Dumpet som venn

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig mobbet da jeg var barn og trodde jeg aldri skulle få venner. Så begynte jeg på studie, og fant venner på tvers av studiene slik at vi ble en gjeng. Dette er 10 år siden, og vi var tett på hverandre i over 5 år, festet, stilte opp, feiret begivenheter, trente, dro på ferie, studerte, kino, cafe, overnattet, gråt, hjelp med flytting osv. 

Men så ble vi ferdige med studiene og flyttet til der vi fikk jobb innen vårt fagfelt. To av oss måtte langt bort, de tre andre var innen 3 timer for hverandre. De første årene var vi aktive på messenger og snap chat, men så døde det ut uten at jeg egentlig vet når. Ingen stor greie, bare at livet ble travelt og vi vokste fra hverandre.

Folk fikk barn, bryllup og flyttet, og hele gjengen stilte opp med gaver, besøk, feiring og oppmerksomhet. Som om vi fremdeles var en gjeng, ingenting føltes rart med det. Nå skal jeg gifte meg, med en fyr de vet hvem er, og sendte dem en snap-chat av forlovelsesringen for ett år siden.  Fikk gratulasjoner og hjerter. Denne uken sendte jeg invitasjon til alle i gruppa vår på messenger som en "hold the date". 

De fire i gjengen har da snakket, og kommet frem til at de synes det var teit at jeg inviterte dem, siden vi ikke lenger er nære venner. Vi er bare bekjente. De sa det på en ok hyggelig måte altså, men de var veldig tydelige på at jeg ikke lenger er en de anser som nær venn som det var greit å dra i bryllupet til. Er reisevei på ca 4 timer, men jeg står for overnatting for alle gjester som reiser over 3 timer - og jeg kjørte i 6 timer pr vei for å delta i den ene venninnen sin dåp av barn for under 1.5 år siden. Noe som knuser hjertet mitt, Selv om jeg forstår hvor det kommer fra. 

Det som også er veldig vondt er at de fire har nettopp møttes i Oslo for å se på humorshow. Fant det ut i samme slengen. Jeg var ikke invitert. 

Føler meg skikkelig dum og skamfull som i det heletatt inviterte dem. Som at jeg har dårlige sosiale antenner, at vennskapet bare var viktig for meg og at de egentlig bare var hyggelige med meg/taperen. 

Jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe, de ønsker jo ikke å holde kontakten. Men det er så sinnsykt vondt, og jeg får minnene tilbake fra mobbe-tiden selv om dette ikke er mobbing. De ghostet meg ikke engang, bare var ærlige. 

Jeg har ikke svart på den siste meldingen enda, der hvor det står at de snakket i går før showet. Den meldingen ble slettet etterpå..

Anonymkode: a1c0e...77a

[Fighter83]

Høres helt jævlig ut💓

Man må vanne gresset for at det skal holde seg grønt.  Dessverre blir å se hverandre kun 1 gang i året o.l på merkedager osv er ikke godt nok.  Man må snakke sammen, avtale sammenkomster som er morsomme osv tilstadighet for å vanne vennskap. Noen vennskap kan det holde med kontakt 1 gang pr 6 mnd men de fleste vil ha behov for telefonsamtaler, meldinger osv, dele livet sitt og være interessert i de andre tilstadig innimellom treffene man har. Er ikke alltid lett å finne noen der dette går helt lett og kjennes naturlig med dessverre. 

Håper du finner nye venner via egne interesser osv💓

Endret 10. februar 2024 av Fighter83

[Boetica]

Det er ganske vanlig at vennskap renner ut i sanden etter studietiden. Det har jeg opplevd selv, men ikke på en vond måte. Det som er spesielt hos deg er at de andre fire åpenbart fremdeles anser seg som venner, mens bare du er støtt ut i kulden. Det er brutalt. Jeg skjønner godt at du er sjokkert og lei deg. Folk som stolt proklamerer at de er brutalt ærlige, er ofte bare brutale. Her hadde det vært bedre om de diktet opp en unnskyldning for å ikke komme. De kan umulig ha særlig mye empati. 

[Miaiai]

Jeg ville sagt noe, noen ganger trenger man og høre hva sånt gjør noe med noen. Så råder jeg deg til og faktisk forlate messenger og ikke følge dem på Facebook og div. Har du noen venner der du bor nå? 

[AnonymBruker]

Miaiai skrev (27 minutter siden):

Jeg ville sagt noe, noen ganger trenger man og høre hva sånt gjør noe med noen. Så råder jeg deg til og faktisk forlate messenger og ikke følge dem på Facebook og div. Har du noen venner der du bor nå? 

