lastebil gravemaskin og mere til så betaler masse skatt hva som er sant er ikke godt og vite for det var vel  for pengenes skyld jeg fikk alle disse diagnosene ? dette minner litt om gutta på Tolga ? 

Endret 10. februar 2024 av Maskinfører

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (2 minutter siden):

Joda ADHD Tourette Syndrom vrangforestillinger og mere til det mest merkeligste var at alle diagnosene forsvant så fort jeg ble 18 år da opphørte medisinering kommunale tjenester og det som er (Barnevernsbarn) i dag kjører jeg traktor lastebil gravemaskin og mere til så betaler masse skatt hva som er sant er ikke godt og vite for det var vel  for pengenes skyld jeg fikk alle disse diagnosene ? dette minner litt om gutta på Tolga ? 

De opphørte nok ikke nei. Men når du er 18 må du betale medisinen selv. Tar du ikke medisiner?

Anonymkode: a4e48...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De opphørte nok ikke nei. Men når du er 18 må du betale medisinen selv. Tar du ikke medisiner?

Anonymkode: a4e48...208

Slutt å plage andre folk som kommenterer i tråden. Du tar over tråden og får det til å handle om andre og andre ting, og ikke på noen hyggelig måte heller. Svar heller ts om du har noe fornuftig å si. 

Anonymkode: 3939e...cb7

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De opphørte nok ikke nei. Men når du er 18 må du betale medisinen selv. Tar du ikke medisiner?

Anonymkode: a4e48...208

Nei hvorfor skal jeg ta medisiner ? alt er jo falskt jeg har beviser på dette når jeg søkte oppreisning fra kommunen så avviste de alt sammen de innrømmet jo til og med at de hadde påført meg disse diagnosene fordi det ble gitt mere penger i overføringer 

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (21 minutter siden):

Nei hvorfor skal jeg ta medisiner ? alt er jo falskt jeg har beviser på dette når jeg søkte oppreisning fra kommunen så avviste de alt sammen de innrømmet jo til og med at de hadde påført meg disse diagnosene fordi det ble gitt mere penger i overføringer 

Fordi du åpenbart har alvorlige lidelser

Anonymkode: a4e48...208

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Fordi du åpenbart har alvorlige lidelser

Anonymkode: a4e48...208

Nei det har jeg ikke disse diagnosene er kun internt og ikke registrert noe sted dokumenter finnes ikke en gang på helsenorge 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok. Så du har angst og usikkerhet ift nære relasjoner. Du og en drøss andre. 

Kan ordnes hos psykolog, eller du kan eie det og slite med nære relasjoner hele livet. Ikke noe problem. Du kommer ikke til å klare å være i et forhold på en sunn måte hvis ikke du ordner det. 

Anonymkode: 9921f...a20

Jeg mottar allerede psykologhjelp

Ja, er nok litt usikker på nære relasjoner, dvs de som er ukjente nå. Med venner og familie går det bra da..

Anonymkode: ba910...be8

[AnonymBruker]

Vi har alle ting vi må jobbe med. 

Anonymkode: 57251...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg har aldri hatt type. Det er flaut å innrømme når man nærmer seg de 30. Det er frustrerende spesielt siden jeg egentlig opplever menn interessert støtt og stadig. På jobb for eksempel kan jeg ofte oppleve det. Vi treffer nye kollegaer og nye mennesker hele tiden, og selv føler jeg at menn er nysgjerrig på meg og ønsker  å være i nærheten av meg.

Begynner å lure på om problemet ligger i at jeg sikkert kan ha et avvisende kroppsspråk ved at jeg sliter med øyekontakt. Får lettere panikk av blikk som blir holdt lengre enn noen sekunder. Tenker tilbake på øyeblikk hvor det kanskje kunne skjedd noe mellom meg og en mann. Hvor det kun er oss to i rommet, han ser mye på meg og kanskje søker øynene mine. Og jeg får hetta av det ved å se mye ned og sånn. Selv om jeg er hyggelig mot han og smiler. Sliter også med å holde klemmer lenge. Jeg ønsker ofte å være i en klem lenge med en mann jeg liker. Men noe i meg får hetta og avslutter klemmen lenge før han. Og jeg lurer på om disse tingene kan være grunnen til at det aldri blir noe kjæreste på meg? Eller ville en mann fortsatt å kjempe hvis han virkelig var intressert i meg?