Har bekjente her, men ingen som jeg føler jeg kan kontakte for stort og smått, trene med eller møtes uten at det er noe spesielt som er relatert til arenaen vi møttes om du skjønner. Redd for at det blir rart at jeg tar kontakt, litt for å føle at jeg er desperat. Har en venninne jeg anser som svært god, og vi ringes jevnlig. Men hun bor på en annen kant av landet. Hun kommer i bryllupet, heldigvis. Jeg er veldig glad i henne, men er blitt veldig redd for at hun plutselig ikke er like glad i meg lenger. 

Har forsøkt å få flere venner her en stund, men har ikke lykkes å få en "klikk" med noen egentlig. Med venninnegjengen bare skjedde det. Tror det har noe med at jeg ble mobbet som barn og aldri har følt jeg fortjener venner sådan, så jeg vet liksom ikke hvordan man får det. 

Snakker aldri om mobbingen eller er noe særlig negativ i samtaler, så tror ikke det er belastende å være venn med meg om du skjønner. Men jeg har ikke en karismatisk utstråling heller. Tror jeg er en person folk liker å være rundt, men ikke har noe behov for å skape vennskap med. 

Har de siste 10 årene stått trygt med denne vennegjengen, og følt at vi alltid kommer til å ha hverandre. Men så kom denne hendelsen og jeg kjenner at verdensbildet mitt har blitt litt knust, som om jeg må realitetsorientere meg på nytt for å se om jeg har misforstått andre relasjoner. 

Er litt tøft bare.. Har de lyst å vite om/når jeg blir gravid? Eller vil de helst bare glemme meg? Føler ikke kan spørre dem, blir for sosialt avvikende å skulle definere vennskapet sånn sett. 

Anonymkode: a1c0e...77a

[Maskinfører]

Ja sånt er veldig vondt hadde venner jeg også en gang men jeg fant ut at jeg var en god venn når de trengte penger og sånt når vennskapet var over fant jeg ut av den ene hadde lånt over 40 000,- sånn var den historien de visste jeg alltid satt alene de inviterte aldri for utenom når det var bursdag 

[AnonymBruker]

Takk for svar og støtten alle sammen, 

Litt godt å høre at jeg ikke er uvanlig sår på dette.  Føles ganske jævlig nå, men jeg skal prøve å sørge fra meg i helgen.

Anonymkode: a1c0e...77a

[Miaiai]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svar og støtten alle sammen, 

Litt godt å høre at jeg ikke er uvanlig sår på dette.  Føles ganske jævlig nå, men jeg skal prøve å sørge fra meg i helgen.

Anonymkode: a1c0e...77a

Nei dette er jo vondt for hvem som helst, og spesielt for deg som har opplevd det du har gjort. Men ikke la det bruke selv om du har opplevd vonde ting før, det er ikke deg det er noe galt med, men dem. Det er lov og ta avstand mest for og beskytte seg selv. Jeg har nå i voksne alder klart og sile ut kutte ut venner som ikke er bra for meg, jeg har 2 venner igjen. Hun ene så er det littt kontakt nå og da, veldig koselig når vi treffes. Mens hun ene er veldig god venn, men vi bor ikke i samme by lengre. Men kan snakkes og ha det veldig koselig, høres litt ut som hun du har som også bor langt unna deg. 
kan du sjekke opp om det er noe i kommuen du bor som har noe samlingsted? Melde deg inn i røde kors feks, vet flere som har begynt der er der pga ensomhet og vanskelig for og finne venner og tilpass. Hva med støttekontakt? Vi er ofte så redd for og være alene at vi heller holder på venner som plutselig gjør sånne ting som du har opplevd, eller som overkjører oss helt. Men man får det faktisk bedre om man setter grenser for seg selv. Mulig det er tid for deg og kutte ut den gamle gjengen, jeg synes dem har tråkket over en strek her. Og man har det i lengden bedre av og distansere seg fra sånne menneskers ❤️

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at vennskap endrer seg etter studietiden, spesielt når man bor langt fra hverandre. Men klart det er vondt å føle seg ekskludert fra det man trodde man var en del av. Tror jeg hadde svart noe på den meldingen, ala "oi, visste ikke at jeg var droppet som venn, det var jo litt av en beskjed å få. Da regner jeg med det er avbud fra dere alle, så takk for den tilbakemeldingen"

Anonymkode: 6b4b3...ee4