Anonymkode: ba910...be8

Slik jeg tolker det, reagerer du på denne måten fordi du innerst inne er redd, så løsningen ville antagelig ha vært å utfordre og overvinne frykt i andre sammenhenger.

Anonymkode: 9888e...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Jeg har aldri hatt type. Det er flaut å innrømme når man nærmer seg de 30. Det er frustrerende spesielt siden jeg egentlig opplever menn interessert støtt og stadig. På jobb for eksempel kan jeg ofte oppleve det. Vi treffer nye kollegaer og nye mennesker hele tiden, og selv føler jeg at menn er nysgjerrig på meg og ønsker  å være i nærheten av meg.

Begynner å lure på om problemet ligger i at jeg sikkert kan ha et avvisende kroppsspråk ved at jeg sliter med øyekontakt. Får lettere panikk av blikk som blir holdt lengre enn noen sekunder. Tenker tilbake på øyeblikk hvor det kanskje kunne skjedd noe mellom meg og en mann. Hvor det kun er oss to i rommet, han ser mye på meg og kanskje søker øynene mine. Og jeg får hetta av det ved å se mye ned og sånn. Selv om jeg er hyggelig mot han og smiler. Sliter også med å holde klemmer lenge. Jeg ønsker ofte å være i en klem lenge med en mann jeg liker. Men noe i meg får hetta og avslutter klemmen lenge før han. Og jeg lurer på om disse tingene kan være grunnen til at det aldri blir noe kjæreste på meg? Eller ville en mann fortsatt å kjempe hvis han virkelig var intressert i meg?

Anonymkode: ba910...be8

Min første tanke da jeg leste dette var at det minner om min datter på 16 som har aspergers. De færreste som møter henne merker noe til det. Men blant annet problemer med å holde øyekontakt og kroppskontakt over tid er noe hun sliter med. Sosiale koder har hun lært seg gjennom å kopiere andre så der merkes lite. Men innimellom kan hun tråkke litt i salaten med setninger og svar som kommer litt feil ut.

Anonymkode: 149a4...d42

[Fant80]

2 hours ago, Maskinfører said:

Jeg kan ikke se folk i øya uten og le  

Meg 100%

Normalt er å møte blikket for å henvise til den man snakker til. Så flakker man rundt omkring med blikket,og møtes igjen inn i mellom. De som nistirrer er psykopater!!! Prøver jeg på det samme,så ender det med latter. Ekstremt unaturlig,og creepy.

Endret 10. februar 2024 av Fant80

[Maskinfører]

Fant80 skrev (Akkurat nå):

Meg 100%

Normalt er å møte blikket for å henvise til man snakker til. Så flakker man rundt omkring med blikket,og møtes igjen inn i mellom. De som nistirrer er psykopater!!! Prøver jeg på det samme,så ender det med latter. Ekstremt unaturlig,og creepy.

Husker jeg var liten gutt og ble holdt fast og med beskjed om å se de inn i øynene og om jeg løy det endte jo med lyving hver gang gangen var jo sånn og du lyvde så lo du jo til slutt skjønte de jo at jeg ikke kunne se dem i øynene så  snakker jeg med noen har jeg funnet en flott teknikk jeg finner ett punkt på veggen og holder øynene der samme med folk med mørke solbriller du aner ikke hvor de titter ble mye latter her også ja det er creepy 

[AnonymBruker]

Tips: Ikke se rett inn i øynene. Se på nesa "T" området.

Anonymkode: 2bf19...eb2